KRONIKK: Studenters rett på akademisk ytringsfrihet

Jeg håper institusjonene kan bli enda flinkere på å legge til rette for studentenes frihet og trygghet til å snakke, skrive, lytte, utfordre og lære.

BURDE VÆRE EN SELVFØLGE: Studentenes medvirkning i akademia bør være like selvsagt som individenes medvirkning i demokratiet, skriver Magnus Dybdahl.

Foto: NSO/ Skjalg Bøhmer Vold

I dag har ekspertgruppa for akademisk ytringsfrihet lagt fram sin rapport for Kunnskapsdepartementet. Som student har jeg vært særlig opptatt av at studenter er fullverdige medlemmer av det akademiske fellesskapet, og at vår medvirkning og akademiske ytringsfrihet bidrar i utviklingen av institusjonene.

1 av 3 studenter er redde for å si hva de mener av frykt for negative reaksjoner, viser en undersøkelse fra Universitas og Norsk studentorganisasjon. Slik kan det ikke være. Akademia bør dyrke meningsmangfoldet, også for meninger vi er uenige med. Å utfordre og stille kritiske spørsmål er noen av ferdighetene vi skal tilegne oss i utdanningen, da bør vi kunne bruke de ferdighetene også der vi utdannes.

Jeg håper institusjonene kan bli enda flinkere på å legge til rette for studentenes frihet og trygghet til å snakke, skrive, lytte, utfordre og lære. En student som ønsker å fremme problemer, teorier og synspunkter, skal ha en mulighet til å bli hørt - og til å bli konfrontert med spørsmål, motargumenter og kritikk.

I rapporten kommer utvalget med et utkast på en erklæring om akademisk ytringsfrihet som kan tilpasses den enkelte institusjon. Her oppfordrer vi blant annet til å engasjere ansatte og studenter i fri diskusjon om kontroversielle akademiske spørsmål og gi dem trening i kritisk vurdering av ulike synspunkter, inkludert ens egne. Slik kompetanse vil forhåpentligvis dyrke meningsmangfoldet og legge opp til at den akademiske friheten får blomstre.

Utvalget foreslår å styrke og tydeliggjøre studentenes rett til akademisk frihet og ytringsfrihet. Foreslåtte endringer i universitets- og høyskoleloven § 1-5 tydeliggjør det institusjonelle ansvaret for studenters akademiske frihet, og presiserer at dette ansvaret innebærer å sørge for opplæring i og forutsetninger for at studenter kan utøve akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet. Vi mener at de som utøver akademisk frihet, også studenter, skal fremmes og vernes av institusjonene.

God kunnskap om ytringsfrihet som forutsetning for sannhetssøken, er også viktig for at studenter skal kunne medvirke ved utdanningsinstitusjonene. De må oppfordres til fritt å ytre seg og bidra til dette fellesskapet. Dette må de kunne gjøre uten å bli sett på som en trussel mot den akademiske friheten og urettmessig beskyldt for “kanselleringskultur.” Studentprotester mot kontroversielle foredragsholdere eller forelesere er i utgangspunktet en viktig del av studentenes ytringsfrihet. Hvis protestene derimot ikke har som mål å bare gi uttrykk for motstemmer, men å utestenge synspunkter eller hindre reell meningsbrytning, kan de være mindre egnet til å bidra til akademisk ytringsfrihet.

Studentenes medvirkning i akademia bør være like selvsagt som individenes medvirkning i demokratiet. Studentene har en lovfestet rett gjennom universitets- og høgskoleloven til å påvirke utdanninga si, så det er synd hvis forsøk på å gjøre nettopp det blir sett på som uønsket innblanding i ansattes akademiske frihet. Fremfor en kultur der studenter og vitenskapelig ansatte settes opp mot hverandre, bør man spørre seg hva man kan gjøre for å dyrke frem en ytringskultur hvor studenter og forelesere kan ha en løpende konstruktiv dialog om innholdet i utdanningene.

Emneord: Studentforhold, Akademisk frihet, Menneskerettigheter Av Magnus Dybdahl, fag- og forskningspolitisk ansvarlig, Norsk studentorganisasjon. Utvalgsmedlem i Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet
Publisert 30. mars 2022 12:00 - Sist endra 30. mars 2022 13:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere