Uniforum og de vanskelige språksamlingene

Det prinsipielt viktige ligger i at alle stillinger i 1972, var øremerket gjennom særskilte bevilgninger, faktisk var det meste av statsadministrasjonen regulert gjennom egne stillingsbudsjetter og aktivitetskrav. Slik er det ikke lenger, skriver forskningsdekan Einar Lie ved Det humanistiske fakultet.

Uniforums leder i forrige nummer gikk inn for at språksamlingene ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) overføres fra UiO til UiB. Og dette vil koste. Kulturdepartementet har «gjort det heilt klart overfor UiO at om språksamlingane må flytta ut, må den faste grunnløyvinga på rundt 19 millionar i året også vera med på flyttelasset,» heter det i lederen.

Som forskningsdekan på HF har jeg ikke arbeidet like inngående med dette som ILNs ledelse og styre. Men jeg forsøker da å følge med på hva som er de viktigste elementene i saken. Det burde Uniforums redaktør også gjøre.

Saken har nemlig prinsipiell interesse for hele universitetet, også alle dem som frem til helt nylig ikke hadde hørt om språksamlingene ved ILN. Kulturdepartementet har i de brevene Uniforum viser til, pekt på at deler av det som i dag utgjør samlingene, ble tilført med en særskilt bevilgning i 1972. Dermed kan de ikke legges ned uten kutt i budsjettet, mener man derfra.

Det prinsipielt viktige ligger i at alle stillinger i 1972,  var øremerket gjennom særskilte bevilgninger, faktisk var det meste av statsadministrasjonen regulert gjennom egne stillingsbudsjetter og aktivitetskrav. Slik er det ikke lenger. Nå skal vi styre oss selv, gjennom generelle mål og budsjetter. Den «grunnløyvinga» som er nevnt i Uniforums leder, finnes derfor ikke. Her på HF og på ILN er det flere tiår siden vi har mottatt en krone for å drive språksamlingene.

Det blir derfor spennende å se i fortsettelsen om Kulturdepartementet mener at vi skal trekkes for alle stillinger som har falt bort siden regjeringen Korvald satte opp det statsbudsjettet som nå har fått fornyet aktualitet. Og kanskje får vi en bonus der vi har funnet på noe som ikke fantes i 1972? Eller får vi en spesifisert oversikt over hva vi kan få endre, og hva vi ikke kan få endre? Selv er jeg ikke sikker på at vi får oppleve dette. Kunnskapsdepartementet, som setter opp universitetenes budsjetter, har hittil ikke uttrykt noen støtte til Kulturdepartementets tanker omkring dette.

Hva slags tall er så de 19 millionene Uniforum skriver om? Det kommer ikke fra Kulturdepartementet, ingen tall er nevnt i deres brev. Men det fremkommer et tall på 18,83 millioner i et notat til styret ved ILN, som en oversikt over hva språksamlingene, digitale tjenester og UiOs bidrag til begge er i dag. Jeg er ganske sikker på at det er her tallet 19 har sitt opphav, noen alternativ kilde har jeg ikke funnet.

 

Hva sier så tallet 19 oss? Vel, her inngår en betydelig støtte til prosjektet Norsk Ordbok 2014, som i praksis er noe annet og snart faller bort, samt universitetets internhusleie, det siste en fiks idé som har kommet til lenge etter 1972. Og hadde instituttet brukt sin generelle bevilgning til enda flere stillinger i navnegransking og leksikografi enn i dag, ville det vært mye høyere. Hvis instituttet på den annen side gradvis hadde redusert stillingsantallet sterkere, ville det vært lavere. Tallet 19 sier derfor lite om hva som er den isolerte kostnaden for samlingene ved en overføring, og ingenting om hva som skulle være dagens verdi av 1972-bevilgningen.

 

Uniforum må gjerne mene noe om vanskelige saker. Men da gjelder det å ha de viktigste saksforholdene klart for seg. I denne saken er det rom for forbedring, og jeg vil foreslå å starte med «grunnløyvinga på 19 millionar».

 

 

Emneord: Språk, Universitetspolitikk, Forskningspolitikk, Arbeidsforhold Av forskningsdekan Einar Lie ved Det humanistiske fakultet
Publisert 2. sep. 2014 11:26 - Sist endret 3. sep. 2014 10:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere