DEBATT: Professorale parkeringsproblemer

UiO er et av landets fremste kunnskapsmiljøer. Skal vi være troverdige, er vi nødt til å feie for egen dør. Parkeringsordningen dreier seg ikke, som Saugstad hevder, bare om «symbolsk» handling» fra UiOs side, skriver professor i idéhistorie, Reidar Aasgaard.

TELLEMÅTE: Økonomiprofessor von der Fehr hevder at arealene, i alt mer enn 1500 plasser, ikke kan brukes til annet enn parkering, og derfor ikke er «verdifulle». Tja – da spørs det hvilken tellemåte man bruker. Kan det ikke ses helt motsatt? spør Reidar Aasgaard, professor i idéhistorie, UiO. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Universitetet jobber for tiden med en mobilitetsplan for ansattes reise til og fra jobb. Det gode målet med den er å være et av verktøyene for UiOs reduksjon av klimafotavtrykket. En viktig del av planen er å ta betalt for parkering, men med unntak for dem med spesielle behov. En slik betaling møter imidlertid i Uniforum 24.11 skarp kritikk fra filosofiprofessor Jens Saugstad og tidligere SV-dekan/økonomiprofessor Nils-Henrik von der Fehr.

Reise til jobben

En viktig grunn for de to er at slik betaling vil ramme ansatte med lang reise urettferdig. Siden de bruker seg selv som eksempel, kan det være interessant å se på situasjonen deres. Saugstad bor på Høvik, altså sentralt i forhold til mange andre. Sommerstid har han ifølge Google en reisetid på ca. tjue minutter med motorsykkelen sin. Vinterstid vil det med tog, T-bane og litt rask gange ta ca. 35 minutter fra dør til dør, altså relativt kort tid det også.

Von der Fehr bor i Hurdal. Fra hjem til jobb med bil tar det 72 minutter, igjen ifølge Google. Et alternativ er bil til Eidsvoll verk med billig pendlerparkering, og så tog og T-bane. Det tar 77 minutter, nesten det samme. Jeg vet selvsagt ikke hvordan von der Fehr reiser. Men kollektivt slipper han bompenger og ev. kø, belaster miljøet mindre og vinner en halvtime til å lese fag og sakspapirer underveis.

Disse to reise-eksemplene er trolig representative for svært mange på UiO. Vi har et kollektivtilbud som man andre steder i landet bare kan drømme om.

Lønn og arbeidsmiljø

De to hevder også at betaling for parkering vil gjøre UiO mindre konkurransedyktig som arbeidsplass og at ansatte vil kreve økt lønn som kompensasjon. Dette vil nok gjelde et svært lite antall. Lønnen for professorer ved UiO ligger i et høyt sjikt sammenliknet med andre, også andre universitetsansatte. Vi lider ingen nød og har et viktig og meningsfylt arbeid. Er ikke lønnen bra nok, får man vel heller satse annetsteds?

Det virker også rart, som Saugstad mener, at reisevei og hjemmekontor (p.t.) skulle være en viktig årsak til at kollega- og forskningsmiljøer ved UiO svekkes.

Politikk?

Von der Fehr mener videre at å påvirke ansattes valg av transportmidler er en «politisk sak» som skal håndteres av de folkevalgte og ikke av arbeidsgiver. Men her handler det om et atskillig større og felles anliggende: miljøkrisa, og om hvordan UiO som skal møte den. En utfordring som UiO akkurat som enkeltmennesker, organisasjoner og institusjoner i samfunnet ellers, må og delvis er i gang med. Og skjer det ikke endringer på alle nivåer, vil folkevalgte knapt kunne gjøre noe.

UiO er et av landets fremste kunnskapsmiljøer. Skal vi være troverdige, er vi nødt til å feie for egen dør. Parkeringsordningen dreier seg ikke som Saugstad hevder, bare om «symbolsk» handling» fra UiOs side. Bilen er jo blant de verste verstingene i ressursbruk og i direkte og indirekte utslipp.

Muligheter!

Til slutt: Økonomiprofessor von der Fehr hevder også at arealene, i alt mer enn 1500 plasser, ikke kan brukes til annet enn parkering og derfor ikke er «verdifulle». Tja – da spørs det hvilken tellemåte man bruker. Kan det ikke ses helt motsatt? At det åpner for fantastiske muligheter?

Her oppdager vi jo plutselig arealer som vi nesten ikke visste at vi hadde. Og som vi kan ikke-bruke eller bruke på mange vis. Med enkle midler og relativt raskt. Flere åpne og grønne rom, mindre stein- og asfaltørken. Parsellhager for nærmiljøet? Bærbusker? Volley- og kurvballbaner? Eller mer avansert: Utvikling av miljøprosjekter for MA-studenter? Plasser for student-mikrohus? Eksperimenter med lavutslipps miniboliger?

Og tenk hvilke ressurser vi har å spille på. Mennesker med topp kompetanse og kreativitet: de vitenskapelig ansatte, administrasjonen, eiendomsavdelingen, studentene, studentforeningene, UiO-idrettslaget, Studentsamskipnaden, barnehagene, naboer osv. Og når det gjelder finansiering: NFR, Klima- og miljødepartementet, næringslivet, penger spart på reisebudsjettene, lokale avgifter på UiO-flyreiser(?) …

Mulighetene er legio La oss gå ut for å plante trær. La de tusen gulrøtter gro. La oss male campusene våre grønne.

 

 

Av Reidar Aasgaard, professor i idéhistorie, Universitetet i Oslo
Publisert 30. nov. 2020 10:00 - Sist endra 1. des. 2020 09:01

Reidar Aasgaard går ikke inn på mitt argument at innføring av betalingsparkering i realiteten er en lønnsnedsettelse utenfor lønnsforhandlinger, og oppgir gal reisetid.

Med kollektiv transport vil jeg ifølge Ruter reiseplanlegger på det raskeste kunne komme fra dør til dør på 45 min på enkelte avganger, på de fleste avganger 49 min (ikke 35 min som Aasgaard hevder). Dette forutsetter at alt klaffer ved overgangene og at tog og T-bane ikke står. Månedskort koster kr. 1 364. Et billigere reisealternativ for meg er å ta T-banen – kr. 770 for 30-dagers billett, men det vil ta litt over 1 time hvis jeg går til og fra T-banestasjonen. Jeg ville spare tid på å kjøre bil til og fra T-banestasjonen, som foreløpig har gratis pendlerparking (i motsetning til Vy).

Til sammenlikning bruker jeg 17 min med bil én vei hvis det ikke er kø, ifølge Google maps. Jeg kan ofte reise utenom rushtiden, i hvert fall til jobben. Pris for parkering ved UiO er ikke fastsatt, men ved NTNU koster det etter mine opplysninger kr. 800 kroner i måneden. Dette kommer i tillegg til bompenger og kjøreutgifter. I dag koster bompasseringer (urabattert) tur-retur Høvik-Blindern kr. 50,40 for bensinbil og kr. 12 for elbil, henholdsvis kr. 1 008 og kr. 240 (men disse satsene vil øke).

Hvis jeg skulle sykle til og fra Blindern, ville det følge Google maps ta 45 min hver vei, mens Ruter reiseplanlegger sier 1 time og 11 min. Mange ville kvie seg for å sykle fordi det er farlig og kaldt om vinteren.

En skal ikke være mye til spåmann for å forutse at forslaget vil føre til betydelig mer bruk av hjemmekontor (med mindre UiO kontrer ved å innføre kjernetid).

Spørsmålet er om UiO bør se det som sin oppgave å straffe ansatte som ønsker å spare tid ved å kjøre privatbil. Jeg synes ikke en arbeidsgiver som tenker slik – selv om motivene er aldri så høyverdige, viser lojalitet med sine ansatte.

Jens Saugstad - 30. nov. 2020 15:57

Du må ikke kun sjekke ruter Saugstad. Tar du tog fra Blommenholm stasjon tar det deg 15 minutter til Nationaltheatret, hvor det tar deg 5 minutter videre til Blindern med bane. Regner du med 5 minutter gange til Blommenholm stasjon, 3 minutter gange på Nationaltheatret og 5 minutter gange fra Blindern tar det deg 33 minutter fra dør til dør - med garanti mot kø.

Axel Klanderud - 30. nov. 2020 19:21

Hvorfor stoler du ikke på Ruter? Den sier at det tar minimum 45 min men tog og t-bane pluss gange til og fra stasjonene.

Jens Saugstad - 30. nov. 2020 23:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere