Vedtaket er ulovlig

Universitetsstyret hadde ikke kompetanse til å vedta at det ikke skal holdes nyvalg. En slik innholdsmangel må føre til at vedtaket er ugyldig, skriver jusprofessor Anne Robberstad.

I sitt innlegg om ombudsplikten påpeker Aanund Hylland at den valgte prorektor ikke bare kan fratre sitt verv, hun må i tilfelle søke om å bli fritatt for vervet. Når UiO har vedtatt en ordning der rektor og prorektor skal velges og ikke ansettes, er det viktig at en respekterer de normer som gjelder for valgordningen. Blant disse normer er universitets- og høyskolelovens bestemmelse om ombudsplikt. Jeg er enig med Hylland i at det følger av denne at de valgte personene ikke fritt kan si fra seg vervet. Dette står også i valgreglementets § 17. Og en kan heller ikke «konstituere» en ansatt inn i et verv som baserer seg på valg.

Hylland tar imidlertid feil når han hevder at vedtaket om ikke å holde nyvalg er «en lovlig og forsvarlig beslutning». Han er kanskje ukjent med forvaltningsloven § 40, som lyder:

«§ 40 (adgangen til å fravike forskrifter).

En forskrift kan ikke fravikes av et forvaltningsorgan, med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det.»

Denne paragrafen er da også lite kjent, selv om vi har hatt den siden 1967. Hyllands resonnement er: «Universitetsstyret har full kontroll over valgreglementet, inkludert rett til å gjøre enkeltstående unntak.» Mange deler sikkert denne oppfatningen, ut fra en tanke om at «de regler jeg selv har gitt, kan jeg fritt endre og gjøre unntak fra».

Det var nettopp en slik tankegang Forvaltningskomiteen, som lagde forvaltningsloven, tok til orde mot i 1958. I en drøftelse av «forvaltningsmyndighetenes adgang til å fravike sine egne generelle vedtak» fremholdt komiteen at unntak ikke burde kunne vedtas uten at det på forhånd var fastsatt at en slik adgang forelå. Komiteen gikk derfor inn for et forbud mot fravik uten uttrykkelig hjemmel (innstillingen s 328–329). Komiteen drøftet også om lovens forbud bare burde gjelde for «administrative lovforskrifter» eller også for forvaltningens «retningslinjer». Det siste ble besvart benektende under henvisning til at en her står overfor en svært uensartet gruppe normer (s 337): «Retningslinjene er som nevnt av høyst ulik karakter – fra formelle, kunngjorte bestemmelser til mer tilfeldige orienteringer og veiledninger som administrasjonen måtte gi under praktiseringen av loven.» Paragraf 40 ble derfor vedtatt slik den er sitert ovenfor her.

Det kan diskuteres om UiO sitt valgreglement er en forskrift eller ikke. Loven definerer forskrift som «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer». Reglene om vedtagelse av forskrifter er neppe fulgt. Det er nok mange «reglementer» i det offentlige som er fastsatt uten at man har tenkt på reglene om forskrifter. Dette er ikke avgjørende for om reglene faktisk er forskrifter eller ikke.

Uansett er det all grunn til å anvende fvl § 40 analogisk for regler av typen «Valgreglement for Universitetet i Oslo». Dette har preg av å være faste regler, ikke «tilfeldige orienteringer og veiledninger». Reglementet fastsetter i detalj den valgordningen vi har. I sluttbestemmelsen, § 35, står det at rektor har fullmakt til «å foreta mindre endringer i dette reglement». Denne bestemmelsen kan ikke brukes til å sette til side regelen om nyvalg dersom rektor eller prorektor fratrer sitt verv mer enn seks måneder før funksjonstiden er ute (§ 21).

Det er altså ikke riktig som Hylland hevder, at lovverket ikke sier noe om dette spørsmålet. Universitetsstyret hadde ikke kompetanse til å vedta at det ikke skal holdes nyvalg. En slik innholdsmangel må føre til at vedtaket er ugyldig.

Det er forunderlig at en så stor organisasjon som UiO ikke har jurister i administrasjonen som kan fraråde ledelsen å gjøre slike vedtak.

 

 

Emneord: Universitetspolitikk, Jus, Arbeidsforhold Av jusprofessor Anne Robberstad
Publisert 12. juni 2014 10:16 - Sist endret 12. juni 2014 10:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere