Portugisisk, tall og politikk

Jeg må si at jeg beundrer de studentene som fortsetter, og som prøver å ta bachelor- eller mastergrad i portugisisk, skriver Diana Santos i et svar til instituttleder Karen Gammelgaard ved ILOS.

Foto: Illustrasjon gjort av Diana Santos

ILOS' instituttleder har oppgitt ett tall, «Ingen bachelorstudenter har gjennomført på normert tid de siste syv årene», som argument for å nedlegge et fag som er viktig for Norge og norske interesser. Jeg mener det tallet hun har valgt ut, er det eneste som setter portugisisk i et dårlig lys.

 • Les også i Uniforum: Instituttleder Karen Gammelgaard: Vi ønsker å ha et godt og relevant studietilbud i portugisisk

Til sammen har ca. 20 studenter gjennomført i de årene instituttlederen nevner.

For det første, finnes det mange andre og positive tall som gjelder portugisisk:

I den perioden instituttlederen på ILOS nevner, gjorde 3 mastergradskandidater seg ferdig i portugisisk (og to til blir ferdig til våren). Og flere enn 10 fullførte årsenheten i portugisisk (som hadde opptak i 2014 og 2015). I systemet fantes det ellers sist høst (siste gang jeg fikk cirka-tallene fra administrasjonen) rundt 30 studenter med en eller annen form for tilknytning til portugisisk.

For det andre var det et betydelig antall studenter som gikk fra årsenhet til bachelor – og derfor ble ikke bachelorgraden tatt på normert tid. Den ble eller blir tatt på kortere tid!

Av de 4 bachelorstudentene som instituttlederen mener ikke har gjennomført bachelorgraden på normert tid, har én gjennomført på kortere tid (2 år), og én har gjennomført den i løpet av fire år - med en fødsel og ett studieopphold i Mosambik innimellom. Hun blir ferdig til våren med mastergraden i antropologi. Ikke spesielt negativt etter min mening.

Om de som fullførte bachelor i andre fag og tok mange emner i portugisisk, skriver instituttlederen ingenting: Jeg kjenner minst 4 som har fullført 80-gruppen i portugisisk som del av andre bachelorgrader. Verre er det at andre som har 80 poeng i portugisisk, ikke fikk lov å ta en BA-grad i portugisisk, fordi det ikke fantes nok emner på 2000-nivå i porteføljen deres, slik at de måtte ta en bachelorgrad i «HF-studier» i stedet. I årene 2011-2018 har minst 11 studenter fullført 80-gruppen i portugisisk: Hvorfor avvikle den?

For at utenforstående skal kunne skjønne hvorfor noen bachelorstudenter bestemmer seg for å bytte til andre fag midtveis i studiet, er det også viktig å høre hvilke grunner de har. I et innlegg i siste Universitas står det nevnt at en blant annet ikke kan bli lærer i skolen med bare bachelor i portugisisk – noe de oppdaget først etter at de har begynt studiet.  Eller man kan likevel ikke studere litteratur, eller områdestudier – begge disse to «underretningene» ble avviklet i løpet av de siste 7 årene av institutt og fakultetsledelse.  I de første 5 årene (før avviklingen) har det dessuten vært 5 forskjellige forelesere i litteraturemnene. Med andre ord: i løpet av disse 7 årene har det skjedd forandringer av tilbudet som ledelsen har bestemt, og det nesten hvert eneste semester. Og ikke minst har portugisisk vært plagd av rykter om at ting bare forsvinner, rykter som har nådd avisene, men som Universitetet i Oslo ikke har villet avkrefte.

Jeg må si at jeg beundrer de studentene som fortsetter, og som prøver å ta bachelor- eller mastergrad i portugisisk, studieløp som er til de grader nedprioritert og vanskjøttet fra ILOS-ledelsens side. De er helter! Og det er derfor jeg ikke kan la ledelsen nå gi studentene skylden.

Gjennomføring på normert tid er sjelden ved UiO: Hvor er tallene for de andre fagene?

Det er også viktig å være klar over at “gjennomføring på normert tid” er en ganske sjelden situasjon i alle fag, spesielt når man teller bachelorgrader. Det er lettere for årsenheter og for master, spesielt i fag som for eksempel informatikk, der man kan begynne på master, enda noen bacheloremner mangler. Men man snakker ikke om å nedlegge bachelor i "informatikk - programmering og systemarkitektur” - på grunn av dårlig “gjennomføring på normert tid” av den grunn!

Et tall (egentlig flere tall) må sees i sammenheng med det det skal måle: Hvorfor er det viktigst av alt å gjennomføre på normert tid? Hvorfor ikke med bedre karakterer, eller med større variasjon i emnevalget? Mange av studentene som ikke får vitnemål rett etter 3 år, gjør det for å få bedre karakterer og lære mer. Hva ser en oppdragsgiver etter? Normert tid eller karakterene?

Et tall må også sees i sammenheng med konteksten: Hva er “gjennomføringstallene i normert tid” for andre fag på HF? For å kunne avgjøre om portugisisk virkelig skiller seg fra alle andre retninger, må en få vite tilsvarende tall for de andre. I hvert fall utfra det som mine kolleger forteller, tror jeg dette egentlig er et svært vanlig problem i alle fag.

Om man nå ser tallene i forhold til antall ansatte/lærerkrefter, kan man lett komme til den motsatte konklusjonen av den ILOS-ledelsen har trukket: Forholdet mellom tallet på alle som har gjennomført bachelor, master og årsenhet i portugisisk, og antall lærer(e) kan være det høyeste (eller ett av de høyeste) på ILOS. Motsier ikke dette de «alvorlig faglig utfordringer» som instituttlederen nevner?

Men uansett: Ett tall gir ikke grunnlag for å nedlegge et fag, spesielt når det finnes andre tall som motsier det til de grader.

Derfor ber jeg igjen en høyere instans på universitetet – en som har direkte tilgang til alle tall, noe som vitenskapelig ansatte ikke har – til å regne på andre indikatorer for portugisisk og sammenlikne med alle de andre språkene på ILOS eller HF. Jeg kan foreslå en rekke andre indikatorer som jeg mener er bedre eller i hvert fall supplerende, og tilbyr meg å analysere dem om ønskelig. Figurene (de røde linjene viser dramatiske kutt i emneporteføljen) gir grunnlag for å tro at færre studenter ikke skyldes manglende interesse for portugisisk som fag, men derimot er en klart konsekvens av ledelsens kutt.

Tall er politikk.

La meg nevne en annen type tall, som ikke er knyttet til portugisisk, siden jeg også underviser i statistikk for humaniora som et masteremne for alle studieretninger. De 4 gangene jeg har undervist i dette emnet, har jeg hatt flere studenter som ikke teller, enn “tellende” studenter. Til sammen har det vært 8 slike "ikke-tellende" og 6 til begynner nå. Til sammenlikning var det 7 studenter som gjennomførte og 6 nye begynner nå. Dette er faglig sett et viktig kurs, som tydeligvis har vakt interesse, men sett fra en snever, byråkratisk synsvinkel er det kanskje helt mislykket?

Bruk av tall er subjektiv. Tall er (fag)politikk.

 

 

Av Diana Santos, professor i portugisisk språk
Publisert 22. jan. 2018 11:24 - Sist endra 22. jan. 2018 11:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere