Livsvitenskap og EU-benchmarking: UiO har selv valgt å sammenlikne seg med de beste

UiOs rektorat fortjener ikke ris, men stor ros for åpen selvransakelse. Det kreves for å videreutvikle et godt universitet som har klare ambisjoner om å bli enda bedre, skriver direktør Finn-Eirik Johansen og styreleder Svein Stølen i UiO: Livsvitenskap.

Uniforum skriver at Universitetet i Oslo (UiO) er på bunn i livsvitenskapstildelinger og viser til UiOs egen benchmarkingsanalyse, der UiO har sammenliknet seg med åtte andre europeiske universiteter. Her er det på sin plass med en oppklaring. Det står nemlig slett ikke så dårlig til som Uniforum skal ha det til.

Vi må strekke oss etter dem som ligger foran oss

Det finnes bare én oppskrift for å bli bedre. Man må kritisk evaluere seg selv, og kritisk selvransakelse er nettopp poenget med EU-benchmarkingsanalysen som ble presentert i Universitetsstyret på forrige styremøte, og som Uniforum omtaler.

Formålet med analysen var å få oversikt over UiOs deltakelse i EUs rammeprogram sammenlignet med utvalgte europeiske universiteter som har gjort det bra i rammeprogrammet, og med det få et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan UiOs deltakelse i Horisont 2020 kan styrkes. Poenget med benchmarking er ikke å vise frem solsiden – poenget er ikke å skryte av egen organisasjon.

Vi har en lang liste av suksesser

Virkeligheten er imidlertid slett ikke så dyster som Uniforum fremstiller den. Vi kan vise både faglig styrke og stor suksess innen livsvitenskap. Listen under viser noe av vår suksess.

Innen livsvitenskap har UiO

  • 7 prestisjetildelinger fra det europeiske forskningsrådet (ERC). Inkluderer vi annen aktivitet som skal inn i det planlagte livsvitenskapsbygget, øker tallet til 9.

  • for tiden 4 sentre for fremragende forskning (SFF-er) i det medisinske–naturvitenskapelige kjernefeltet, og 2 relaterte innen humaniora og samfunnsvitenskap.

  • 6 av 14 Jebsen-sentre innen medisinsk forskning i Norge.

  • 6 SFF-finalister i SFF runde IV, over halvparten av alle i Norge innen medisin og biologi.

  • Den store Scientia Fellows-tildelingen som delfinansierer 80 postdoktorer på 5 år innen livsvitenskap.

  • store aksjer i flere relevante sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI-er).

  • deleierskap i Nordens største technology-transfer-office, Inven2, som lykkes spesielt innen livsvitenskap.

  • et sterkt, nært og strategisk viktig samarbeid med Oslo universitetssykehus som utfyller og komplementerer UiOs faglige aktivitet.

Livsvitenskap er et satsingsområde ved mange toppuniversiteter og ved å delta i konkurransen med andre universiteter, skal UiO få frem det beste i seg selv. UiO:Livsvitenskap er en helt riktig satsing for UiO, og den bygger på kvalitet, faglige fortrinn både innenfor enkeltfag og innen UiO som et breddeuniversitet, samt ønsket om å bli bedre.

For øvrig har UiO:Livsvitenskap et faglig bredere nedslagsfelt enn det som i benchmarkinganalysen omtales som ”life science”. Den handler dessuten om mer enn forskning og EU-tildelinger. Ikke minst utdanning og talentutvikling.UiOs ledelse kunne valgt å gjøre benchmarkingsanalysen uten at offentligheten fikk kjennskap til resultatet.

UiOs rektorat fortjener ikke ris, men stor ros for åpen selvransakelse. Det kreves for å videreutvikle et godt universitet som har klare ambisjoner om å bli enda bedre.

Emneord: Forskning, Universitetspolitikk, Livsvitenskap Av direktør for UiO:Livsvitenskap, styreleder Svein Stølen i UiO:Livsvitenskap og Finn-Eirik Johansen
Publisert 28. juni 2016 11:41 - Sist endra 20. des. 2017 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere