«Åpen publisering: Straffen av de mange for de få»

Hva er viktigst, at alle i verden kan lese spesialiserte fagartikler, eller at alle forskere over hele verden får mulighet til å publisere sin forskning i velredigerte tidsskrifter med høy «impact»? Det  er spørsmålet instituttleder Per Barth Lilje ved Institutt for astrofysikk, UiO  ønsker svar på fra Forskningsrådet.

GÅR IMOT ÅPEN PUBLISERING:  Instituttleder Per Barth Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO går i dette innlegget kraftig til  rette mot Forskingsrådets pålegg om at forskere som får støtte fra dem, bare skal publisere i tidsskrifter med åpen publisering fra 2020.

Foto: Collage fra Universitetsavisa

Publisering koster, og noen må betale utgiftene ved det, i prinsippet enten forfatteren, leseren eller «Noen Andre». At noen kommersielle forlag som er viktige i enkelte fag tar ut en altfor høy profitt, har i prinsippet ingen sammenheng med hvem som betaler. Er det forfatteren som betaler for publiseringen, vil det være hun, i stedet for leseren, som betaler for denne profitten. Hva er viktigst, at alle i verden kan lese spesialiserte fagartikler, eller at alle forskere over hele verden får mulighet til å publisere sin forskning i velredigerte tidsskrifter med høy «impact»?

Og jo høyere kvalitet tjenestene man yter har, jo mer koster det

Jeg er selv (ubetalt) styremedlem i et vitenskapelig tidsskrift, og ser at enten profitten er høy eller lav (for vårt tidsskrift er den meget lav), koster det penger å organisere fagfellevurderinger (selv om fagfellene arbeider gratis), foreta utvelgelse av hvilke artikler som skal trykkes, foreta språklig redigering (ofte er manuskriptene på dårlig engelsk), lage layout, opprettholde og videreutvikle webbaserte løsninger etc. Og jo høyere kvalitet tjenestene man yter har, jo mer koster det. Noen må betale, og prinsippet ved «Åpen publisering» er altså at det skal være gratis for leseren og dennes organisasjon/universitet. Dermed er det ikke mange andre muligheter igjen, enn at det er forskeren som skriver artikkelen og eventuelt dennes organisasjon/universitet/finansieringskilde som må betale for utgiftene gjennom en Article Processing Fee. Eventuelt må utgiften dekkes av en ubestemt «Noen Andre». Det er selvsagt at dette vil utelukke skikkelig publisering av forskere som ikke er tilknyttet et universitet eller en organisasjon som er villig til å betale Article Processing Fee, og forskere ved universiteter i U-land vil sannsynligvis heller ikke være i stand til å dekke slike utgifter.

Med jevnlige intervaller har vi anbudsinnbydelse til forlag for utgivelse av tidsskriftet der pris og kvalitet på produktet er de to kriteriene

Selv er jeg styremedlem i det ledende europeiske astronomitidsskriftet «Astronomy & Astrophysics», som er et nivå 2-tidsskrift med en «impact factor» på 5,57. Det eies av «sponsoring organisations» i 26 land (i Norge er det Universitetet i Oslo som er «sponsoring organisation»), og ledes av et ulønnet styre bestående av en representant for hver «sponsoring organisation». Med jevnlige intervaller har vi anbudsinnbydelse til forlag for utgivelse av tidsskriftet der pris og kvalitet på produktet er de to kriteriene. For tiden er det det franske forlaget EDP Sciences (eid av Fransk fysisk selskap, Fransk kjemisk selskap, Det franske selskap for anvendt og industriell matematikk og Fransk optisk selskap) som utgir tidsskriftet på vegne av eierne, men utenom forlaget har tidsskriftet en egen vitenskapelig redaksjon. Forretningsmodellen er spesiell og tredelt, inntektene kommer dels som bidrag fra hver «sponsoring organisation» (beregnet ut fra BNP-andel i landene, det norske bidraget er i 2009 € 6.400), dels fra elektronisk abonnement og dels fra Article Processing Fee, men det siste tas kun for artikler der førsteforfatteren ikke er fra ett av de 26 medlemslandene.

Men nå skal Norges forskningsråd forby norske astronomer å publisere i det

Tidsskriftet er i dag et hybrid-open access tidsskrift. Alle artikler i fem av de femten hovedkapitlene er full open access fra dag 1. Hvis forfatteren betaler en avgift på € 700, blir artikkelen full open access fra dag 1 i de øvrige kapitlene. Alle øvrige artikler er full open access etter ett år. Hvis man registrerer seg som privat leser (utenom et universitet som betaler abonnement), kan man lese alle nye artikler gratis i ca. en måned etter utgivelsen. Vi synes vi har en forretningsmodell som tar hensyn til alle parter, for et fagtidsskrift av astronomer, for astronomer. Men nå skal Norges forskningsråd forby norske astronomer å publisere i det og vil at vi heller skal publisere i dårlig redigerte open access tidsskrifter med lav internasjonal impact. 

    • Les også i Uniforum: Krever åpen tilgang for alle forskningsartikler fra 2020

Emneord: Forskningsformidling, Internasjonalisering Av Per Barth Lilje, instituttleder, Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO
Publisert 19. sep. 2018 12:12 - Sist endra 19. sep. 2018 12:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere