DEBATT: Om strukturelle tiltak for kjønnsbalanse – Svar til Solbakk

Jeg har større tro på målrettede grep enn generelle tiltak. Jeg kan derfor ikke svare Solbakk med hvilke strukturelle grep jeg ønsker å gjennomføre.

FALLER FRA: Tendensen på IBV, støttet av internasjonal forskning viste at vi mistet mange av de potensielt beste søkerne til faste førsteamanuensisstillinger fordi vi ikke klarte å holde på kvinnene lenge nok, skriver Finn-Eirik Johansen.

Foto: Ola Gamst Sæther

Universitetsstyrekandidat Jan Helge Solbakk spør om hvilke strukturelle grep jeg ønsker å ta for å bedre kjønnsbalansen (og i for seg annen ubalanse) i akademia. Jeg er glad han spør. Selv om en replikk kanskje ikke er beste sjanger for et fullstendig svar, vil jeg gi et konkret eksempel fra et grep jeg tok da jeg var instituttleder på Institutt for biovitenskap.

I 2014 ønsket daværende HR-rådgiver ved instituttet at vi skulle søke sentrale likestillingsmidler for å jobbe for likestilling på instituttet og hadde forslag til diverse generelle tiltak vi kunne søke om. Jeg mente at det største likestillingsproblemet på IBV var en veldig skjev kjønnsfordeling blant professorer (80% menn) som stod i sterk kontrast til bachelorstudentene (70% kvinner), mens det på PhD og «første» postdoc-nivå (forsker med 1-3 år siden avlagt doktorgrad) var omtrent 50:50.

De som er konkurransedyktige for faste førsteamanuensisstillinger ved IBV har vanligvis arbeidet som postdoc og forsker i mer enn åtte år siden avlagt doktorgrad, ofte mer enn 10-12 år. En undersøkelse i egne rekker viste at det var en ingen tegn til at kvinner hadde lavere suksess med opprykkssøknad (fra førsteamanuensis til professor) enn menn, men det var en tendens til at kvinner i større grad enn menn «gir seg» noen år (4-10 år) etter doktorgrad og finner meningsfylt arbeid utenfor akademia. At kvinner faller fra i større grad enn menn på veien fra postdoktor til førsteamanuensis (i alle fall innen IBV sine fagområder) er også tilfelle internasjonalt (se forskningsartikkel her).Tendensen på IBV, støttet av internasjonal forskning viste dermed at vi mistet mange av de potensielt beste søkerne til faste førsteamanuensisstillinger fordi vi ikke klarte å holde på kvinnene lenge nok. Det ville vi gjøre noe med.

Vi bestemte oss derfor for å finne frem til gode kandidater, som statistisk sett var i faresonen for å forsvinne fra akademia. Dette gjorde vi ved at alle kvinner i midlertidig stilling med doktorgrad fikk tilbud om et karrierintervju, delvis gjennomført med hjelp av en ekstern konsulent. Åtte kvinner som alle hadde avlagt doktorgrad for mer enn seks år siden ble valgt ut til å være med i programmet. Khrono skrev om programmet her. Av de åtte kvinnene har syv i dag faste vitenskapelige stillinger ved universiteter og en arbeider i bioteknologisk industri. Fem er ansatt på UiO (fire på IBV og én på Medfak) og to på universiteter i andre land.

Tiltakene rettet mot hver og en av kvinnene var forskjellig og ble planlagt i samråd med kandidaten selv. Det kunne være hjelp til å bygge nettverk, internasjonale mentorer, reiser eller annet. For flere av dem var det å bli sett en viktig motivasjonsfaktor for å holde ut livet som midlertidig forsker i akademia. Det kan være godt å bli sett og å høre at noen tror på deg. Manglende selvtillit var også en faktor som forårsaket økt kvinnefrafall innen livsvitenskap i USA (se forskningsartikkel referert over).

Poenget med denne historien er at jeg har større tro på målrettede grep enn generelle tiltak. Jeg kan derfor ikke svare Solbakk med hvilke strukturelle grep jeg ønsker å gjennomføre. Hver konkrete situasjon må analyseres. Så må man bestemme hva man ønsker å oppnå og bare da kan man designe de beste grep.

Det er mange grunner til ubalanse i akademia. «Implicit bias» skal ikke undervurderes. «Project implicit» på Harvard lar deg teste dine egne fordommer på området og jeg vil oppfordre alle til å prøve noen av disse testene. Mitt eget fakultet, MN har arbeidet systematisk med å forstå årsakssammenhenger for ubalanse i lengre tid, samt utprøving av tiltak som kan hjelpe (les om FRONT her). Dette er et viktig arbeid.

Samlet sett finnes det nok mange nyttige erfaringer UiO kan benytte dersom vi ønsker å ta gode grep for å rette opp skjevheter i kjønnsbalanse og fravær av mangfold generelt. Dersom jeg blir valgt inn i universitetsstyret vil jeg gjøre mitt.

Emneord: Universitetsstyrevalget 2021 Av professor og UiO-styrekandidat Finn-Eirik Johansen
Publisert 31. mai 2021 17:41 - Sist endra 18. juni 2021 11:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere