Universitetet i Oslo må halda fram med å vera den fremste forsvararen for prinsippa om eit liberalt velferdssamfunn basert på ytringsfridom, akademisk fridom, pressefridom, respekt for menneskerettane og likeverd og lik behandling av alle som bur i landet uavhengig av kulturell bakgrunn, språk og kjønn.
Me er overtydde om at Universitetet i Oslo vil mista ei brei kontaktflate og mange trufaste venner, om dei ikkje lenger får Uniforums papirutgåve som kontaktorgan og som ei bodstikke om det som skjer på Universitetet i Oslo.
Det er heilt på sin plass at det blir offentleg kjent kor stor fallskjerm tidlegare universitetsdirektør Kjell Stahl fekk, no over 20 år etterpå.
Uniforum vil oppfordra alle sine lesarar til å ta med seg slekt og venner til Blindern og Chateau Neuf den 21. mai, på jubileumsårets første idéfestival.
For forskings-Noreg og for Universitetet i Oslo er det viktig at det finst attraktive, men vanskelege mål som forskarar kan ha ambisjonar om å nå i fellesskap med andre.
Me trur det vil vera ein fordel for forskingsmiljøa ved UiO om fleire av dei yngre og lovande forskarane blir hanka inn i faste stillingar, før dei blir rekrutterte til konkurrerande universitet.
Ingen tar no til orde for at UiO må byggja ned kompetansen i Midtausten-kunnskap og heller bruka pengane på meir nyttig forsking som kan vera til meir gagn for samfunnet.
Alle må ta eit ansvar for at konfliktar må bli tatt opp og bli løyste straks dei dukkar opp. Det må to kostbare rundar i retten ha lært leiarar ved Universitetet i Oslo.
Når det ikkje var mogleg å få ein naturleg samarbeidspartnar med på laget, synest me det er rett at Universitetet i Oslo viser at det tar språkopplæringa på alvor og opprettar eit språksenter på eiga hand.
Jubileumsåret 2011 må vera det perfekte året for å markera tre av dei verdskjende forskarane som har sett Universitetet i Oslo på kartet.
Om ikkje det er mogleg å be om meir, så kunne Teknisk avdeling kanskje ha gjort eit unntak for internhusleiga i jubileumsåret 2011. Då er jo målet at det skal vera masse liv og aktivitetar på Blindern og på resten av universitetsområdet.
No har bruken av mellombelse stillingar blitt kartlagt. Difor er det viktig at det blir innført ordningar som gjer at både arbeidstakar og arbeidsgjevar kan planleggja framtida, og at det blir eit balansepunkt mellom økonomisk tryggleik og naudsynt fleksibilitet hos begge partar.
For Universitetet i Oslo er det grunn til å vera stolt over at fredsprisvinnar Liu Xiaobo var på eit lengre studieopphald her i 1988. Det er lov å håpa at han fekk ein del av inspirasjonen til å kjempa for menneskerettane og ytringsfridomen i Kina, då han var i Oslo.
Det er ingen grunn til å krisemaksimera situasjonen for universiteta og høgskulane i Noreg, samanlikna med situasjonen i land som me gjerne likar å samanlikna oss med, som til dømes Storbritannia og USA.
Dei språklege retningslinjene viser at Universitetet i Oslo no ynskjer å vera på offensiven i utforminga av ein språkpolitikk for framtida.
Det tener ikkje universitetet om administrasjonen og dei vitskaplege tilsette står i skyttargravene og skjeller kvarandre ut. Begge partar må visa at dei respekterer dei andre sine arbeidsoppgåver som like verdifulle som det dei sjølve driv på med.
Universitetet i Oslo er blitt saksøkt av to personar som meiner dei har krav på fast stilling etter stipendiatperioden. Dette er eit meiningslaust krav, og me forstår godt at UiO protesterer.
Dagens rektorat lovde at UiO skulle bli endå meir synlege i media om dei fekk styra universitetet. Nesten eitt år etter ser det ut til at dei har lykkast med det.
Eit nytt Kulturhistorisk museum blir truleg bygd på Bygdøy. Det er klart etter at dei siste analysane av trafikken og av sikringa av vikingskipa viser at det let seg gjera. Me meiner at det er den beste løysinga både for vikingskipa, for publikum, for Universitetet i Oslo og for Oslo by.
Nokre fagmiljø ser ut til å tru at satsinga på internasjonalisering vil seia at det er fritt fram å annonsera ledige stillingar på engelsk i norske aviser. Dette er misforstått internasjonalisering.
Programserien ”Hjernevask” har på godt og vond fått fart på forskingsdebatten i Noreg. Og då handlar det ikkje om pengar, men om forholdet mellom ulike forskingsdisiplinar. Dermed har Eia-debatten gitt opphavsmannen Harald Eia ein plass i ”forskingshistoria”.
I Noreg er akademisk fridom blitt lovfesta. Også i USA og i dei fleste andre demokratiske land er det berebjelken i rettane til alle vitskaplege tilsette.Uniforum meiner det også bør inn som ein kategori i dei internasjonale rangeringane av universiteta.
Jusstudentane skal ha honnør for at dei set menneskerettane i Iran på dagsordenen igjen. Det viser at det internasjonale engasjementet absolutt lever mellom dagens studentar.
Behovet for formidling blir i stor grad underkommunisert i utkastet til Strategisk plan 2010-2020. I endå større grad blir innovasjon overkommunisert.
Samarbeidsproblema kan i verste høve ha gått ut over i kva grad rektoratet hadde høve til å markera Universitetet i Oslos interesser overfor dei løyvande styresmaktene og i samfunnsdebatten.