KRONIKK: Ord og begreper til besvær

De nye programmene vi må forholde oss til har navn det er nesten umulig å huske, fordi de ikke har navn som knytter noen assosiasjon til funksjonen. Inspera? Fronter. Canvas. Cristin, Zoom, Teams. Fyll på, fyll på.

Portrett av en kvinne

Å DESIGNE NAVN: Vi vet jo at man kan leve av å ha gått på kreativ markedsføringsskole og få i oppdrag å designe navn, Vy, Yr, Vyr Ryr, Myr, Rema Rimi, Kiwi….…… Nav, Ahus, OsloMet, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby. 

Foto: Ola Gamst Sæther

K R O N I KK

Tiden jeg har tilbragt på UIO fra jeg trådde inn som student i 1972, til jeg nå slutter i 2021, har vært lang nok til at jeg kan se litt bakover, selv om jeg alltid egentlig har tenkt mer på fremtid. Et universitet skal beskjeftige seg med teori og kunnskap, med begreper og definisjoner, og til og med noen ganger forklare hvorfor ting blir slik de blir.

Jeg er egentlig født på universitetet, arvelig beslektet med akademi, gjennom min morfar som var streng eksaminator i førsteavdelings anatomieksamen i medisin, gjennom min mor, som var en pionerprofessor i barnepsykiatri, og min far som var en beryktet kverulant innen sosialmedisin, moral og alkoholpolitikk. Før jeg ble student selv, stakk jeg ofte innom kontoret hans på Rikshospitalet for å bomme lommepenger. Der satt noen gamle, kjente, mannlige  samfunnskritikere som Berthold Grunfeldt, min far Per Sundby, og Jappe Stang, Kjell Nordeik, blant andre. Ordkiftet var livlig og spisset.

Selv vokste jeg opp mer eller mindre på Gaustad Sykehus («Det er høl i gjerdet på Gaustad….det er derfor jeg er her»), men da jeg etter mange år flyttet tilbake til Gaustad-området, så jeg til min forskrekkelse at det hadde skiftet navn til «Aker Sykehus, divisjon psykiatri» - Høl i gjerdet, liksom? Rikshospitaler i sentrum tok navnet med seg da de flyttet dit Gaustad Gård lå, og resten av sykehuset fikk fellesnavnet Oslo Universitetssykehus. Verre gikk det for andre sykehus i landet, som fikk navnet Helseforetak, eller HF, bak navnet sitt. Jeg trådde mine turnussko i en by der det var et sykehus oppe, det het Luther, og et nede, det het St. Josef. På Josef var det fremdeles pertentlige nonner som ga oss frokost på sengen med en blomst i vase! Det skjer ikke på Sykehuset Telemark  HF avd Porsgrunn.

Vi vet jo at det har gått mark i begrepene fra gamle dager, Telefonkatalogen, Televerket, Norges Statsbaner, eller NSB som det sto på trygderefusjonskortene, Trygdekontoret, Sosialkontoret, Daghjem, Sinnsykehus, Åndssvak, Mongoloid… og at mange slike kunne skiftes ut. Bra med de gamle begrepene var at de var selvforklarende, vi visste hva som gjemte seg bak navnet.

Vi som er litt eldre, og som har blitt trukket baklengs og alt for fort inn i en digitalisert hverdag på det universitetet der vi har skrevet pensumlister, avholdt eksamen, holdt forelesninger og rettet eksamener – lider selvsagt av det mange aldrende hjerner strever med, å huske egennavn. Dette er ikke demens, snarere en slags hjernekapasitets overladning. Men de nye programmene vi må forholde oss til har navn det er nesten umulig å huske, fordi de ikke har navn som knytter noen assosiasjon til funksjonen. Inspera? Fronter. Canvas. Cristin, Zoom, Teams. Fyll på, fyll på.

Dette skjer jo ikke bare på universitetene. Vi vet jo at man kan leve av å ha gått på kreativ markedsføringsskole og få i oppdrag å designe navn, Vy, Yr, Vyr Ryr, Myr, Rema Rimi, Kiwi….…… Nav, Ahus, OsloMet.  For tiden er det mange aktører på mobilt telefoni og elektrisitets-leveranse. De skifter navn i ett sett. Eidsiva blir til Fjordkraft, selv om det nesten ikke er fjorder i Innlandet.

Kolonial måtte heldigvis bytte navn, utlandet likte ikke tilknytningen til fortida. Da jeg var barn handlet vi i bakeri, melkebutikk, slakteri, og «kolonial» (der man kjøpte varer fra koloniene, sukker, pepper, kanel). Tidene skifter, og språket tilpasses de digitale hjernene.

Vinmonopolet består, Felleskjøpet også. LO er det den var, Landsorganisasjonen…. Motstykket Virke, virker det? NMBU, NTNU, Innlandet fylke, Ritø ble til UIT over natta. Det er forresten blitt et nytt sykehus med helgennavn; St.Olav.  Hodet henger ikke med stort lenger, dessverre.

Jeg elsker å gå tur på det gamle sykehuset der jeg vokste opp. Jeg kaller det fremdeles Gaustad. Men jeg er jo gått nesten ut på dato.

Av Johanne Sundby, medisinprofessor, Universitetet i Oslo
Publisert 12. aug. 2021 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere