Skriving, digitalisering og kunsten å gi tilbakemeldinger

– Dessverre viser erfaring fra Akademisk skrivesenter at når det gjelder å konkret lære fagskriving, opplever mange UiO-studenter at de blir mer eller mindre overlatt til seg selv. Det skriver Ingerid S. Straume, leder av Akademisk skrivesenter og pedagogikkprofessor Eevi E. Beck ved UiO i dette innlegget.

FAGETS SKRIVEMÅTER: –I den grad studenter er blitt vant til å skrive og lese korte, uformelle tekster i digitale medier kan det hevdes at vi trenger mer, ikke mindre oppmerksomhet omkring det spesifikke ved fagets skrivemåter, skriver Ingerid S. Straume, leder av Akademisk skrivesenter og pedagogikkprofessor Eevi E. Beck. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Viktige prosesser som skal støtte undervisning og læring pågår for tiden i høyere utdanning. Ved UiO har vi Utdanningssatsingen, basert på dokumentet «En langsiktig og framtidsrettet satsing på utdanning ved UiO» fra januar 2018. Her tar universitetsstyret til orde for systematisk arbeid med sensorveiledninger, tilbakemeldinger og begrunnelser.

Et relatert mål er formulert i UiOs språkpolitiske retningslinjer, nemlig at «undervisningen bør styrke den språklige kompetansen og evnen til akademisk skriving hos studentene». Vi kunne ikke vært mer enige i dette – både fordi de aller fleste yrker i dag innebærer skriving og fordi dette ofte er selve veien inn i fagenes tenkemåter. Formen varierer fra labrapporter og kodedokumentasjon til f.eks. sammenliknende drøfting av litterære verk, men alt dette er fagskriving. Dessverre viser erfaring fra Akademisk skrivesenter at når det gjelder å konkret lære fagskriving, opplever mange UiO-studenter at de blir mer eller mindre overlatt til seg selv.

Mye av det som skjer i et digitalt læringsmiljø, dreier seg om skriving i en eller annen forstand

I juni ble Utdanningssatsingen fulgt opp i styrenotatet «Tilbakemeldinger og begrunnelser», utformet av en arbeidsgruppe ledet av professor i pedagogikk, Sten Ludvigsen. Arbeidsgruppa har valgt å «legge vekt på mulighetene det digitale læringsmiljøet gir for å videreutvikle både underveisvurdering og digital eksamen», og universitetsstyret har sluttet seg til anbefalingene. Flott.

Mye av det som skjer i et digitalt læringsmiljø, dreier seg om skriving i en eller annen forstand. Likevel er skriving i løpet av Utdanningssatsingens 28 sider kun nevnt to ganger, begge under omtalen av eksisterende tilbud ved fakultetene. Til gjengjeld er det digitale omtalt 38 ganger, som digitale læringsressurser, digitalt læringsmiljø, digitale muligheter og så videre. I arbeidsgruppas notat er skriving og det digitale nevnt henholdsvis 0 og 24 ganger.

Undervisere og studenter vet imidlertid at et mer digitalt læringsmiljø ikke fjerner behovet for å skrive i tråd med fagets forventninger. En stor utfordring, som rapporten ikke berører, er derfor hvordan eksisterende og nye digitale verktøy kan brukes til å fremme relevant skrivekyndighet. Her står interessante utfordringer i kø.

Arbeidsgruppa har gjort et grundig, og etter vår mening, godt arbeid med hensyn til hvordan tilbakemeldinger bør foregå. Eksempler på dette er at «domenespesifikke tilbakemelding[er] er avgjørende for innvielse i fagene og i utvikling av ekspertise», at «tilbakemeldinger bør både peke tilbake og fremover i studentenes læring» og «inkludere domenespesifikke dimensjoner og mer generiske dimensjoner (som normer, verdier, regulering av studiearbeid etc.)». Arbeidsgruppa understreker at den «faglige/kognitive prosessen er det sentrale og den må fortsette over et lengre tidsrom og forsterkes i form av nye oppgaver, i undervisningen og i neste vurdering», og at alle emner bør «optimalisere ett eller flere punkter for tilbakemeldinger» som kan inngå i et kvalitetssikringssystem.

 Å gi tilbakemelding på skriftlige arbeider kan være krevende

Retningen som pekes ut, tenker vi er god. Og hva kan hindringene være? Ved skrivesenteret har vi erfart at en del studenter er frustrerte over tilbakemeldinger på skriftlige arbeider som kan være vanskelige å forstå og nyttiggjøre seg. Utfordringene gjelder også for lærere: Å gi tilbakemelding på skriftlige arbeider kan være krevende. Vi forstår disse utfordringene, og kan bidra med støtte og kompetansebyggende tilbud slik mange som underviser ved UiO har fortalt at de ønsker seg. Å gi læringsfremmende tilbakemeldinger er en kunst.

Nye studenter kan bruke mye tid på å være usikre på hva akademisk skriving dreier seg om. Fagspesifikke skriveferdigheter og tillit til sitt eget, faglige bidrag kommer ikke av seg selv. Men med trygg og kyndig veiledning blir fagskriving – inkludert det å sette ord på noe man kanskje har forstått – en effektiv vei til erkjennelse, tilegnelse av kunnskap og fagforståelse, og ikke minst: å gjøre faget til sitt eget. I det gode og viktige arbeidet som er påbegynt, må betydningen av skriving for læring ikke glemmes. Digitalt læringsmiljø, faglig læring og skriveprosesser må ses i sin rette sammenheng – nemlig med hverandre.

I den grad studenter er blitt vant til å skrive og lese korte, uformelle tekster i digitale medier kan det hevdes at vi trenger mer, ikke mindre oppmerksomhet omkring det spesifikke ved fagets skrivemåter. Når arbeidsgruppas rapport følges opp, vil vi derfor oppfordre undervisningsledere på alle nivåer til å tenke gjennom hvordan skriveprosesser som fremmer læring kan støttes gjennom tilbakemeldinger i digitale og andre kanaler. Hvordan kan fagmiljøet utvikle en undervisningskultur der studenters skriftlige arbeider systematisk bidrar til læring og utforsking?

Noen miljøer ved UiO har begynt arbeidet med å integrere fagskriving i undervisningen, der innholdet varieres i tråd med studieprogresjon (f.eks. ved TF, der tilpassede tilbud gis til nye bachelorstudenter, ved starten av bacheloroppgaven og når masteroppgaven påbegynnes). Her ligger muligheter for samarbeid, erfaringsutveksling og utvikling av nye former for støttetilbud der målet er at studenter utvikler seg personlig og faglig – til glede for både seg selv og fagmiljøet.

 

 

Emneord: Undervisning, Studentforhold, Studentsaker, Arbeidsforhold Av Ingerid S. Straume, PhD, leder av Akademisk skrivesenter, Universitetsbiblioteket og Eevi E. Beck, professor i pedagogikk, LINK senter for læring og utdanning
Publisert 15. nov. 2018 10:31 - Sist endra 15. nov. 2018 10:31

 Montanus. Per Degn, er hand lærd?     Jeppe. Ja vist, saa længe jeg kand mindes, har vi ikke haft nogen Degn her i Byen, der har synget saa vel som hand.     Montanus. Derfor kand hand være meget u-lærd.     Jeppe. Hand præker ogsaa meget skiønt.     Montanus. Derfor kand hand ogsaa være u-lærd.     Nille. Ach ney, Hr. Søn! hvorledes kand den være u-lærd, der præker vel?  

Montanus:  Jo vist, Moorlille, alle u-lærde Folk præker vel; thi, saasom de ikke kand sammenskrive noget af deres egne Hoveder, saa bruge de laante Prækner, og lære uden ad brave Mænds Skrifter, som de undertiden ikke forstaar selv. Da derimod en lærd Mand ikke vil benytte sig af saadant, men vil sammenskrive af sit eget Hoved; troe mig, at det er en almindelig Fejl her i Landet, at man dømmer Studenteres Lærdom alt for meget af deres Prækener."

 "Erasmus Montanus"  akt 2, scene 3 av Ludvig Holberg

 

Heidi Thorp Stakset, Trondheim

Heist@webid.uio.no - 15. nov. 2018 19:33

Ingerid Straume er vår tids Per Degn. I boka "En menneskeskapt virkelighet" lirer hun av seg mye hun tydeligvis ikke forstår som at karbondioksidet stenger inne varmestråling, når dette molekylet vitterligen emmiterer varmestråling.

Nicolay Jautesius Stang - 18. nov. 2018 11:51

Det er uklart for meg hvilken del av innlegget disse to kommentarene handler om. Jeg besvarer gjerne kommentarer som jeg forstår handler om innlegget vårt. Mvh Eevi Beck

Eevi Elisabeth Beck - 20. nov. 2018 16:29

Kommentarene ovenfor dreier seg om innlegget som helhet. Per Degn trekkes inn fordi utdanningssystemet tydeligvis dreier seg om hvordan uttrykke seg når man ikke har noe å tilføre.

Akademia er ideologisert. Det betyr at en skal bekrefte rådende ideologi – altså det motsatte av vitenskap. Jeg eksemplifiserer dette med Straumes bok En menneskeskapt virkelighet.

Nicolay Jautesius Stang - 22. nov. 2018 11:36

Jeg skal gjøre et forsøk på å forstå hva Nicolay Jautesius Stang skriver, siden han gjentar sine angrep på min bok (som dreier seg om et helt annet tema, nemlig klimaendring, noe den aktive "klimarealisten" NJS åpenbart er opptatt av). Når han hevder at "utdanningssystemet tydeligvis dreier seg om hvordan uttrykke seg når man ikke har noe å tilføre", og at akademia av i dag dreier seg om "det motsatte av vitenskap", hvordan ønsker han da å gå fram for å søke sannhet og erkjennelse? Er det slik at han (og Stakset) mener at det å skrive, er en aktivitet som er løsrevet fra god og klar tenkning? Mye kan tyde på at det. Hovedpoenget ser ut til å være at den som er opptatt av form (klarhet i framstilling, språk osv) ikke har noe å fare med når det gjelder innhold.

Men hva med tenkningens vilkår og akademias normer for kunnskapsproduksjon, som i praksis ofte dreier seg om å skrive, det være seg oppgaver, rapporter, vitenskapelige artikler eller leserbrev? Er dere opptatt av dette, eller vil dere bare ødelegge for andre?

Selv syns jeg det ville vært bedre om redaksjonen brukte anledningen til å knytte vårt innlegg sammen med andre aktuelle saker (for eksempel rektors innlegg om tilbakemeldingskultur) i stedet for å la anledningen renne ut i sand, slik den nå har gjort.  

Ingerid Straume - 25. nov. 2018 15:25

Mye kan tyde på det, skulle det stå :)

Ingerid Straume - 25. nov. 2018 15:46

Det er intet i det jeg skriver som kan tyde på at jeg "mener at det å skrive er en aktivitet som er løsrevet fra god og klar tenkning." Jeg peker kun på ideologiseringen av Akademia og bruker boka di som et godt eksempel på det.

Nicolay Jautesius Stang - 28. nov. 2018 13:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere