DEBATT: UiO i samspill: En mer levende campus

Helt sentralt er også ønsket om en langt mer levende campus hvor våre studenter trives enda bedre. Vi vet det er rimelig dødt på Blindern etter klokken 4.

BLINDERN: Universitetsområdet på Blindern er en sentral del av utviklingen av Oslo Science City. – En suksessfaktor er sterke kunnskapsinstitusjoner, skriver UiO-rektor Svein Stølen.

Foto: Ola Sæther

Arbeidet med utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt har fått mye oppmerksomhet. Det har vanket både ris og ros i media, men ikke minst er det mange som vil bidra til at den overordna ideen realiseres. For Universitetet i Oslo, som er en av 11 medlemmer i medlemsforeningen Oslo Science City, handler dette om å skape nye faglige muligheter innen forskning og utdanning, og om å ta kunnskapen i bruk.

Lanseringen av mulighetsstudiet sist uke var mer prangende enn vi er vant med i akademia, men Gaute Brochman er edruelig i gårsdagens kommentar i Morgenbladet. «Men det at rapporten fremstår som kjedelig, betyr altså ikke at innholdet er dumt eller irrelevant. Og det er ikke bare de første 50 litt intetsigende sidene som gjør at den ikke har vakt så stor oppsikt» .. «Kort sagt er det ikke mange store, prangende hus i dette dokumentet, det fremstår tvert imot befriende moderat. Det er ikke egnet til å skape gode avisoverskrifter – men kan fort kan vise seg å være til Oslos beste.»

Det er jeg enig i, for dette handler ikke om bygg og arealer i seg selv, men om det sosiale og faglige innholdet og om koplingen mellom forskning, kunnskap, arbeidsliv og campusutvikling. Vi er og skal være et forskningsintensivt breddeuniversitet som vektlegger langsiktig grunnleggende forskning. På dette skal vi videreutvikle samspillet med andre sektorer, videreutvikle våre utdanninger og styrke arbeidet med arbeidslivsrelevans, praksis og livslang læring, og vi skal bidra til at kunnskapen tas i bruk.

Arenaer for samhandling

Oslo Science City har valgt å fokusere på fire brede fagområder hvor vi samlet har stor faglig tyngde i dag.

Helse og Livsvitenskap

Digitalisering og beregningsvitenskap

Klima, energi og miljø

Demokrati og inkludering

Innenfor disse er det et mål å bidra til bedre samhandling mellom universitet, universitetssykehus, forskningsinstitutter, arbeidsliv og offentlig sektor. Et sentralt grep fra arkitektene som står bak mulighetsstudien som Oslo kommune har bestilt og finansiert, er å tenke muligheten for spesifikke bygg/arealer knyttet til hvert av disse fagområdene. Bygg og arealer hvor forskere i noen grad lokaliseres og i betydelig grad kan møtes på tvers av sektorer og fagdisipliner.

Livsvitenskapsbygget viser vei med konvergens som grunntanke, og med UiO og OUS under samme tak. Kanskje kan vi utvikle tilsvarende for Klima, energi og miljø, for Digitalisering og beregningsvitenskap og for Demokrati og inkludering? Det er ideen til arkitektsfirmaet som har utviklet studien basert på stor og bred involvering med forskere, næringslivsfolk, finansfolk osv. Samtidig må vi huske at dette kun er en mulighetsstudie; en studie som viser muligheter.

Likevel er det hele ikke tatt helt ut av det blå. Prosjektet er allerede underveis. Marienlyst-tomten til NRK er solgt til Ferd. T-banestasjonen på Majorstuen er under utbygging. Livsvitenskapsbygget er under konstruksjon. SINTEF, OUS og NGI har alle faglig funderte byggeprosjekter i god utvikling.

Styrke arbeidet med oppstartsbedrifter

Forskningsparken som vi eier sammen med Oslo kommune og SIVA er en betydelig suksess. Det en gang så omdiskuterte prosjektet er nå en effektiv møteplass mellom forskning og næring, og et arnested for mange nye bedrifter. Den største utfordringen er tilstrekkelig plass. Ikke minst er det behov for plass til startoppbedriftene som vokser ut av inkubatorene StartUpLab, ShareLab og Aleap. Jeg mener det er ønskelig å sikre at disse kan utvikle seg videre i nært samspill med våre kunnskapsmiljøer. Da trengs større arealer. Det handler om å sikre røtter inn i forskningen og gjennom det bidra til at disse små oppstartsbedriftene vokser og lykkes. Jeg tror også flere etablerte bedrifter vil ønske seg til området. Ikke minst fordi vi utdanner svært sterke og attraktive studenter.

Mer liv på campus

Helt sentralt er også ønsket om en langt mer levende campus hvor våre studenter trives enda bedre. Vi vet det er rimelig dødt på Blindern etter klokken 4. Gjennom videreutviklingen av campus ønsker vi at det etableres spisesteder, kulturtilbud og et mer levende fellesskap. Jeg tror det er attraktivt for studenter, men og for oss ansatte. Jeg mener det dessuten vil øke attraktiviteten til UiO. Det handler om det sosiale livet, men det handler og om kontakt med arbeidslivet under studiene inkludert praksisplasser.

Vi er tidlig i utviklingen av dette Norges første innovasjonsdistrikt, men vi ser at det stadig skapes nye bånd og koplinger mellom de involverte institusjonene og deres forskere og ansatte. En suksessfaktor er sterke kunnskapsinstitusjoner. En annen er at vi evner å legge godt til rette for «bottom-up» samspill, og det uten å «true» hva vi er som institusjoner. Det er en viktig grunntanke som vi skal holde fast ved.

(Innlegger ble først publisert i Rektorbloggen 10. desember 2021)

Emneord: Innovasjon, Universitetspolitikk Av Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo
Publisert 13. des. 2021 11:07 - Sist endra 13. des. 2021 11:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere