Nye timesatser gir økt arbeidsmengde og svekker undervisningen

Dekan von der Fehr jobber imot egne målsettinger, skriver flere doktorgradsstipendiater ved SV-fakultetet i dette innlegget.

DISFAVØR: Det er altså systematiske skjevheter i forslaget til timesatser som særlig går i stipendiaters disfavør, skriver doktorgradsstipendiater ved SV-fakultetet i dette innlegget.

Foto: Anders Lien

Ledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har utarbeidet nye satser for timeregnskapet, som vil endre, i hovedsak redusere, tiden de ansatte får godskrevet for undervisning og lignende. Det vil få dramatiske konsekvenser.

Vi som er doktorgradsstipendiater, skal gjøre litt over 200 timer pliktarbeid hvert semester. Det er vanlig at stipendiater bruker mye av sin pliktarbeidstid på å lede seminarer og på å sensurere eksamener. Med dagens satser får ansatte ved fakultetet 214 timer uttelling for å undervise to seminargrupper i elleve uker og sensurere 60 skoleeksamener. Med de nye satsene vil samme arbeid gi bare 177 timer uttelling, en nedgang på 17 prosent. Det tilsvarer ganske nøyaktig én arbeidsuke per semester.

Forslaget innebærer også noen positive endringer, som at ansatte kan bruke mer tid på å forberede forelesninger og sensurere innleveringer fra masterstudenter. Men få stipendiater vil nyte godt av disse endringene. Mange av våre timer er seminarer og sensur, der nettopp de største kuttene vil komme, med hele 25 prosent. I tillegg underviser vi oftere på bachelor-nivå, hvor kuttene er størst. Endringene vil dermed ha desto større konsekvenser for oss. Det er altså systematiske skjevheter i forslaget til timesatser som særlig går i stipendiaters disfavør. I tillegg underviser, veileder og sensurerer vi for første gang og bruker derfor mer tid enn erfarne ansatte, ofte mer tid enn vi får uttelling for. Den nåværende ordningen tar høyde for at stipendiater trenger mer tid til for- og etterarbeid enn fast vitenskapelig ansatte, og de kan få noe ekstra uttelling for undervisningsoppgaver. Det vil oppleves som et målrettet og urettferdige kutt dersom dette fjernes.

Endringene vil få konsekvenser:

En mulighet er at de ansatte fortsetter å bruke like mye tid på forberedelser, tilbakemeldinger og sensur som de gjør nå. Resultatet er at man da vil jobbe en uke gratis i semesteret, eller ha en uke mindre å forske på. Å øke arbeidsbyrden på stipendiater går direkte mot fakultetets strategi om «Styrket gjennomføringsgrad og gjennomstrømning i PhD-programmet».

En annen mulig konsekvens er redusert studiekvalitet. Hvis alle ansatte skal bruke mindre tid på forberedelser, vil det åpenbart gå ut over kvaliteten på utdanningen som tilbys ved fakultetet. Også her jobber fakultetet mot seg selv. I fakultetets egen strategi kan vi lese at «Fakultetet vil arbeide for mer forskningsbasert undervisning, bedre kvalitet i undervisningen …». Videre kan vi lese: «Styrket studiekvalitet er en viktig utfordring for fakultetet i kommende år. Sterkere integrasjon av studentene i fagmiljøet er et viktig virkemiddel.» Endringene går også direkte imot rektoratets valgplattform, som satte økt utdanningskvalitet som viktigste sak. En mer presset arbeidssituasjon legger ikke til rette for at ansatte bruker mer tid på studentene.

Hvis fakultetsledelsen tror at nye timesatser kan innføres uten konsekvenser, vil vi minne dem om følgende:

«All menneskelig aktivitet tar tid. Vi kan ikke være flere steder på en gang, og det er også begrenset hvor mange ting vi kan gjøre på en gang, selv om det er det vi gjerne ønsker eller forsøker å gjøre når vi har vansker med å få tiden til å strekke til.»

Sitatet er hentet fra Kari Wærness’ artikkel om bruk av tidsnyttingsstudier i kvinneforskning, som dokumenterte «realiteten av den kjønnsmessige arbeidsdeling». Det er mulig at timesatsene for ulike arbeidsoppgaver ikke reflekterer arbeidstiden som legges ned på en god nok måte. Det er likevel paradoksalt at Det samfunnsvitenskapelige fakultet, hvis hovedoppgave er å arbeide frem mer kunnskap om menneskelig aktivitet, så vidt oss bekjent ikke har tatt seg bryet med å skaffe seg et godt kunnskapsgrunnlag før de nye satsene ble utarbeidet.  

Da er det vel penger det handler om, det er jo som regel det. Skjønt, det er ikke godt å vite, siden saken ikke er å finne på fakultetets egne nettsider, og vi kan heller ikke se at saken har vært omtalt i universitetsavisen. I første runde mente dekanen at endringene ikke var noe som trengte å bli behandlet i fakultetsstyret, og fagforeningene ble heller ikke konsultert.

De nye satsene vil være negative for mange ansatte, men konsekvensene blir trolig størst for studentene. At protestene fra studentene har uteblitt, er ikke veldig oppsiktsvekkende. Informasjonen har vært dårlig, og engasjementet likeså. Dette inkluderer oss, som først nå i ellevte time skriker ut.

Vi oppfordrer fakultetsledelsen til å revurdere de nye satsene, og i det minste opparbeide seg et anstendig kunnskapsnivå før man setter i verk slike dramatiske tiltak.

Vi oppfordrer studenter og ansatte ved UiO til å signere dette oppropet.

 

Jørgen Eiken Magdahl, Astrid Hauge Rambøl, Synneva Geithus Laastad, Irmelin Gram-Hanssen, Plamen Akaliyski, Maren Toft, Lars Böcker, Frithjof Eide Fjeldstad, Torstein S. Throndsen, Aron Sandell, Mari Andrine Hjorteset, Ragnhild Dahl Wikstrøm, ansatte ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

 

-----------

New hourly rates will increase workload and lower the quality of teaching

Von der Fehr is working against his own goals

The management at the Faculty of Social Sciences has established new rates for the timeregnskap, which will change, and essentially reduce, the compensation employees receive for departmental duties, including teaching and grading. This will have dramatic consequences.

As PhD students, we do more than 200 hours of departmental duties each semester. It is common for PhD students to spend most of these hours conducting seminars and grading exams. With the current rates, teaching two seminar groups over the course of eleven weeks and grading 60 school exams equals 214 hours in compensation. With the new rates, the same workload will only result in 177 hours in compensation, a decline of 17 percent. This corresponds to one work week per semester.

The proposal also introduces positive changes, such as increased compensation for time spent preparing lectures and evaluating papers at the master’s level. However, only few PhD students will benefit from these changes. We spend most of our hours on seminars and grading, which is where the biggest reductions will happen – as much as 25 percent for some tasks. In addition, we often teach at the bachelor’s level, which is similarly where the reductions are most pronounced. The changes will therefore have the greatest consequences for us. There seems to be a systematic bias in the proposal, which particularly disfavors PhD students. In addition, since PhD students often have little experience with teaching, supervision and grading, we spend more time than employees with more experience, but we are not compensated for this extra time. The current scheme enables PhD students to get a higher compensation than permanent employees, acknowledging that PhD students need more time to prepare teaching and grade exams than employees who have been teaching for many years. We will experience the removal of this compensation as an unfair change targeted at us as temporary employees.

These changes will have consequences:

One scenario is that we as employees continue spending as much time on preparation, feedback and grading as we do currently. This would lead to either working for free one week per semester, or having one week less for our research per semester. Increasing the workload of PhD students goes directly against the faculty's strategy of "Strengthening the completion rate and continued growth of the PhD program".

Another possible consequence is reduced teaching quality. If all employees spend less time on preparation, it will obviously lower the quality of education offered at the faculty. Here too, the faculty seems to be working against itself. The faculty's own strategy states that "The faculty will work for more research-based teaching, better quality in teaching ..." Furthermore, "Strengthened student quality is an important challenge for the faculty in coming years. Stronger integration of the students into the academic community is an important instrument." The proposed changes also go directly against the Rector's election platform, where he put the highest level of education as the most important issue. A more compressed work situation does not allow employees to spend more time on the students.

If the faculty management believes that new hourly rates can be introduced without consequences, we will remind them of the following:

“All human activity takes time. We can not be several places at once, and it's also limited how many things we can do at one time, even though we want to and even try to when we’re having trouble fitting everything into our day.»

The quote is taken from Kari Wærness's article on time-use studies and their usage in women's research, which documented the "reality of the gendered work-division". It seems likely that the hourly rates for different work tasks do not accurately reflect the actual time it takes to complete them. It is paradoxical that the Faculty of Social Sciences, whose main task is to generate more knowledge on human activity, seemingly have not been concerned with obtaining a sufficient knowledge base before developing and proposing the new rates.

It seems likely that this is about saving money more than anything else, as is often the case. Although this is difficult to confirm, since there is no mention of the case on the faculty's own websites - or in the university newspaper. The Dean must have been of the opinion that these changes were not significant enough to discuss with the employees at the faculty. Similarly, the unions have been left out of the process as well.

The new rates will affect many employees negatively. Still, the ones that stands to lose the most are the students. The lack of student protests is not very surprising. The information has been poor, and the commitment among students and employees has suffered because of it. This includes us, who only now shout out, in the eleventh hour.

We encourage faculty management to reassess the new rates, and at least establish a decent level of knowledge before implementing such dramatic measures.

 

Av Irmelin Gram-Hanssen, Lars Böcker, Torstein S. Throndsen, Jørgen Eiken Magdahl, Maren Toft, ansatte ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Frithjof Eide Fjeldstad, Plamen Akaliyski, Ragnhild Dahl Wikstrøm, Synneva Geithus Laastad, Aron Sandell, Astrid Hauge Rambøl, Mari Andrine Hjorteset
Publisert 31. jan. 2018 17:37 - Sist endra 1. feb. 2018 14:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere