Om verdien av samarbeid

Stølen har vært markert for valgt rektor – men de lever med uenigheten og legger den til side, med en klar beskjed om at de ikke vil gjøre det til konkret politikk, skriver historieprofessor Erling Sandmo.

VERDI: Det ligger en helt grunnleggende verdi i det å kunne finne sammen snarere enn å kreve likhet i ett og alt, skriver historieprofessor Erling Sandmo.

Foto: UiO

Jeg er ikke i tvil om at jeg er for at studenter og ansatte ved UiO skal velge sin rektor. Jeg er heller ikke i tvil om at dette ikke er det eneste jeg mener om universitetspolitikk. Jeg er opptatt av undervisningskvalitet, forskningens frihet, av ansettelsesforhold og av at forholdet mellom universitetet og det samfunnet som omgir det, skal være levende, utfordrende og fruktbart.

Vi skal skape ny innsikt og utdanne flinke folk for fellesskapet, og for å kunne gjøre det, trenger vi en demokratisk debatt om hvordan vi skal bli best mulig: Hva er kvalitetskriteriene for undervisning? Hvordan skaper vi god, kritisk forskning? Hvordan bidrar vi til at de ulike fagmiljøene utvikler seg best – på sine egne, forskjellige premisser og til alles beste?

Når jeg diskuterer universitetspolitikk med mine venner og kolleger, ender samtalen gjerne med spørsmålet om valgt eller ansatt ledelse. Etter en stund går vi hver til vårt, like gode venner som før – etter nok en gang å ha erfart at vi ikke ble enige denne gangen heller.

Men hvis vi setter oss ned for å snakke sammen om hvordan vi skal gjøre undervisning, forskning og formidling bedre, begynner vi ikke med å snakke om valg eller ansettelse. Da begynner vi med å snakke om det som saken gjelder, om det vi har å gjøre. Vi kan ikke koste på oss å insistere på at det ene, prinsipielle spørsmålet skal gjøre det vanskelig å snakke om de helt konkrete problemene vi skal løse.

På den måten tenker jeg på Team Stølen som et godt fellesskap. De har ulike holdninger til dette store spørsmålet – Stølen har vært markert for valgt rektor – men de lever med uenigheten og legger den til side, med en klar beskjed om at de ikke vil gjøre det til konkret politikk. De går ikke inn for å endre den forfatningen jeg og mange – men ikke alle – andre er glade for at vi har på UiO.

Og så kan man gå inn på de konkrete saksområdene og skape politikk, med det pågangsmotet det gir å vite at samarbeid og god politisk vilje ikke trues av meningsforskjeller i andre sammenhenger. Det ligger en helt grunnleggende verdi i det å kunne finne sammen snarere enn å kreve likhet i ett og alt, og det finnes andre store spørsmål som skal løses.

Derfor er jeg overrasket over at NTLs ledelse nå mener at rektorvalget til syvende og sist handler om én ting, og over at min gode kollega Karin Widerberg mener at det gir noen slags garanti for den konkrete politikken at alle i Team Graver mener det samme om en sak som faktisk ikke er oppe til debatt. Både hun, Kristian Gundersen, den andre faste representanten for de vitenskapelige ansatte i UiO-styret, og jeg – som har møtt som hennes vara ved flere anledninger – er helt enige om at vi vil ha valgt ledelse, men det fører beviselig ikke til at vi deler alle andre verdier og holdninger.

Team Graver går likevel raskt og lett med på tanken om at det egentlig er dette valget handler om. Det er også overraskende. Og det er mer enn overraskende at de synes å mene at valget mellom et team som er enige og et team som forener ulike meninger, er et verdivalg i seg selv.

Emneord: Rektorvalget 2017 Av professor i historie, Erling Sandmo, UiO
Publisert 2. apr. 2017 13:58 - Sist endra 2. apr. 2017 13:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere