March for Science: Derfor går jeg

Trump-administrasjonen i USA er et ekstremt eksempel på fornektelse av forskningsbasert kunnskap. Vi ser imidlertid også i Norge at ledende politikere ikke vil ta inn over seg alvoret og fatte de beslutninger som skal til for å sørge for en bærekraftig utvikling, skriver Uniforum-skribent Beate Sjåfjell.

SER BORT FRA; At det er det er de fattige land som først møter virkningen av de pågående klimaendringer velger man å se bort fra, skriver Uniforums gjesteskribent, Beate Sjåfjell.

Foto: Ola Sæther

 

March for Science lørdag 22. april 2017 er kun en start på noe som ser ut til å bli en lang og seig kamp for å sørge for at viktige samfunnsbeslutninger blir tatt på et kunnskapsbasert grunnlag. Trump-administrasjonen i USA er et ekstremt eksempel på fornektelse av forskningsbasert kunnskap. Vi ser imidlertid også i Norge at ledende politikere ikke vil ta inn over seg alvoret og fatte de beslutninger som skal til for å sørge for en bærekraftig utvikling. I stedet møtes argumentasjon om behovet for en fundamental omlegging med orwellsk nytale, hvor fortsatt satsing på norsk oljeutvinning er rent, miljøvennlig og til glede for verdens fattige. At det er det er de fattige land som først møter virkningen av de pågående klimaendringer velger man å se bort fra.

Verdens energibehov kan dekkes av fornybar energi innen 2050

Concerned Scientists Norway lanserer derfor i forbindelse med March for Science et opprop om en forskningsbasert omstilling til bærekraftig nullutslippssamfunn.

Dette er det forskningen viser:

  • FNs klimapanel fastslår med høy grad av vitenskapelig sikkerhet at den globale temperaturøkningen i all hovedsak skyldes menneskelig aktivitet.  Konsentrasjonen av CO2 har økt fra et førindustrielt, stabilt nivå omkring 280 ppm til 400 ppm, og vil fortsette å øke. Oppvarming og havforsuringen skjer i et tempo som savner sidestykke de siste 800 000 år.
  • Vi overskrider hvert år det nivå av ressurser som trygt kan brukes innenfor planetens tålegrenser. I 2016 var Earth Overshoot Day 8. august. Overforbruket gir store naturødeleggelser som øker vår sårbarhet for klimaendringer. WWFs Living Planet Report viser at verdens bestander av pattedyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 år. Miljøforurensning og arealbruksendringer er sammen med klimaendringer årsaken til denne utviklingen.
  • Verdens økosystemer er i kraftig endring, både ved høyere temperaturer, endrede nedbørsforhold, mer ekstremvær, og tap av artsmangfold som har store effekter på både natur og samfunn.
  • Klimaendringer er en av de aller største utfordringer vi står overfor, og påvirker alle samfunnsområder. Det øker også trykket på andre av planetens tålegrenser, spesielt naturmangfold, tilgang på vann og matjord. Klimaendringene truer økosystemer, samfunnsstabilitet og vårt felles livsgrunnlag på jorden.
  • Verdens energibehov kan dekkes av fornybar energi innen 2050.

Klimautviklingen er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse

Dette er konsekvenser vi ser allerede i dag:

Klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med én grad. Havet er blitt varmere, surere og det stiger.  Og den globale temperaturen vil fortsette å stige.  For hvert år som går avtar atmosfærens restkapasitet for drivhusgasser dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Økningen av CO2 i atmosfæren går stadig raskere. Dette skyldes trolig også at økosystemenes evne til CO2-opptak er i ferd med å reduseres. Vi ser i dag tilbakekoblingseffekter som øker utslipp og farten i klimaendringene.

Vi må kutte utslippene mye og raskt for å begrense framtidige klimaendringer til et nivå vi evner å tilpasse oss. Vi må skape et nullutslippssamfunn innen 2050. Det krever en rask og fundamental samfunnsomlegging. Vi må ha et samfunn som går på fornybar energi og som holder seg innenfor planetens tålegrenser. Det er uansvarlig å satse på at såkalt karbon-negativ teknologi med ukjente bieffekter og kostnader skal kunne rydde opp etter oss. Klimaendringene er ikke kun et problem for fremtidige generasjoner. Klimautviklingen er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse.

Planetens tålegrenser og behovet for omstilling:

Planetens tålegrenser bestemmer hva som er et trygt handlingsrom for menneskeheten uavhengig av hva som antas å være politisk eller økonomisk realistisk til enhver tid. For klima har vi tallfestet en forskningsbasert grense med mål om å unngå irreversible, farlige klimaendringer. Det er dette som har vært omtalt som togradersmålet: et mål om at den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader sammenlignet med førindustriell temperatur. I Paris ble dette forsterket ved at verdenssamfunnet sluttet seg til et mål om å søke å begrense oppvarmingen til 1,5 grad.

At den nødvendige omstillingen haster, ble ytterligere understreket. Dersom vi skal sikre oss og våre etterkommere et levelig klima vet vi at det aller meste av de kjente fossile ressursene må bli liggende. Vi må bygge på forskning når det gjelder hvilke fossile ressurser som er klimamessig og økonomisk uaktuelt å utvinne i lys av målet om å unngå katastrofale, irreversible klimaendringer.

 

Regjeringen må legge frem en plan for et bærekraftig samfunn

Hva Norge må gjøre:

Norge må omstille nasjonalt og samtidig være en viktig bidragsyter til den internasjonale omstillingen. Dette har vi gode muligheter til, som et av verdens rikeste land og som forvalter av verdens største statlige fond. Regjeringen har signalisert at den ser behovet for omstilling.  Grunnloven § 112 krever at Norge bruker disse mulighetene og gjør det som er mulig for å sikre oss og våre etterkommere et levelig og bærekraftig livsmiljø og klima.

Vi må nå omsette dette i handling, som betyr at:  

  • Regjeringen må legge frem en plan for et bærekraftig samfunn der fornybar energi står sentralt, hvor investeringer både innenlands og utenlands dreies bort fra fossile ressurser og over på fremtidsrettede og bærekraftige næringer.
  • Regjeringen må legge til rette for at offentlige myndigheter, næringsliv og privatpersoner velger de klima- og miljøvennlige løsningene, gjennom en kunnskapsbasert omlegging av økonomiske incentiver og gjennom satsing på miljøvennlig tiltak innen bl.a. transport- og byggsektoren og på en bærekraftig omlegging av landbruk og havbruksnæringen.
  • Staten må avstå fra utvinning av kull på Svalbard, olje og gass fra Arktis og andre sårbare nordområder, og utvinning av olje og gass med ukonvensjonelle metoder. Dette gjelder både tildelingsvedtak og gjennom selskaper hvor staten er majoritetsaksjonær.
  • Regjeringen må fastsette klimamål som står i forhold til togradersgrensen og må sørge for at klimaloven blir god nok, med klare, årlige delmål, fordelt på sektorer, og med sanksjoner ved manglende overholdelse. Forurensnings- og miljølovgivningen må brukes langt mer aktivt, og prinsippet om at forurenser betaler for utslipp må gjøres gjeldende innen alle sektorer, med langt større kostnader ved forurensning.
  • Regjeringen må sørge for skikkelig utredning av hvilke klima- og miljøeffekter ny lovgivning, nye forskrifter og nye budsjettvedtak vil få, i lys av Grunnloven § 112.
  • Regjeringen må gjennomgå den rettslige infrastrukturen for næringslivet for å fjerne barrierer og fremme næringslivets egen omstilling. Dette bør basere seg på forskningsbasert kunnskap om hva som hindrer og hva som fremmer bærekraftig og fornybar innovasjon og omstilling i næringslivet.
  • Forskningsmidler må flyttes fra petroleumssektoren til fornybar energi og redusert energiforbruk. Det må legges til rette for mer uavhengig, tverrfaglig og sektorovergripende forskning med fokus på omstilling til bærekraftige samfunn.

Bli med i marsjen på lørdag – og signér gjerne etterpå Concerned Scientists Norways opprop!

 

Emneord: Miljøpolitikk, Klima Av Beate Sjåfjell, professor dr. juris, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO, og styreleder i Concerned Scientists Norway
Publisert 20. apr. 2017 00:20 - Sist endra 20. apr. 2017 09:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere