DEBATT: Forskningens betydning i krisetider

Jeg er glad for å kunne si at vi har fulgt opp og gjennomført en rekke tiltak fra klimakuttplanen som ble lagt frem for styret i desember i fjor, men det er heller ingen tvil om at vi må – og skal – intensivere arbeidet fremover, skriver UiO-rektor Svein Stølen.

En mann medbriller sitter ved et bord og prater

KLIMAGASSER: Skal vi møte klimakrisen, må vi bidra til den globale kunnskapsutviklingen med kunnskap og løsninger som kan få ned de nasjonale og globale utslippene av klimagasser, skriver UiO-rektor Svein Stølen. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Koronakrisen var et hovedtema da Indikatorrapporten 2020 ble lansert i går. Har forskningssystemet en god nok «kriseberedskap», og bør kriser og brå samfunnsendringer styre prioriteringene for forskning og innovasjon spurte arrangørene? Hva er en krise var mitt motspørsmål. Hvordan setter vi koronakrisen opp mot andre globale kriser som sult, ulikhet, stupende biomangfold og klima.

Indikatorrappporten som er blitt gitt ut siden 1997 (årlig fra 2009) bidrar til å beskrive status og utvikling i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og er en viktig lyttepost. For det er gjennom forskning og utdanning, og ved å ta kunnskap i bruk, at vi virkelig kan gjøre en forskjell for samfunnsutviklingen og for enkeltmennesker. Det handler om å bidra med ny innsikt og forståelse, ny teknologi, nye løsninger – som igjen kan danne grunnlaget for gode institusjoner, et godt regelverk, god forvaltning og gode politiske beslutninger. Denne forståelsen er utgangspunktet for UiOs Strategi2030: Kunnskap - ansvar - engasjement: For en bærekraftig verden.

Klima og miljø er en sentral problemstilling i Strategi2030 og har stått på agendaen ved UiO også denne uken, ikke minst da Universitetsstyret tirsdag ble orientert om status for klimakutt-arbeidet vårt. Jeg er glad for å kunne si at vi har fulgt opp og gjennomført en rekke tiltak fra klimakuttplanen som ble lagt frem for styret i desember i fjor, men det er heller ingen tvil om at vi må – og skal – intensivere arbeidet fremover.

Klima er i høyeste grad en global problemstilling. Skal vi møte klimakrisen, må vi bidra til den globale kunnskapsutviklingen med kunnskap og løsninger som kan få ned de nasjonale og globale utslippene av klimagasser. Vi må samtidig ha blikket godt festet på verden rundt oss og på en større helhet, hvor klimakrisen er koblet til ulikhet, fattigdom, mangel på tilgang til elektrisitet og muligheter for lønnet arbeid – blant annet. Vi trenger samarbeid, kunnskap og løsninger som blir utviklet på tvers av fag og disipliner – og på tvers av samfunnssektorer og ikke minst landegrenser.

Selvsagt skal vi møte kriser med kunnskap og forskning. Det er heller ingen tvil om at forskningsinnsatsen må styrkes i møte med en akutt krise som COVID-19 og mer snikende som klimakrisen. Samtidig er en sterk forskningskultur og sterke forskningsmiljøer en grunnmur som kan respondere når en krise treffer oss. Koronakrisen har vist behovet for sterk faglighet, og slett ikke bare innen de fagområdene som handler om viruset og virusbekjempelsen. En faglighet og kompetanse som har utgjort en sentral del av samfunnets beredsskap.

COVID-19 er en krise som kommer oss nær, men den er likevel verken større eller viktigere enn globale kriser som sult, ulikhet, tilgang til meningsfylt arbeid eller klima. Ja, vi må møte disse krisene, men vi må likevel ikke gå for langt i å tenke operasjonelt. Vi trenger fri forskning, akademisk frihet hvor det tenkes ut av boksen og hvor både etablerte faglige og politiske sannheter utfordres. Vi trenger en forskningskultur som sikrer integritet og kvalitet, og vi trenger et forskningssystem som evner å kommunisere ikke bare enkeltresultater, men også metode, usikkerhet og forskningens natur og rolle.

Hvordan vi som samfunn og forskningssamfunn evner å svare på korona-epedemien vil være et tema for forskning i lang tid. Vi kan mene mye om vår «kriseberedskap», men fasit kommer i retrospekt og et av de viktigste spørsmålene som implisitt vil bli belyst handler om hvordan demokratiet responderer på en krise. Et tema så stort og viktig at jeg i min sluttreplikk i går fremmet det som et prioritert tema i den kommende Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

(Innlegget ble først publisert i Rektorbloggen)

Av Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo
Publisert 23. okt. 2020 15:45 - Sist endra 23. okt. 2020 15:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere