KRONIKK: Hva jeg vil gjøre hvis jeg blir dekan ved Det medisinske fakultet

– Nå er tiden kommet for å prøve ut nye læringsformer som involverer og engasjerer. Jeg vil ha en sterkere kobling mellom utdanning og forskning for å vekke nysgjerrighet og kreativitet og for å fremme læring.

Portrett av ein mann

DESENTRALISERtE STUDIETILBUD: – Vi skal bygge fremtidens helseutdanninger i samarbeid med universitetssykehusene og etablere desentraliserte studietilbud; i første omgang sammen med UiO Campus Sør., lover dekankandidat Jens Petter Berg ved Det medisinske fakultet på  UiO. Her står han på Rambergstranda i Lofoten. 

Foto: Jens Petter Berg

Som dekan vil jeg sammen med studenter og ansatte fremme læring ved å utvikle nyskapende og bærekraftige helseutdanninger. Jeg vil tilpasse ph.d.-programmets opptak, avslutning og format til tid for gjennomføring og krav til kvalitet og fremme god forskningskultur ved å etablere nye arenaer for forskning og forskerutdanning.

[Mer om valgplattformen finner du via denne lenken. (lastes ned via iCloud/red.merk.)]

For ca fire år siden spurte dekan Ivar Gladhaug meg om jeg ville bli med i hans team som forskningsdekan. Det har vært en tid preget av uventede utfordringer, men med utfordringene kom det også viktige erfaringer. Jeg har aldri angret på at jeg påtok meg oppgaven.

Jeg har vært interessert i forskning helt siden jeg i 1983 tilbrakte en sommerferie i medisinstudiet på Radiumhospitalet for å dyrke celler i kultur. Etter hvert har også forskningsbasert utdanning blitt en hovedinteresse.

Som veileder og forsker og etter hvert som professor i klinisk biokjemi siden 2007 har jeg hatt fornøyelsen av å undervise både i form av forelesninger, sammen med klinikere i klinikker og seminarer og på laboratoriekurs. Gleden av å arbeide tett på undervisning og forskning sammen med studenter, forskere og teknisk og administrativt ansatte ved fakultetet er min viktigste motivasjon og inspirasjon for å stille i høstens dekanvalg. I tillegg kommer fellesskapet og tryggheten som jeg vil få med et svært kompetent team i form av Tom Hemming Karlsen, Elin Olaug Rosvold, Stine Marie Ulven og Eivind Engebretsen. Sammen vil vi dekke store deler av den brede porteføljen og mangfoldet av undervisning, forskning, innovasjon og formidling som foregår på fakultetet.

Pandemien har vært en krevende tid for alle

I samtale med studenter har jeg merket meg at mange synes at de ikke blir sett og at studiet kan være en stressende tilværelse hvor det er vanskelig å tolke læringsmålene. Men jeg har også sett studenter som på imponerende vis engasjerer seg i forskerlinjen og med prosjekter i fakultetets Senter for bærekraft i helseutdanningene. Pandemien har vært en krevende tid for alle. Studenter, lærere og administrasjon har gjort en formidabel innsats for å tilpasse seg en stadig skiftende og vanskelig situasjon. Ved fakultetet har vi gjort vårt beste for å legge til rette for en trygg læringsarena av høy kvalitet. Sammen har vi på kort tid gjennomført en digital reform i et omfang vi ikke hadde planlagt for.

Nå er tiden kommet for å prøve ut nye læringsformer som involverer og engasjerer. Jeg vil ha en sterkere kobling mellom utdanning og forskning for å vekke nysgjerrighet og kreativitet og for å fremme læring. Vi skal også oppmuntre til å gi konstruktive tilbakemeldinger for å styrke læringen. Innføringen av de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagene (RETHOS) skal vi bruke til å fornye og forbedre helseutdanningene.

Jeg vil legge til rette for at studenter kan hospitere ved institusjoner i lavinntektsland

Bærekraft i helseutdanningene og global helse skal settes høyt på dagsordenen. Jeg vil legge til rette for at studenter kan hospitere ved institusjoner i lavinntektsland og at prosjektoppgaver kan skrives på basis av og under slike opphold. Senter for global helse og Senter for bærekraft i helseutdanningene vil få sentrale roller i utformingen av hospiteringer, pedagogiske kurs, læringsmateriell og honours-programmer for å nå disse målene.

Vi skal bygge fremtidens helseutdanninger i samarbeid med universitetssykehusene og etablere desentraliserte studietilbud; i første omgang sammen med UiO Campus Sør. Det er lagt ned et stort arbeid de siste årene for å få forutsigbare rammer og avtaler med sykehusene i regionen. Dette skal vi nå bygge videre på slik at fakultetet raskt kan svare på kommende krav om å utdanne flere leger.

Det er sagt at ingen har det så travelt som en død laks. De vet kanskje ikke hvilket tidspress en ph.d.-kandidat står overfor. Jeg vil gå nøye gjennom de tidskritiske fasene i forbindelse med opptak og avslutning av en ph.d. for å forenkle og gjøre prosessene raskere og mer smidige samtidig som vi opprettholder kvalitet og ivaretar lover og regler. Fakultetet må legge innsats og midler i å digitalisere skjemaer som må gjøres mer intuitive og selvforklarende for å sikre at best mulig informasjon kommer frem på riktig måte.

Jeg vil ta initiativ til å tenke på nytt hvordan fakultetet formulerer krav til en avhandling og hva den skal inneholde. Måtene vi forsker på forandrer seg. Jeg vil forsikre meg om at kravene som fakultetet stiller til en avhandling gir rom for ulike måter å forske på samtidig som kvalitetskrav og mulighet for å bedømme kandidatens selvstendige bidrag ivaretas. Dette er et langsiktig arbeid hvor jeg vil innhente råd fra fakultetets forskere, veiledere og ph.d.-kandidater.

Tiden er inne til å inkludere yngre forskere og forskningsledere i utdanningsprogrammene

Det er et mål for meg at fakultetet etablerer praksisfellesskap for forskning, forskerutdanning og læring, i form av klinisk akademiske grupper – KAG’er, innen bestemte tema som for eksempel hjertesykdommer eller mental helse. KAG’ene skal være knutepunkter for forskningsgrupper innen grunnforskning, translasjonell og klinisk forskning hvor også allmennmedisin og samfunnsmedisin inkluderes. En hovedoppgave til KAG’ene er å fremme god forskningskultur ved å lære av hverandres beste praksis. KAG’ene skal være en arena hvor yngre forskningsledere og veiledere kan ta opp og diskutere dilemmaer innen veiledning, forskningsledelse og forskningsetikk. KAG’ene skal sørge for et tematisk fellesskap og inkludere forskerlinjestudenter, ph.d.-kandidater, postdoktorer, forskere og nye og mer erfarne prosjektledere på tvers av institutter og avdelinger.

Det medisinske fakultet som har flere enn 1300 ph.d.-kandidater og antakelig et like stort antall veiledere er i en unik posisjon til å løfte forskerutdanning og forskningskultur til et nytt nivå gjennom KAG’er. Postdoktorprogrammet er en suksess og blir vist til som et fremragende tiltak for å fremme karriereveiledning. Tiden er inne til å inkludere yngre forskere og forskningsledere i utdanningsprogrammene.

Sommerferien som student på Institutt for kreftforskning førte meg inn i et løp som etter hvert, og via en del omveier, resulterte i doktorgrad, et professorat, et sterkt engasjement for undervisning og læring og en grunnleggende nysgjerrighet på hvordan vi gjør hverandre gode. Mitt team og jeg har laget et program som beskriver målene vi har for Det medisinske fakultet for den neste fireårsperioden. Vi vil engasjere og involvere studenter og medarbeidere slik at vi skaper bærekraftige helseutdanninger basert på langsiktig forskning.

Vi vil at fakultetet skal være en tydelig samarbeidspartner og aktør som arbeider for å løse de store samfunnsutfordringene. Vi skal ha en nyskapende, inkluderende og mangfoldig organisasjon som tar best mulig vare på de ansatte. Vi skal feire når våre medarbeidere lykkes, og gjennom læring skal vi hele tiden trenes i å bli bedre.

• Les også: Jens Petter Berg ønsker å bli dekan på Det medisinske fakultet

Emneord: Medisin, Dekanvalg Av Jens Petter Berg, dekankandidat ved Det medisinske fakultet
Publisert 16. juni 2022 14:52 - Sist endra 16. juni 2022 14:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere