DEBATT: Gapet mellom kvinner og menn i faste vitenskapelige stillinger er ikke et dilemma – det er en oppgave

I spørsmålet om å rekruttere flere kvinner til faste vitenskapelige stillinger, professorstillinger og akademiske lederstillinger ved UiO er det ingenting å lure på.

ØKT KVINNEANDEL: Det er et arbeid som må gjøres, og som jeg gjerne stiller meg i spissen for, skriver Helge Jordheim.

Foto: Ola Gamst Sæther

Takk til Jan Helge Solbakk for anledningen til å presisere hva jeg legger i dilemmaer. Å tette gapet mellom kvinner og menn i faste vitenskapelige stillinger, ikke minst på professornivå, er ikke et dilemma, som Solbakk skriver – det er en oppgave. Denne står beskrevet både i Strategi 2030 og den nylig vedtatte «Tiltaksplan for mangfold, likestilling og inkludering (2021–2024)». Hittil har de viktigste virkemidlene vært kvalifiseringsstipend, mentorprogram og opprykkseminarer. I den neste periodene må disse styrkes ytterligere og andre må vurderes og prøves ut.

Dilemmaene som jeg nevner i valgplattformen min, er kjennetegnet av at det finnes forskjellige strategiske handlingsalternativer, som vi må veie og balansere mot hverandre, blant annet når det gjelder elite og bredde, faglighet og tverrfaglighet, internasjonalisering og lokal forankring.

Men i spørsmålet om å rekruttere flere kvinner til faste vitenskapelige stillinger, professorstillinger og akademiske lederstillinger ved UiO er det ingenting å lure på. Det er et arbeid som må gjøres, og som jeg gjerne stiller meg i spissen for.

Emneord: Universitetsstyrevalget 2021 Av professor og UiO-styrekandidat Helge Jordheim
Publisert 31. mai 2021 13:53 - Sist endra 18. juni 2021 11:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere