Om valgstyrets anbefaling

Det står i reglementet at dersom rektor eller prorektor trekker seg i perioden, så skal det holdes nyvalg. Hvorfor rådet Valgstyret da likevel Universitetsstyret til å se bort fra denne helt klare bestemmelsen?

Det har vakt undring at Valgstyret har anbefalt for styret ved UiO å fravike en bestemmelse i valgreglementet som ville utløst nyvalg på rektor etter at prorektor har trukket seg fra sitt verv. Det er høyst forståelig.

Valgstyret har jo som en av sine oppgaver å påse at valgprosessene ved UiO foregår slik reglementet foreskriver. Det står i reglementet at dersom rektor eller prorektor trekker seg i perioden, så skal det holdes nyvalg. Hvorfor rådet Valgstyret da likevel Universitetsstyret til å se bort fra denne helt klare bestemmelsen?

Det skal åpenbart svært tungtveiende grunner til det. Et valgreglement skal gi stabile og forutsigbare rammer for valgene av rektorat, dekanat og – ved enkelte fakulteter – instituttledere. Det å se bort fra reglementet i tilfeller der det ikke passer, kan gi en svært uheldig presedens. I tillegg kommer at dersom en bestemmelse ikke er hensiktsmessig, er det en god grunn til å endre reglementet, ikke til å fravike det.

Valgstyrets flertall mente at det forelå slike tungtveiende grunner, mindretallet at reglementet må følges slik det er. Hovedbegrunnelsen for Valgstyrets beslutning var at bestemmelsen om at også prorektors avgang skal føre til nyvalg, under gitte omstendigheter vil svekke universitetsdemokratiet. Det avbryter en mandatperiode – gitt av velgerne – også ved endringer som ikke berører det mandatet velgerne har gitt.

Valgstyret mener at omstendighetene omkring prorektors avgang og konstituering av ny prorektor ikke endrer den politiske plattformen som rektoratet ble valgt på. Samtidig vil nyvalg føre til at velgerne ikke får den universitetspolitiske ledelsen som flertallet valgte ved valget i 2013. Et nyvalg vil enten gi et avbrudd i perioden, med de følger det får for rektoratets styringskraft, eller et helt nytt rektorat for den gjenværende delen av perioden. Det vil uansett sette viktige ledelsesoppgaver ‘på vent’ i minst et halvt år, eller lenger dersom nytt rektorat blir valgt.

Valgstyret kan ikke se at et skifte av prorektor medfører vesentlige endringer i rektoratets plattform. Begrunnelsen for at prorektor trekker seg er ikke av universitetspolitisk art, og viserektor var del av det ‘teamet’ som rektoratet gikk til valg på.

Det er et ‘demokratitap’ ved begge alternativer: Å se bort fra en bestemmelse i valgreglementet med den fare for presedens som ligger i det, og det å avbryte en mandatperiode gitt av velgerne uten at det foreligger endringer i rektoratets universitetspolitiske plattform. Valgstyret mente altså at i denne situasjonen måtte velgernes valg i 2013 veie tyngre enn reglementet.

Så er det også en tilleggsfaktor som ligger noe på siden av det som er Valgstyrets oppgave å vurdere, men som det likevel er vanskelig å se bort fra. I det minste bør ikke Universitetsstyret, som har det overordnede ansvaret for en best mulig anvendelse av UiOs ressurser, gjøre det. Det er hensynet til at UiO er en stor og kompleks institusjon med ansvar for tusenvis av ansatte og studenter. Da bør også hensynet til kontinuitet og kraft i ledelsen gjennom en hel mandatperiode og til bruken av UiOs samlede ressurser telle med når en beslutning tas.

For øvrig ligger alle sakspapirer i denne saken, inkludert Valgstyrets uttalelse, åpent tilgjengelig for alle i UiO-styrets sakspapirer til møtet 6. mai.

Av Knut Heidar – leder for valgstyret på UiO
Publisert 8. mai 2014 10:22 - Sist endret 8. mai 2014 12:13

Det stemmer at sakspapirene i saken ble lagt ut åpent tilgjengelig 6. mai, samme dag som styremøtet skulle avholdes. Etter hva jeg har hørt fra styremedlemmer var dette også første gang styret så disse papirene, da de opp til dette punktet hadde vært unntatt offentlighet fordi det var en personalsak. Det er selvsagt ikke noe valgstyret kan kritiseres for, men jeg påpeker det fordi det tas opp i leserbrevet og det er slett styrebehandling av en så prinsipielt viktig sak. (For øvrig mener jeg mindretallet i valgstyret burde fått presentert sin dissens på styremøtet.)

At begrunnelsen til prorektor ikke er av «universitetspolitisk art» virker på meg som en spissfindighet med ord, og det er også kun UiOs ord (selv om Fjeld visstnok har bekreftet dem); Fjelds begrunnelse kan tvert imot tolkes som at hun trekker seg fordi hun ikke har fått de arbeidsoppgavene programmet hun gikk til valg på la opp til. Det er derfor uklart for meg hvor vidt det at Hennum «gikk til valg» på det samme programmet har noen særlig vekt. Viserektor utnevnes (og, må man anta, sparkes) av rektoratet, dvs. rektor og prorektor, og har ikke i seg selv noen tillit fra velgermassene som valgstyret skal ivareta interessene til. Fjelds begrunnelse for å trekke seg må hun selvsagt svare for selv, men det fikk hun ikke gjort på styremøtet, hvor hun visstnok forholdt seg taus under hele saken, og heller ikke fikk noen spørsmål av representantene.

«Demokratitapet» Heidar sikter til at man får dersom man avbryter mandatperioden ser valgreglementet slik det står i dag ganske eksplisitt bort fra, ettersom det spesifikt nevner at det ikke trenger å tas ut nyvalg kun dersom det er seks måneder eller mindre igjen av mandatperioden. Ettersom mandatperioden er nevnt slik må man legge til grunn at man kan droppe nyvalg dersom det er kort tid igjen av perioden, ikke dersom det har GÅTT kort tid av perioden. Derfor er jeg fortsatt uenig i valgstyrets anbefaling.

Tobias Langhoff - 8. mai 2014 14:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere