UiO trenger færre ledere!

Administrasjonen har økt med 260 nye årsverk siden 2004, 90 av disse er ledere. De utgjør den gruppen som øker mest i antall og i lønn, skriver Ellen Dalen, leder for NTL UiO.

UTEN OVERVÅKNING: Med et godt, kollektivt rammeverk, vil de fleste være i stand til å gjøre sin jobb uten overvåking og oppfølging ovenfra, skriver NTL-leder Ellen Dalen.

Foto: Ola Sæther

Andelen ledere ved UiO har økt de siste 10 årene. Dagens drøyt 300 administrative ledere har i snitt personalansvar for 8 ansatte innen teknisk-administrative stillinger. Denne utviklingen er muligens en god modell for å styre ovenfra og ned, men NTL mener det fører til dårlig personalpolitikk og lite muligheter for å få til endringer nedenfra.

Universitetsdirektøren har det øverste ansvaret for alle UiOs ansatte. Den daglige utførelsen kan delegeres ned i linjen, men må da følges av kunnskap, reelle budsjetter og beslutningsmyndighet. Slik fungerer det ikke i dag. Regelverket er ikke fryktelig komplisert, men det krever kompetanse. Personalkonsulentene kan bidra med råd, men ansvaret for at regler blir fulgt, ligger ikke hos dem. Ei heller ansvaret for klokskapen, viljen og politikken som ledelsen skal styre etter.

De fleste nye organisasjonskart som tegnes ved UiO, gir flere beslutningsnivåer og flere ledere. Lederne på laveste nivå får ansvar for faglig koordinering og arbeidsledelse og et vagt beskrevet ansvar for budsjett og personal. De utpekes gjerne til stillingene, da UiO mener de ikke har råd til å betale for de nyopprettede stillingene. Altså flyttes ressurser fra utførende hender til strategiske hoder.

Lederne har bl.a. ansvar for at de ansatte har riktig lønnsplassering. Men mangler grunnleggende kunnskaper om statens lønnssystem, forhandlinger og lønnspolitikk. Lederne skal også sikre at bemanningen er riktig i forhold til oppgavene, men har i praksis lite handlingsrom til å endre bemanningen i tråd med ressursbehovene.

Ved personalkonflikter kan ofte nærmeste leder ikke løse problemet alene, men har gjerne med seg en eller to ledernivåer over, i tillegg til personalkonsulent og jurist. Ved intervjuer stiller arbeidsgiver ofte opp med flere enn de to som er hjemlet i regelverket.

Dette er uhensiktsmessig byråkratisering og feil ressursbruk. NTL mener at det setter UiO ut av stand til å finne gode løsninger for de ansattes oppgaveutførelse.

Administrasjonen har økt med 260 nye årsverk siden 2004, 90 av disse er ledere. De utgjør den gruppen som øker mest i antall og i lønn. Dette er et paradoks på et universitet som består av ansatte med høy kompetanse, utdanning og ansvar. Faglige koordinatorer er fint, men det er begrenset hvor mye kontroll og personlig oppfølging folk trenger.

Med et godt, kollektivt rammeverk, vil de fleste være i stand til å gjøre sin jobb uten overvåking og oppfølging ovenfra. De ansatte ønsker og fortjener tillit.

NTL opplever mye kunnskap, klokskap og vilje hos UiOs ledere. Saken handler ikke om hvorvidt de er dyktige eller ei. Vårt poeng er at UiOs ledelsesstrategi muligens kan fungere godt for styring ovenfra og ned. Men det fører til byråkratisering og kontroll og dårligere kår for endring nedenfra. Dette er i strid med målene til UiO og resten av offentlig sektor.

Et styrket støtteapparat for forskning og utdanning kommer ikke gjennom flere ledere, men fra kompetente administrative og tekniske medarbeidere.

Vi kan ikke ha en situasjon hvor alle tiltak for faglige forbedringer, samarbeid på tvers og god personalpolitikk må gjennom to til fem ledernivåer for å løses. Svaret på denne utfordringen er ikke å bygge ned det felles, overordnede rammeverket.

UiO er èn arbeidsplass for utvikling av kunnskap. Det er her verdiene skapes og også her resursene må utvikles og styrkes.

 

 

 

Emneord: Personalbehandling/politikk, Arbeidsforhold Av leder NTL UiO, Ellen Dalen
Publisert 22. sep. 2015 13:19

Jeg er enig i mye av det du sier, Ellen. Men som mangeårig leder på seksjonssjefnivå og nå som vikarierende nestleder på nesten samme nivå, har jeg registrert et sterkt ønske fra medarbeidere om tilstedeværelse og deltakelse. Det er lettere å få til hvis man ikke har personalansvar for en veldig stor gruppe medarbeidere.

Guri Vestad - 23. sep. 2015 15:50

Hei Guri, jeg oppdaget kommentaren din først nå. Enig i at de ansatte ofte ønsker å jobbe tett med sin leder, og at det er vanskelig om gruppa er for stor. Og NTL vil også ha løsninger hvor de ansatte får best mulig oppfølging. Men vi opplever at det er vanskelig å sikre at lederne har den nødvendige kompetansen for å forvalte personalansvaret. Kombinert med mangel på reell myndighet, skaper dette usikkerhet hos de ansatte og vanskeligheter med å løse problemer.

Ellen Dalen - 1. okt. 2015 22:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere