Amundsen og Welo svarer Rees og Stenbrenden om lederstil og fakultetsstyrearbeid

– Påstanden om at det har vært lite åpenhet og demokrati i fakultetsstyret, er derimot noe vi som fakultetsledelse ikke kjenner oss igjen i, svarer HF-dekan Arne Bugge Amundsen og prodekan Eirik Welo på kritikken fra avgått prodekan Ellen Rees og fakultetsstyremedlem Gjertrud F. Stenbrenden. 

HELT I ORDEN: – At det rettes kritikk mot den sittende dekanen for at han har vært for lite tilgjengelig og for lite synlig ute på instituttene, er helt i orden og har kommet fra flere hold. Denne kritikken har han tatt til seg og i sitt valgprogram lagt vekt på økt synlighet sammen med hele sitt dekanteam, skriver dekan Arne Bugge Amundsen og prodekan Eirik Welo (t.h.) på HF i dette innlegget.

Foto: Ola Sæther

Gjertrud Stenbrenden og Ellen Rees uttrykker i Uniforum bekymring for hvordan universitetsdemokratiet praktiseres i fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultetet, og for dekanens lederstil i styret. Skribentene viser spesielt til styrets behandling av faglige prioriteringer ved fakultetet og av finansieringen av Senter for Ibsen-studier, inklusive spørsmål om forskningsdekanens habilitet i Ibsen-saken og hennes fratreden som forskningsdekan.

De to forfatterne er begge forslagsstillere for Frode Helland i det kommende dekanvalget på HF. I en valgkamp går debatten om retningsvalg og ledelse naturligvis friskt. Dette innlegget påkaller imidlertid flere oppklaringer i hvordan fakultetsstyret arbeider og saksforhold i de konkrete sakene som omtales.

Hvordan arbeider fakultetsstyret?

Fakultetsstyret består av 11 representanter: 2 for de vitenskapelig ansatte, 3 studenter, 1 midlertidig ansatt, 1 teknisk-administrativt ansatt, 2 eksterne styrerepresentanter, dekan som styreleder og prodekan, styrets nestleder. Styret har ansvar for overordnede planer og prioriteringer og for budsjettfordeling. Dekanen har ansvar for å forberede sakene, med hjelp fra administrasjonen. Sakene forberedes i dialog med instituttlederne og drøftes med fagforeningene.

I hele styreperioden har styret hatt åpne og friske diskusjoner. Sakene i styret blir ofte først presentert for styret som orienteringssaker, før de blir behandlet som diskusjonssaker og tilslutt som vedtakssaker. Det er helt nødvendig med meningsbrytning og ulike perspektiver for at kvaliteten på beslutningene skal være så god som mulig. Oppbyggingen av sakene gir fakultetsstyret mulighet til å gi signaler og innspill og på den måten nyansere og i flere tilfeller justere retningen på sakene. En vanlig vurdering av styrearbeid er at diskusjoner som ender med samlet tilslutning, gir trygghet og legitimitet for organisasjonen. Det enkelte styremedlem kan fremme alternative skriftlige vedtaksforslag og levere skriftlige protokolltilførsler.

De sakene som Rees og Stenbrenden omtaler, har vært behandlet i 2017 og 2018. Rees og Stenbrenden har møtt i fakultetsstyret som henholdsvis nestleder og representant for de fast vitenskapelige ansatte. I protokollene fra fakultetsstyrets møter disse årene finnes det ingen skriftlige protokolltilførsler eller alternative vedtaksforslag fremmet av enkelte styremedlemmer.

HFs faglige prioriteringer

Gjertrud Stenbrenden og Ellen Rees kritiserer prosessen rundt HFs faglige prioriteringer, runde 3.

Sammen med prodekanene Eirik Welo og Ellen Rees arbeidet dekanen fra 2015 med et nytt design for HFs faglige prioriteringer. Vi ønsket å lage en prosess der vi fanget opp gode prosjektidéer fra fagmiljøene, og ville at fakultetsstyret skulle ha fullt eierskap både til prosessen og til resultatet.

Saken ble diskutert i fakultetsledelsen, med instituttlederne og i fakultetsstyret i mange omganger. Både fakultetsledelsen og –styret var opptatt av at saken skulle ha legitimitet i organisasjonen og ikke lammes av for eksempel habilitetsproblemer i fakultetsstyret. Underveis gjorde fakultetsstyret flere viktige vedtak om hvordan prosessen skulle gjennomføres for å ivareta nettopp disse hensynene.

Det var 19 søknader som var prioritert av instituttene. Alle prosjektene ble gjennomgått av fakultetsadministrasjonen for å se om de svarte på kriteriene i kunngjøringen. Fakultetsstyret valgte, med til dels skiftende stemmeutfall, 11 søknader som gikk videre til et eksternt panel. Panelets medlemmer hadde bred erfaring nasjonalt og internasjonalt med strategiarbeid og utvikling av fremragende miljøer, og panelets mandat var å vurdere søknadenes strategiske potensial.

Før endelig avgjørelse vedtok styret hvordan beslutningen skulle gjennomføres. Styret ble forelagt to alternative fremgangsmåter, og valgte en bloc-løsningen for at flest mulig skulle kunne delta i beslutningen. Det endelige vedtaket var enstemmig.

Vi mener – i motsetning til styremedlemmene Stenbrenden og Rees - at de prioriterte områdene samlet sett representerer en banebrytende og sammenhengende visjon for framtidens humaniora. Det var det som var intensjonen med de faglige prioriteringene, og siden fakultetsstyret gjorde sitt vedtak enstemmig, må vi tro at det også var en oppfatning som styret hadde.

Finansiering av Senter for Ibsen-studier

Stenbrenden og Rees er kritiske til behandlingen av Ibsen-senterets finansiering i fakultetsstyret.

Fakultetsstyret har revidert den interne fordelingsmodellen på HF. Spørsmålet om øremerkede bevilgninger har vært en del av saken. Ibsen-senteret har inngått i denne diskusjonen fordi det har hatt en full øremerking og samtidig mottatt resultatinntekter. Fakultetsledelsen har etter diskusjoner og vedtak i styret, sist i juni 2018, lagt frem nye reviderte forslag, og oversendt til fakultetsstyret alle innspill, henvendelser og resolusjoner som har kommet fra eksterne aktører. Det enstemmige prinsippvedtaket som fakultetsstyret gjorde i juni, ble formulert under en pause i møtet av en gruppe styremedlemmer, der blant andre både Ellen Rees og dekanen var med. Det er et godt eksempel på hvordan en sak endres og justeres underveis i fakultetsstyrets behandling av den.

Habilitet for Ellen Rees

Stenbrenden og Rees kommer også inn på spørsmålet om Ellen Rees’ habilitet i saken om Ibsen-senterets finansiering.

En fakultetsledelse vil alltid være opptatt av ikke å mistenkes for å fatte vedtak som gavner den selv. Da saken om finansiering av Senter for Ibsen-studier skulle behandles, måtte Ellen Rees vurdere sin habilitet. Hun er ansatt ved senteret, som bare har 3 faste vitenskapelige ansatte og en senterleder. Fakultetsstyret ba om en juridisk vurdering av habilitetsspørsmålet. Fakultetsadministrasjonen utredet spørsmålet i samråd med jurister i UiOs personalavdeling. Habilitetsvurderingen ble vurdert i lukket fakultetsstyremøte, og det ble bestemt at Ellen Rees kunne delta i den videre behandlingen.

Ellen Rees’ fratreden som prodekan

Stenbrenden og Rees kommenterer til slutt omstendighetene rundt Ellen Rees’ fratreden som prodekan.

Ellen Rees var prodekan for forskning og forskerutdanning frem til 27/9, da hun ble løst fra sine oppgaver og fullmakter av dekanen. Fra august hadde hun etter eget ønske lettelser i arbeidsoppgavene som blant annet innebar at prodekan Eirik Welo møtte på fakultetsstyremøtet 21/9 som hennes vararepresentant. Hun hadde fortsatt bl.a. ansvaret for kvalitetssikring av forskerutdanningstilbudet, ledelse av forskningsledernettverket på HF, og ble innkalt til UiOs Forum for forskningsdekaner.

Til slutt

Stenbrenden og Rees’ innlegg er et innlegg i kampen om dekanvervet, og de kritiserer dekanens lederstil i fakultetsstyret. At det rettes kritikk mot den sittende dekanen for at han har vært for lite tilgjengelig og for lite synlig ute på instituttene, er helt i orden og har kommet fra flere hold. Denne kritikken har han tatt til seg og i sitt valgprogram lagt vekt på økt synlighet sammen med hele sitt dekanteam. Det er et løfte vi står ved.

Påstanden om at det har vært lite åpenhet og demokrati i fakultetsstyret, er derimot noe vi som fakultetsledelse ikke kjenner oss igjen i.

Les innlegget fra avgått prodekan Ellen Rees og fakultetsstyremedlem Gjertrud F. Stenbrenden

 

Emneord: HF, Dekanvalg Av Arne Bugge Amundsen, dekan og Eirik Welo, prodekan
Publisert 21. okt. 2018 15:00 - Sist endra 22. okt. 2018 15:49

Hvorfor bruker man hemmelige lenker?

"The best weapon of a dictatorship is secrecy; the best weapon of a democracy is openness." ― Edward Teller (1908-2003)

tgs@ntnu.no - 22. okt. 2018 10:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere