Store norske leksikon er glad for kritikk

–Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell, skriver sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon. Han kjenner seg likevel ikke igjen i anklagene om motivasjon og ideologi.

– Vi er alltid glade for konstruktive innspill, og er alltid klare for å diskutere eller ta imot kritikk om innholdet i våre artikler, skriver sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon. 

Foto: Lille norske/SNLs blogg

I et leserbrev publisert i Uniforum 19. desember gjengir Heidi Stakset en rekke påstander fra Dag Herbjørnsrud som opprinnelig ble publisert hos Antirasistisk senter. Debatten springer ut av endringer som ble gjort i Store norske leksikons (SNL) artikkel om rasisme for fire år siden. Stakset hevder at vi er resistente overfor enhver kritikk, og etterlyser at Store norske leksikon takker Dag Herbjørnsrud.

Vi i SNL synes det er fint at artiklene og definisjonene våre blir diskutert og kritisert, og dette ga vi også uttrykk for i vårt første tilsvar til Herbjørnsrud. Her besvarte vi også noe av det vi mener er rene feil og misforståelser i Herbjørnsruds innlegg. Blant annet kjenner vi oss ikke igjen i Herbjørnsruds beskrivelse av endringene som et «ideologisk “kupp”», eller at vi «gjeninnfører “rasetilhørighet”». Dette forutsetter en helt bestemt lesning. Verken redaksjonen eller våre fagansvarlige har lest samme ideologiske motivasjon ut fra teksten slik den har stått.

Debatten om artikkelen gjorde oss imidlertid oppmerksomme på at det er mulig å tolke endringene som ble gjort i artikkelen i 2014 i en annen retning enn vi hittil har gjort. Vi har siden 2014 jobbet for å få en større revisjon eller nyskriving av artikkelen, men anså ikke at behovet for oppdatering var prekært siden ingen av dem som har lest artikkelen før nå har reagert på formuleringene Herbjørnsrud trekker fram. Førsteamanuensis Torgeir Skorgen ble senest kontaktet av redaksjonen i juni i år, og arbeidet har ført fram til en ny artikkel, som nå er publisert.

Tekstene i Store norske leksikon er skrevet av fagpersoner i samråd med en redaksjon. Endringshistorikken og synliggjøring av navngitte forfattere er viktige verktøy for å sikre troverdighet, faglighet og å åpne for kildekritikk av artiklene våre. Leksikonet er et samskrivingsprosjekt, og det er helt vanlig at andre fagpersoner bidrar og at redaktører forenkler, omstrukturerer og omarbeider tekstene til en nøktern leksikonsjanger uten å varsle artikkelforfatteren. Dette er også en del av kontrakten vi har med våre bidragsytere, og står i den åpne forfatterveiledningen vår. Redaktørene skal vanligvis ikke tilføre faglig innhold. Som vi skrev i vårt opprinnelige svar: “Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.”

Modellen vår åpner også for at alle kan foreslå endringer i artiklene, som så blir vurdert av en fagperson. Vi tar imot og vurderer alle innspill som kommer til oss. Leksikonets troverdighet er fundert i vår redaksjonelle prosess, som er til for å skape etterrettelig innhold av høy faglig kvalitet.

For redaksjonen handler diskusjoner om våre artikler i bunn og grunn om to ting:

Det ene er om vår artikkel er forståelig og reflekterer etablert kunnskap. Med vår nypubliserte artikkel om rasisme, som reflekterer bredere perspektiver og som har en tydelig formulert definisjon av begrepet, mener vi nå at svaret er ja.

Det andre er å beskrive redaksjonell praksis (som gjort over). Leksikonets redaksjonelle modell fastslår at redaktører ikke skal gjøre gjennomgripende endringer i meningsinnholdet uten å følge det opp med en fagansvarlig.

Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell. Men debatten Herbjørnsrud startet la til grunn premisser som gjorde at kritikk av innhold og praksis forsvant i anklager om motivasjoner og ideologi som vi ikke kjenner oss igjen i.

Vi er fornøyde med å ha fått på plass en ny og tydeligere artikkel. Vi er alltid glade for konstruktive innspill, og er alltid klare for å diskutere eller ta imot kritikk om innholdet i våre artikler.

 

 

Emneord: rasisme, Internasjonalisering Av Erik Bolstad, sjefredaktør for Store norske leksikon
Publisert 22. des. 2018 01:24 - Sist endra 22. des. 2018 01:24

Språk er, Erik Bolstad, bærer av ideologi, og dersom sjefredaktøren for Norges nasjonale leksikon ikke er seg bevisst dette, er det betenkelig. "Vi forsøker å holde oss til et nøkternt språk i SNL" skriver Bolstad i sin SNL-blogg. Dette presenterer han som begrunnelse for at SNL erstattet ordet "grotesk" med "alvorlig" i beskrivelsen av Hitlers rasistiske folkemord. Skulle ikke et slikt massemord være beskrevet som grotesk?  

Herbjørnsrud pekte på at Sterris bruk av begrepet "rasetilhørighet" - uten anførsel- åpner for rasetenkning, og dette tilbakeviser Bolstad som "rene feil" "misforståelser", eller "vranglesning".  At sjefredaktøren ikke har kunnskap om språk og ideologi, og fortolkningslære, er problematisk når han besitter en slik sjefsstilling.  Herbjørnsruds språklige analyser tilbakevises av SNLs sjefredaktør uten diskusjon om begrepene, funnene.  Forskerne som Herbjørnsrud har åpnet øynene for, ikke minst når det gjelder språk og ideologi, blir også fullstendig oversett.

 Torgeir Skorgen, førsteamanuensis i tysk litteratur og kulturhistorie, uttalte følgende  i Dagsavisen: "– Uten å konsultere meg har Sterri endret rasisme-artikkelen og svekket mine formuleringer"(....) Men når tendensen i artikkelen forandres, burde jeg vært konsultert. At det gjøres såpass store endringer i noe jeg har skrevet uten at jeg er involvert, har jeg ikke opplevd før, sier Skorgen. – Jeg ble klar over tendensen i endringene først når jeg leste Herbjørnsruds artikkel. Det mest bekymringsfulle er at endringene har en tendens til å relativisere tanken om at menneskeraser er kulturelt skapte."

Rasismeforsker Sindre Bangstad, som også er styremedlem i Antirasistisk senter, kaller SNLs håndtering for et "grovt overtramp" ( Dagsavsien 11. 12) Han  skriver at «Braanen Sterri har endret Skorgens tekst på en slik måte at det skal fremstå som vitenskapelig plausibelt at det eksisterer ‘raser’ i en biologisk forstand». I kronikken viser han til flere vitenskapelige standardtekster som avviser rasebegrepet, og advarerer mot konsekvensene av å åpne for rasetenkning:- Det går ingen rett linje fra biologisk rasetenkning til de grove menneskelige overgrepene i europeisk historie. Men sammenhengen er likevel entydig. At Sterri hevder sine synspunkter er betenkelig fordi vi vet hvilken rolle intellektuelle eliter spilte i å legitimere og utbre rasetenkning i glansperioden til den såkalt «vitenskapelige rasismen» 1850-1945. Det påhviler intellektuelle et spesielt ansvar for å se hvor grensen går"

Nå har sjefredaktør Bolstad på nyåret startet omdømmebygging og «åpnet dørene til Store norske leksikons lokaler for Khrono,» leser vi. Han «viser velvillig fram statistikk over mest aktive artikkelforfattere og mest leste artikler, og forteller om arbeidet med å hanke inn de hundrevis av fagansvarlige som er helt nødvendige for å holde hjulene i gang i nettleksikonet, som ni norske universiteter er medeiere i.» I tillegg til omdømmebyggingen i  krisetid, fortsetter sjefredaktør Bolstad  å presentere sin hoderystende uvitenhet vedrørende Herbjørnsruds analyse (inkludert et forskerteams kritikk ) til tross for at artikkelen om rasisme nå er endret i sin helhet.  

Bolstad uttaler: «I denne saken er 90 prosent av endringene Sterri har gjort helt vanlige redaktøroppgaver. Så er det noen av endringene som har gått utenfor redaktørens oppgaver, men totalt sett anser jeg kritikken som så uberettiget at jeg vet ikke hvor jeg skal starte engang. Jeg klarer virkelig ikke å se det Herbjørnsrud leser inn i teksten i artikkelen.»

Dersom Bolstad ikke klarer å se det flere forskere peker på, ville jeg råde han til å takke pent nei til en slik sjefsstilling. Uvitenhet blant ledere og redaktører vil føre til feilslutninger, og feilansettelser, og uvitenhet er vår tids største problem.  Dersom 90 prosent av endringene til Sterri var» helt vanlige redaktøroppgaver», hvorfor da denne totale renovering av SNLs artikkel om rasisme? Forstår ikke sjefredaktøren i SNL hvorfor?

Heidi Thorp Stakset, Trondheim

Heist@webid.uio.no - 1. jan. 2019 21:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere