DEBATT: Sørgelig, Stenseth!

Når en av Norges fremste naturvitere insisterer på at utsagn fremsatt i media skal behandles som postulater, så er dette en praksis som undergraver norske forskeres renommé .skriver styremedlem Arne Melsom i en sluttreplikk til Nils Chr. Stenseth i Kina-debatten.

Protest i Hongkong

PROTEST: Demonstranter i protest mot den Kina-styrte administrasjonen i Hongkong.  Arne Melsom i Hongkongkomiteen kritiserer Stenseth for ikke å kritisere de kinesiske myndighetene for brudd på menneskerettighetene. - Min erfaring i så måte er at med sin ansvarsfraskrivelse er Stenseth en ensom ulv blant norske forskere, skriver han i dette innlegget. 

Foto: Janetcm/flickr

Nils Christian Stenseth valgte i fjor å tre inn i det offentlige ordskiftet om pandemien med flere innlegg i norsk dagspresse. Kritikk mot påstander og framstillinger i disse innleggene blir skjøvet til side med selvhøytidelige betraktninger av eget virke. Men den tiden professorer kunne avfeie kritikk ved å erklære sin rolle i samfunnet for å være hevet over almuen, faller sammen med tiden da skolebøker på første trinn lærte elever å lese med tekster som “Mor lager mat. Far leser avisen.” Den tiden er forbi. For lengst!

Svar uteble

Utgangspunktet for mitt første innlegg i denne meningsutvekslingen, var at jeg reagerte på Stenseths unyanserte innlegg i den offentlige debatten i Norge. Jeg pekte særlig på to artikler i dagspressen, og forklarte detaljert hvorfor jeg mener at artiklene i henholdsvis Aftenposten og VG ga svært ubalanserte beskrivelser av situasjonen i Kina. I sin første kommentar valgte Stenseth å møte samtlige av mine spesifikke kritiske kommentarer med en talende taushet. Stenseth viste til at han kun kommenterer det som er innenfor hans kompetanseområde. I denne sammenhengen er denne vegringen faktisk en grov ansvarsfraskrivelse, mer om dette litt senere.

Stenseth misbruker en ny mulighet

For å gi Stenseth en sjanse, tok jeg ham på ordet: I mitt tilsvar formulerte jeg tre konkrete spørsmål som tok utgangspunkt i to ytringer han allerede på eget initiativ har framført i det offentlige ordskiftet, og ett forhold som opplagt ligger innenfor Stenseth kjernekompetanse. Til tross for at jeg valgte å holde meg klart innenfor rammene som Stenseth hadde lagt i sitt første svar, fulgte Stenseth opp med en kommentar der han på nytt konsekvent unngikk å svare på spørsmålene. Det hjalp altså ikke at jeg holdt meg innenfor begrensningene han satte. Muren av taushet som jeg blir møtt med, er ugjennomtrengelig.

Et farlig eksempel

Denne gangen begrunnet Stenseth manglende svar med at det vil være uheldig å reagere på kritiske spørsmål gjennom media, tillit må ikke forvitre gjennom deltakelse i et offentlig ordskifte: Stenseth erklærte seg for å være en vitenskapsdiplomat.

Dessverre er denne diplomatrollen kun et deltidsengasjement som må vike når trangen til å forsvare et grusomt diktatur i dagspressen tar overhånd. En trenet diplomat ville aldri funnet på å ha som bigeskjeft å skrive avisinnlegg fylt med en kontroversielt ensidig saksframstilling.

Når Stenseth på eget initiativ tar ordet i dagspressen, er det selvfølgelig fullstendig uholdbart at han vegrer seg mot å svare på kritiske spørsmål. Det er ødeleggende for det offentlige ordskiftet når en debattant signerer som professor, og deretter unnviker kritikk ved å gjemme seg i et elfenbenstårn, bak et reisverk av unnamanøvre, på en grunnmur av forvirret rolleblanding.

I VG-innlegget påstår Stenseth at “myndighetene lytter til forskerne” i Kina. Jeg lar denne påstanden ligge her, og spør i stedet: Med erfaringen fra dette ordskiftet i Uniforum, bør norske myndigheter lytte til våre forskere? Når en av Norges fremste naturvitere insisterer på at utsagn fremsatt i media skal behandles som postulater, så er dette en praksis som undergraver norske forskeres renomme. Brer slik praksis om seg, vil det ikke skje uten fare for at myndighetene i Norge vil betrakte innspill fra forskere som alt annet enn objektiv, helhetlig informasjon. Min erfaring i så måte er at med sin ansvarsfraskrivelse er Stenseth en ensom ulv blant norske forskere. Heldigvis.

 

Emneord: Akademisk frihet, Menneskerrettar, Kina, Internasjonalisering Av Arne Melsom, dr. scient. (fysisk oseanografi) og styremedlem i Hongkongkomiteen i Norge
Publisert 29. jan. 2021 00:30 - Sist endra 17. feb. 2021 23:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere