DEBATT: Universitetet i Oslo tar klimautfordringen

Vi skal forbedre vår praksis med resirkulering og innkjøp, og vi foreslår også å ta betaling for parkering og lading av privatbil på campus, skriver viserektor Mette Halskov Hansen ved Universitetet i Oslo. Hun viser til UiOs helhetlige klima- og miljøstrategi.

Portrett av en kvinne med briller

BÆREKRAFTSDIDAKTIKK: Vi foreslår å opprette flere honours-tillegg innen klima, miljø og bærekraft, og å gjøre bærekraftdidaktikk til et tema i vår pedagogiske utdanning, skriver viserektor Mette Halskov Hansen. (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

I går kom delrapport 2 fra FNs klimapanel. Den setter blant annet fingeren på behovet for klimarettferdighet og klimarobust utvikling. Og det haster! Universitetet i Oslo svarer med en ny og helhetlig klima- og miljøstrategi som skal prege alt vi gjør – fra utdanning og forskning til innovasjon, formidling og drift.

Gårsdagens rapport fra FNs klimapanel (miljodirektoratet.no) er den andre av tre delrapporter som hører inn under arbeidet med sjette hovedrapport fra FNs klimapanel. Delrapport 2 tar for seg klimaendringenes konsekvenser for økosystemer, samfunn og mennesker. Den handler også om etikk og rettferdig omstilling, og om den ofte oversette urfolks- og praksisbaserte klimakunnskapen. Den peker på risiko og på løsninger.

Det haster å iverksette tiltak

Heller ikke denne rapporten etterlater noen tvil: Dersom vi skal klare å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, haster det med å iverksette tiltak som monner. Hver enkelt av oss må bidra, og samfunnet som helhet må legge til rette for at vi skal kunne endre kurs. Dette gjelder selvsagt også Universitetet i Oslo. UNESCOs nylig publiserte rapport Knowledge-driven actions: transforming higher education for global sustainabilty (unesco.org) fremhever da også universitetenes unike rolle som pådrivere for den forskning og utdanning som trengs for å nå FNs bærekraftmål.

Mer enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – har deltatt i arbeidet med Klimapanelets sjette hovedrapport. Universitetet i Oslo stiller med en av hovedforfatterne på delrapport 2 (professor Nils Chr. Stenseth (nrk.no) fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet), vi er representert med en av forfatterne på delrapport 3 som kommer i april (Elin Lerum Boasson fra Institutt for statsvitenskap), og vi hadde bidragsytere til den første delrapporten som kom i august i fjor (Trude Storelvmo og Terje Koren Berntsen ved Institutt for geofag) – i tillegg til tidligere hovedrapporter.

Vi er stolte over å ha ansatte som bidrar til det viktige forskningsmessige grunnlaget for å løse vår tids store utfordring.

Skal styrke UiOs klima- og bærekraftarbeid

Universitetet i Oslo har internasjonalt ledende forskning om klima og miljø innen en lang rekke fag, fakulteter og sentre – fra humaniora og samfunnsfag til naturvitenskap og medisin. Vi tilbyr forskningsbasert undervisning relatert til klima, miljø og bærekraft på alle nivåer. I tillegg jobber vi systematisk med grønn drift – blant annet ble investeringene våre fossilfrie i 2019.

Men vi skal gjøre mer. Vår tiårige Strategi 2030 (uio.no) sier at  «Verden står overfor utfordringer som vil kreve innsats fra hele det globale samfunnet. Klimakrisen står fram som vår tids største utfordring, og UiO skal ta ansvar for å bidra til løsninger gjennom vårt samfunnsoppdrag: å utdanne høyt kvalifiserte studenter, drive langsiktig grunnleggende forskning og arbeide for at kunnskap tas i bruk.»

I 2019 besluttet Universitetsstyret derfor at det skulle lages en helhetlig klima- og miljøstrategi for UiO. Den ble vedtatt av styret 8. februar i år.

Klima- og miljøstrategien er i tråd med FNs bærekraftagenda og tar utgangspunkt i det som handler om klima og miljø, i bred forstand. Målet er at den skal styrke bærekraftarbeidet vårt kvalitativt på en måte som sikrer de grunnleggende målene om å fremme uavhengig og langsiktig forskning, samt utdanne faglig sterke, selvstendige, kritisk tenkende studenter som også er seg bevisst sitt samfunnsansvar.

En egen tiltaksplan er på vei

Den nye strategien er helhetlig og ambisiøs. Den kan ikke ende som en bunke papir i en skuff, men må følges opp med konkrete tiltak. Dette arbeidet er i gang, og i likhet med selve strategien vil tiltaksplanen bli forankret blant ansatte og studenter, blant annet gjennom åpen høringsprosess og et debattmøte på Klimahuset den 22. mars fra kl. 15-16.30.

En rekke tiltak blir knyttet til hvert delmål i strategien. Vi foreslår å opprette flere honours-tillegg innen klima, miljø og bærekraft, og å gjøre bærekraftdidaktikk til et tema i vår pedagogiske utdanning. Noe av det første som skal skje er å sikre tydelig og lett tilgjengelig informasjon på nett om våre studietilbud innen klima, miljø og bærekraft. Vi skal bygge etter- og videreutdanning rundt disse temaene, og vi skal utvikle støtteordning for radikalt tverrfaglig forskning innen bærekraft. Vi skal forbedre vår praksis med resirkulering og innkjøp, og vi foreslår også å ta betaling for parkering og lading av privatbil på campus.

Dette er bare noen få eksempler, og vi ser frem til innspill og diskusjon om disse!

(Dette innlegget ble først publisert i Rektorbloggen

Emneord: Klima. Miljøpolitikk, Universitetspolitikk Av Mette Halskov Hansen, viserektor for klima og miljø og tverrfaglighet på UiO
Publisert 1. mars 2022 16:28 - Sist endra 1. mars 2022 16:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere