Si nei til bestiller-utførermodellen!

Erfaringer fra andre steder viser at bestiller-utførermodellen kan føre til økt avstand mellom bruker og støtteapparat, og mer byråkrati. Nå skal den innføres på UiO.

UiO skal effektivisere administrasjonen. Konsulentene og ledelsens løsning er å innføre bestiller-utførermodellen (BUM). Erfaringer fra andre steder viser at denne modellen kan føre til økt avstand mellom bruker og støtteapparat, og mer byråkrati. Oppsplitting av ansvar kan føre til at helhetsperspektivet blir borte, beslutningene blir fragmenterte og at tjenestene blir dyrere og dårligere. Svarer denne modellen på UiOs utfordringer?

Bestiller-utførermodellen kjennetegnes ved at det lages organisatoriske skiller mellom bestiller og utfører. Utføreren kobles ut av vedtakslinjene, beslutningen tas andre steder, og utføreren skal kun utføre de oppgavene som blir bestilt. Det er ofte såkalte generiske oppgaver som blir organisert på denne måten, det vil si lønn, regnskap, arkiv, innkjøp, it og bygningsdrift. Oppgavene kan dermed «benchmarkes», dvs at man sammenligner effektiviteten mellom ulike virksomheter og bruke måltall på vurderingen om man jobber «smart nok». I noen tilfeller følges modellen av internfakturering eller outsourcing.

Hvordan vil dette se ut ved UiO? Enhetene for IT, bygningsdrift, personal og økonomi, herunder arkiv og innkjøp, blir leveranseenheter. Disse skal ikke inngå i beslutningslinjene, men motta bestillinger fra fakultetene og ledelsen med stab. Bestillingene reguleres hovedsakelig gjennom tjenesteavtaler. Bestillingene skal også siles gjennom nyopprettede brukerenheter, slik at det ikke blir noen kontakt mellom de som jobber på fakultet og de som jobber på sentralt nivå.

Utførerenheten må ofte kartlegge tidsbruk overfor de bestillende enhetene. Dette er nødvendig for å planlegge ressursbruk og ikke minst; synliggjøre tidsbruk overfor bestiller. Kartleggingen gjøres både for hele enheten og på individnivå. Synliggjøring av kostnader er ofte brukt som argument, og dette kan gjøres på samme måte som ved internhusleia, man overfører penger frem og tilbake for å vise hvor store andeler av fakultetenes budsjetter som brukes til administrasjon. Internhusleieordningen skal for øvrig evalueres av KD, og det stilles spørsmål ved  om den har hatt den ønskede effektiviseringsgevinst. Det gjenstår å se om konsekvensen blir om ordningen blir avviklet eller strammet til.

Ved UiO har vi allerede elementer som inngår i BUM. Renhold er inkludert i internhusleia, og renholderne jobber etter renholdsplaner hvor arbeidsdagen er målt i m². Deres individuelle arbeidsbelastning kan lett sammenlignes med eksterne tilbydere. Og i konkurransen med luselønn, elendige pensjonsordninger og generelt dårlige arbeidsvilkår, blir konklusjonen lett at våre egne renholdere ikke er «effektive nok». Våre ansatte har levd med trusselen om å effektivisere eller bli outsourcet i mange år. På samme måte vil en tjenesteleveranseenhet på økonomi og personal kunne sammenlignes med f.eks. Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ), som utfører oppgaver på vegne av offentlige virksomheter.

En av driverne bak BUM er at konkurranse er effektiviserende. De ansatte vil få et press til å jobbe kjappere dersom man kan henvise til sammenlignbare enheter som er mer effektive.

NTL mener UiOs ansatte og deres ledere er godt skikket til å organisere og gjennomføre arbeidet både effektiv og med høy kvalitet. Skiller mellom bestiller og utøver betyr at samarbeidet mellom fakulteter og sentraladministrasjonen blir kontraktfestet, og man defineres som parter med avgrenset ansvar og delvis motsatte interesser. For å kontrollere at utføreren har levert i henhold til avtale, er det kort vei til individuell registering av tidsbruk. Det må utvikles og forvaltes avtaler, brukersentre må opprettes for fordeling av oppgaver, og vi kjøper systemer for kanalisering av bestillinger. Bestillerenheten i direktørens nye stab blir mellomledd mellom fakulteter og tjenesteleverandør, og dersom noen vil ha «ekstraservice» utover den utarbeidede standarden, vil det måtte koste penger for fakultetene.

NTL mener UiOs utfordringer må løses ved at man lar de ansatte samarbeide om å finne løsninger, mer dialog og nettverk. Samarbeid på tvers er alltid problematisk og løses ikke ved å lage nye bokser, flere ledernivåer og nye samarbeidsflater. Eventuelle problemer med vedtaksmyndighet må avklares rundt de konkrete sakene, ikke ved å redusere sentraladministrasjonen til en tilbudsenhet.

Det viktigste spørsmålet UiO nå må stille seg, er: løser BUM våre problemer? Hvis man er usikker på svaret, må denne modellen forkastes.

Emneord: IHR Av Ellen Dalen – leder for Norsk Tjenestemannslag ved UiO
Publisert 15. feb. 2013 10:28 - Sist endret 2. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere