Store utfordringer med automatisk eksamensbegrunnelse

Det kan finnes løsninger som gir studentene bedre tilbakemelding enn individuell begrunnelse. Selv har jeg god erfaring med å invitere studentene til plenumsgjennomgang av eksamensoppgavene etter at sensuren har falt, skriver Solveig Kristensen, prodekan for studier ved MN-fakultetet.

BEKYMRET: Erfaringene med UiOs digitale eksamenssystem Inspera viser at dette er et teknisk uferdig produkt som krever omfattende utvikling og testing før det kan levere innen alle områder vi ønsker oss. Det er en av syv bekymringer prodekan Solveig Kristensen ved MN-fakultetet har om automatisk eksamensbegrunnelse.

Foto: UiO

Til studentenes glede har team Graver lovet å innføre automatisk begrunnelse ved eksamen hvis de vinner rektorvalget. Dette bekymrer mange ansatte ved UiO, meg selv inkludert. Saken har flere dimensjoner som det er verdt å reflektere over:

Bekymring 1: Eksamensvolumet

Ved UiO leveres det 90 000 eksamensbesvarelser årlig. Vi har per i dag ingen oversikt over kostnadene forbundet med å gi begrunnelse – som helst skal ha en viss læringsverdi – til hver enkelt student. Ressursene må nødvendigvis tas fra annen utdanningsaktivitet. En slik forskyvning av ressurser i et presumtivt omfattende omfang fortjener grundig evaluering før beslutning fattes.

Bekymring 2: Forventninger om digital løsning

Erfaringene med UiOs digitale eksamenssystem Inspera viser at dette er et teknisk uferdig produkt som krever omfattende utvikling og testing før det kan levere innen alle områder vi ønsker oss. For tiden tester fakultetene sensurbegrunnelse i Inspera etter initiativ fra Utdanningskomiteen, men det er ennå for tidlig å si hva dette systemet kan tilby på området.

Bekymring 3: Dokumentasjonskrav

Skriftlige eksamensbegrunnelser kommer til å fremlegges som dokumentasjon i klagesaker. Dette vil kreve både et administrativt/juridisk og et faglig blikk på begrunnelsene, som trolig må standardiseres innenfor gitte rammer. Jeg vil anta at bare forarbeidet krever et prosjekt i seg selv.

Bekymring 4: One size does NOT fit all

Det kan finnes løsninger som gir studentene bedre tilbakemelding enn individuell begrunnelse! Selv har jeg god erfaring med å invitere studentene til plenumsgjennomgang av eksamensoppgavene etter at sensuren har falt. Diskusjonene som oppstår rundt løsningsforslag og sensur, er vel så lærerike som individuell begrunnelse med fokus på feil og mangler.

Bekymring 5: Kvantitativ begrunnelse

Kombinasjonen av en god sensurveiledning kombinert med kvantitativ begrunnelse (poengsetting av oppgaver) har vært fremmet som en mulig løsning. Dette er etter mitt syn ikke en fullverdig begrunnelse, selv om studentene innen realfag kanskje kan få noe ut av poengsettingen. Jeg stiller imidlertid spørsmål ved om en slik løsning vil gi verdifull begrunnelse innen fagområder der tekstlevering står sentralt?

Bekymring 6: Implementering av digital eksamen er inne i en sårbar fase

Fakultetene overtok 1. februar i år driftsansvaret for digital eksamen, med unntak av drift av Silurveien 2 som er sentralisert. Vi er nå inne i en svært sårbar fase, med oppskalering, opplæring og organisasjonsutvikling. Ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet går vi fra 19% besvarelser digitalt høsten 2016 til 70% i løpet av våren 2018. Det er en formidabel vekst som krever stor innsats i hele fakultetsorganisasjonen – særlig fordi vi er avhengige av å kunne tilby løsninger for matematiske og kjemiske formler, digital kode og tegning. Fakultetets ansatte deltar aktivt i utviklingen av Inspera med stort fokus på implementering av tredjeparts programvare. Parallell utvikling og innføring av automatisk sensurbegrunnelse kan vise seg å være et dårlig valg.

Bekymring 7: Overser Utdanningskomiteens råd

Utdanningskomiteen, som rektoratets rådgivende organ innen utdanningsspørsmål, har ved flere anledninger avvist studentenes forslag om automatisk begrunnelse ved eksamen – sist i sitt møte 12.12.2016. Samtidig ba Utdanningskomiteen fakultetene om å initiere testprosjekter som beskrevet over. Vi er nå i ferd med å gjennomføre dette oppdraget.

Emneord: Studentforhold, Studentsaker, Rektorvalget 2017 Av UiO, Solveig Kristensen, prodekan studier ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet og medlem av Utdanningskomiteen og styringsgruppen for Program for digitalt læringsmiljø
Publisert 28. mars 2017 11:44 - Sist endra 6. apr. 2017 10:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere