DEBATT: Vitenskapens kår på et byråkratisert universitet

En eventuell nyvalgt rektor på UiO vil få presserende utfordringer i sitt forsvar av den faglige kvaliteten. Mestring av byråkratiseringa vil bli den viktigste interne oppgaven, skriver Arnved Nedkvitne i dette innlegget.

En mann med briller sitter på lesesalen

IKKE FORSVAR AV EGET REVIR: Spenninga som universitetsforskere kommer i til universitetsadministrasjonen skyldes ikke forsvar av eget revier, men manglende rammebetingelser for å virkeliggjøre universitetets samfunnsoppgave, skriver Arnved Nedkvitne. 

Foto: Ola Sæther

I en kronikk i Uniforum 14.01.2021 beskrev professor Johanne Sundby på Det medisinske fakultet problemer knyttet til tverrfaglig arbeid med smittespredning ved pandemier på UiO.

 

 «Vi har fremdeles en lang vei å gå når det gjelder å samhandle i forskning. Vi er fremdeles delt opp … etter de gamle skillelinjene, som ofte handler om metodiske og tematiske avgrensninger. Hvis vi forsøker å jobbe virkelig tverrfaglig, møter vi økonomiske og strukturelle barrierer… Hvis jeg påtar meg veilederoppgaver på et annet fakultet, får jeg ikke uttelling for tiden jeg bruker.»

 

Sundby tror likevel at når de styrende innser at skarpe faggrenser hindrer viktig forskning, så vil de rette på forholdene. Det er jeg ikke overbevist om. Universitetsadministrasjonen har som prioritert mål å sikre egen kontroll, samtidig som de vil gjøre jobben enkel for seg selv.

For ca 20 år siden veiledet undertegnede en masterstudent som ville forsøke å vinne ny kunnskap om norske handelsskip på 11-1200-tallet ved å kombinere bevart skriftlig og utgravd arkeologisk materiale. Vi kontaktet en arkeolog ansatt ved et annet universitet. Han mente også at det kunne gi nye resultater og var villig til å fungere som biveileder med utgangspunkt i det arkeologiske materialet.

Det var før jeg hadde snakket med Historie-instituttet ved UiO. De fortalte at masteroppgaven måtte være registrert ved ett institutt og bare det instituttet og veilederen der kunne få uttelling for utført arbeid. Vi to veiledere kunne uten problemer bli enige om en fordeling av godtgjørelsene, men det ble ikke godtatt. Vi ga til slutt opp prosjektet. Det er byråkratenes jobb å skape de rammebetingelsene ny forskning krever, og det er grenser for hvor mye energi en professor kan bruke på å krangle med byråkrater.

Spenninga som universitetsforskere kommer i til universitetsadministrasjonen skyldes ikke forsvar av eget revier, men manglende rammebetingelser for å virkeliggjøre universitetets samfunnsoppgave. En eventuell nyvalgt rektor på UiO vil få presserende utfordringer i sitt forsvar av den faglige kvaliteten. Mestring av byråkratiseringa vil bli den viktigste interne oppgaven. For at så skal skje må vitenskapelig ansatte gis reell universitetspolitisk innflytelse.

 

 

Emneord: Universitetspolitikk Av tidligere professor Arnved Nedkvitne
Publisert 25. jan. 2021 04:30 - Sist endra 25. jan. 2021 14:37

Konspirasjonsteori underbygd av anekdotisk "forskning". 

Erland Nettum - 25. jan. 2021 12:28

Erland Nettum; Hvordan kan du fremme påstand om "konsperasjonsteori" vedrørende et innlegg som tar utgangspunkt i en konkret situasjon? Hvilken holdning til professor Emeritus Nedkvitne utviser du her?  Uniforum har flere innlegg fra akademikere og lærde som opplever sprik mellom det administrative/ byråkratiske nivået på den ene siden og fagprofesjonelle/forskere på den annen. Striden omhandler faglige, politiske så vel som praktiske spørsmål.  Her er et annet innlegg fra nylig, forfattet av medisinprofessor Johanne Sundby:  https://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2019/okende-byrakratisering---en-fare-for-forskningen.html

Mvh. Heidi Thorp Stakset

 

heist@webid.uio.no - 25. jan. 2021 15:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere