Britiske parlamentarikere: Facebook oppfører seg som ’digitale gangstere’

– Standard Oil Company ble i 1911 dømt etter anti-trustlovgivningen  og oppløst i en lang rekke uavhengige enheter. Det bør også bli Facebooks skjebne, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern.

GIR SEG IKKE: – Kravet om åpenhet og transparens når det gjelder databruk – ikke minst når det gjelder personrettet annonsering – vil forhåpentligvis samle bred politisk støtte. Facebook vil neppe gi seg uten sverdslag her, det handler om mye penger, skriver Sigurd Allern i denne kronikken.

Foto: Ola Sæther

K R O N I K K

Mandag 18. februar la en av komiteene i det britiske Underhuset – Digital, Culture, Media and Sport Committee – fram sin sluttrapport om emnet ’Desinformasjon og falske nyheter’. Rapportens tittel er preget av at underhuskomiteen startet arbeidet i 2017, året etter EU-avstemningen i Storbritannia og presidentvalget i USA. Meldingene om fake news var mange, konkretisert gjennom reportasjer om en russisk ”trollfabrikk” i St. Petersburg og makedonske ungdommer som serieproduserte løgnaktige ’nyheter’ som via Facebook ga dem reklameinntekter.

I en senere fase ble imidlertid perspektivet i komiteens arbeid utvidet og søkelyset rettet mot techgigantenes systematiske lagring av personopplysninger som kan selges og utnyttes både av kommersielle og politiske aktører. Et mer konkurranseregulatorisk tema ble også inkludert: teknologigigantene opptrer som monopoler og misbruker sin markedsmakt til å sabotere teknologiforetak som de ikke selv har kontroll over.

Mark Zuckerberg, Facebooks toppsjef, ble innkalt til flere av underhuskomiteens høringer, men ignorerte det britiske parlamentet. Han avviste også å møte på en internasjonal konferanse om sosiale medier som komiteen arrangerte for lovgivere fra ni ulike land. Arrogansen de møtte ser ut til å ha stålsatt komiteen når sluttrapportens konklusjon skulle formuleres: Companies like Facebook should not be allowed to behave like ’digital gangsters’ in the online world, considering themselves to be ahead of and beyond the law.

Lederen for underhuskomiteen, Damian Collins fra Det konservative partiet, framhevet ”tre store samfunnstrusler” da rapporten ble presentert.

Den første av disse truslene er at demokratiet undergraves gjennom desinformasjon og personalisert reklame fra uidentifiserte kilder (’dark adverts’), en type påvirkning som formidles gjennom de sosiale medieplattformenesom folk bruker daglig. Den andre trusselen er at de store teknologiselskapene svikter brukerne gjennom ikke å reagere mot skadelig innhold og ved ikke å respektere deres personvernrettigheter. Den tredje trusselen er at selskaper som Facebook utøver en markedsmakt som gir dem muligheter til å tjene penger gjennom å trakassere mindre teknologiselskaper som er avhengig av deres plattformer for å nå kundene.

De tar til orde for at det utarbeides en obligatorisk etikkplakat

Underhuskomiteen anbefaler mot denne bakgrunnen en rekke tiltak for å endre maktbalansen mellom plattformene og brukerne. Det viktigste forslaget er at teknologiselskapene bør gjøres juridisk ansvarlige for å aksjonere mot skadelig og illegalt innhold på deres nettsider. De tar til orde for at det utarbeides en obligatorisk etikkplakat som klargjør hva som er og hva som ikke er akseptabelt innhold på sosiale medier, overvåket av et uavhengig tilsynsorgan. Brudd på de etiske reglene bør kunne føre til rettsprosesser og store bøter for selskapene, etter mønster av det som i 2018 ble innført i Tyskland. Som en modell for etikkplakaten og reguleringen nevnes Storbritannias Broadcasting Code.

Tilsynsorganet skal etter komiteens syn også ha tilgang til teknoselskapenes sikkerhetsmekanismer og algoritmer, for å kunne vurdere om disse er forsvarlige. Arbeidet skal være tilgjengelig for offentligheten, og tilsynsorganet skal kunne behandle klager fra publikum. Arbeidet bør finansieres gjennom en avgift på selskapenes virksomhet. Det er verd å notere at Labours nestleder, Tom Watson, umiddelbart sluttet seg til komiteens forslag i intervju med The Guardian (18/9) og erklærte at tiden for ’selvregulering’ av teknologiselskapene nå må være over.

Et annet viktig område som de britiske lovgiverne tar opp, er behovet for transparens når det gjelder betalte. politiske kampanjer som rettes inn mot enkeltpersoner. Tydelig merking av reklame, også i form av videoinnslag, er et nødvendig minimumskrav. Underhus-komiteen anbefaler også at det, avhengig av reklamebransjen og partiene, bør skje en offentlig tilgjengelig registrering av hvilke aktører som betaler for slik reklame, hvilke organisasjoner som sponser reklamen og hvem reklamen er rettet mot.

Kildekritikk og sannhetskrav er ikke en del av systemet

Alt tyder på at Facebook og andre selskaper, etter noen vakre ord om sitt sosiale sinnelag og samfunnsansvar, vil yte beinhard motstand mot alle tiltak som begrenser muligheten til å fortsette å høste eventyrlige overskudd. Selskapenes bærende forretningsidé er jo at de digitale sporene vi etterlater, skal kunne overvåkes, lagres og deretter fritt kunne selges til en tredje part, enten disse er kommersielle aktører eller politiske partier og påvirkere. Den kapitalistiske oppmerksomhetsøkonomiens første bud er å belønne alt innhold som vekker oppsikt, øker brukernes ”engasjement” og genererer trafikk som gir selskapene reklameinntekter. Avsenderen kan utad være reell og identifisert, eller oppdiktet og anonymisert, for selskapene spiller det knapt noen rolle bare oppdragsgiveren betaler. Både Facebook-meldinger og ”Twitter-stormer” kan skapes gjennom falske kontoer og dataprogrammer (bots) som produserer ’innhold’ og leder til interaksjon mellom mennesker. Algoritmene som selskapene bruker for å styre informasjonsflommen. belønner oppmerksomhet og deling, men det skjer uten noen vurdering av ’postenes’ innhold. Kildekritikk og sannhetskrav er ikke en del av systemet.

Hittil har Facebook og dets ulike selskaper, samt søkemotorer som Google, avverget regulering og kontroll gjennom å insistere på at ettersom de er ’plattformer’ – ikke publisister – så har de heller ikke noe redaktør- eller utgiveransvar. Det interessante i forslaget fra de britiske parlamentarikerne er at de går utenom denne problemstillingen gjennom å slå fast at Facebook & co. rett og slett bør defineres som en særegen kategori av teknologiselskaper som bør har et juridisk ansvar for alt innhold som – etter at det har blitt postet av brukerne – kan identifiseres som ”skadelig” (harmful) eller ulovlig. Brudd på dette vil føre til rettslig ansvar og store bøter.

Å definere ”skadelig innhold” gjennom en etikkplakat blir imidlertid ingen enkel oppgave, for å uttrykke det forsiktig. Hvor skal grensen mellom ”frie ytringer” og ”løgnaktige, hatefulle ytringer” trekkes?  Flere redaktørstyrte og selvregulerte britiske løssalgsaviser har jo i årevis akseptert ville spekulasjoner og personhets som salgsfremmende innhold. Mest sannsynlig, hvis lovforslaget vinner fram, er det at resultatet for sosiale mediers vedkommende vil bli minimumstiltak der begrepet ”skadelig” reserveres innhold som udiskutabelt er løgnaktig og villedende. Kravet om åpenhet og transparens når det gjelder databruk – ikke minst når det gjelder personrettet annonsering – vil forhåpentligvis samle bred politisk støtte. Facebook vil neppe gi seg uten sverdslag her, det handler om mye penger.

Det viktigste maktproblemet er imidlertid underhuskomiteen knapt nok innom i sin kritiske rapport. Det handler ganske enkelt om at teknologiselskapene for lengst har fått vokse seg altfor store, de utøver en makt som er vanskelig å tøyle. Standard Oil Company ble i 1911 dømt etter anti-trustlovgivningen og oppløst i en lang rekke uavhengige enheter. Det bør også bli Facebooks skjebne.

 


 

 

Emneord: Facebook, Media, Storbritannia Av Sigurd Allern, professor emeritus ved Universitetet i Oslo
Publisert 19. feb. 2019 13:01 - Sist endra 19. feb. 2019 13:01

Ale kan bidra: Boikott Fjasboka og dens bestevenn CIA

tgs@ntnu.no - 21. feb. 2019 09:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere