DEBATT: Beredskap for et presset demokrati

Kunnskapsutvikling innen teknologi og helse er åpenbare prioriteringer for enhver regjering. Temaer knyttet til demokrati og samfunnets ulikhet bør være på samme «hotlist», skriver Svein Stølen og Åse Gornitzka.

En kvinne og en mann står inne på rektorkontoret

UNDER PRESS: Klimakrisen, finanskrisen og pandemien tydeliggjør hvor avhengige vi er av en politisk orden som sikrer at samfunnets fellesoppgaver blir ivaretatt. Men demokratiet er under press, skriver viserektor Åse Gornitzka og rektor Svein Stølen på Universitetet i Oslo. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Cybersikkerhet, naturhendelser, globale helsetrusler, mat- og energiforsyning, ekstremisme, terror og andre forhold knyttet til samfunnssikkerhet, er temaer i Regjeringens gjeldende Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det er viktig og riktig å utvikle kunnskap for å møte hver av disse utfordringene, men et viktig fundament mangler.

Langvarig svekkelse

Klimakrisen, finanskrisen og pandemien tydeliggjør hvor avhengige vi er av en politisk orden som sikrer at samfunnets fellesoppgaver blir ivaretatt. Men demokratiet er under press. Hendelsene 6. januar i kongressen i USA ga grelle, direktesendte bilder av demokratiske institusjoner under fysisk angrep. Samtidig så vi konsekvensene av en langvarig undergraving av politiske institusjoner i et land som påberoper seg en stolt demokratisk tradisjon.

Samfunnets tro på vitenskap, kunnskap og ekspertise, så vel som den opplyste og deltakende allmenhet, utfordres. Ut av polarisering og fragmentering, med nye sosiale kanaler som verktøy, utvikles parallelle virkeligheter. Vi lever side om side, men ser oss selv og samfunnet radikalt ulikt. Hvilke konsekvenser har det for vårt styresett, for politiske fellesskap,  og for vår evne og mulighet til å løse for eksempel klimakrisen?

Forskningsinfrastruktur som beredskap

Vårt møte med koronapandemien kan vise vei. Ressurssterke forskergrupper har vist seg å være en særdeles viktig del av samfunnets beredskap i møte med det som i fjor høst var en ikke erkjent trussel. Plutselig ble en politisk ordens kvaliteter et spørsmål om liv eller død. Basert på genteknologi og en grunnleggende biologisk forståelse av virus, har verdens forskersamfunn raskt utviklet og testet helt nye typer vaksiner. Hjernekraften og den forskningsmessige infrastrukturen var i stor grad på plass da COVID-19 traff oss.

På lignende vis trenger vi en kunnskapsberedskap for at demokratiet skal være i stand til å løse fremtidens utfordringer. Vi må være i stand til å forstå dype samfunnsendringer som polarisering og ulikhet, og hvordan liberale demokratier utvikler seg og evner å håndtere gjennomgripende kriser og utfordringer. Grunnforskning på disse feltene er ikke en luksus vi holder oss med i gode tider. Den må utvikles kontinuerlig. Det handler om vår evne til å løse problemer, og til å forstå hvordan nøkkelinstitusjonene i samfunnet endrer seg, forvitrer og fornyes. Hvordan kan vi leve sammen, nasjonalt og internasjonalt, selv om vi ikke har felles interesser?

Grunnleggende og langsiktig forskning utgjør en kunnskapens beredskap. Teknologi og helse er åpenbare prioriteringer for enhver regjering. Temaer knyttet til demokrati og samfunnets ulikhet bør være på samme «hotlist», selv om vi ikke kan forvente “oppdrag utført” i form av en vaksine mot demokratisk sklerose. I arbeidet med ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning må demokrati og ulikhet inngå blant Regjeringens langsiktige prioriteringer. Det vil være en viktig del av vår demokratiske beredskap.

(Denne saken ble først publisert i Khrono 12. januar 2021 og den er også publisert på Rektorbloggen)
Av rektor Svein Stølen og viserektor Åse Gornitzka, Universitetet i Oslo
Publisert 14. jan. 2021 02:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere