Hvorfor behøver vi et forskerombud?

Selv om vi har Sivilombudsmannen, og Det medisinske fakultet har etablert et eget forskningsombud for saker om uredelighet, mener jeg det er sterkt behov for et uavhengig forskerombud med bredere mandat for hele universitetssektoren, og med spesiell innsikt i denne sektorens særegenheter og problemer, skriver medisinprofessor Johan F. Storm

Det er grunn til bekymring. Mange tegn tyder på at utrygghet og selvsensur blant forskere uthuler den reelle ytringsfriheten ved UiO. Dette rammer universitetets hovedfunksjon, som forskningens og kunnskapens høyborg. Forskning og sannhetssøken forutsetter naturligvis åpen, uredd debatt.

I et innlegg i Uniforum 16. april i år (‘Makt og avmakt ved UiO’) satte Kristian Gundersen og jeg søkelyset på denne urovekkende utviklingen, og spurte rektor Ottersen (etter at han i Uniforum nærmest avviste problemet) om han vil ta seg bryet med å undersøke saken? Vi foreslo også å etablere et uavhengig ombud for de vitenskapelig ansatte ved UiO. Jeg kan ikke se at vi har fått svar.

Det kan være behov for å utdype hvorfor vi behøver et forskerombud. 30 år ved UiO har (dessverre) etter hvert gitt meg en viss ubehagelig innsikt i noe av det som foregår i kulissene. Mye er skjult, og mye er ikke vakkert. Men konsekvensene er for store til at man bare kan lukke øynene.

Selv om konflikter, maktmisbruk og manipulasjon har eksistert til alle tider, har dagens situasjon visse særtrekk som krever kloke mottiltak. Universitetet har spesielle ledelsesproblemer, blant annet fordi våre ledere ofte samtidig er våre konkurrenter, det meste av kompetansen finnes på grunnplanet, og gode forskere skyr ofte lederverv.

Intenst faglig fokus og arbeidspress gjør dessuten at mange dedikerte forskere er konfliktsky og sårbare for press og manipulasjon. Som bl.a. Unni Wikan har påpekt, har lederne også en tendens til å støtte hverandre og hindre nødvendige korreksjoner.

Alt dette bidrar til urett og konflikter, og store tap av arbeidsinnsats, energi, trivsel og penger, blant annet ved at ressurser feilallokeres. Korreksjoner og opprydding er påkrevet, også av hensyn til universitetets omdømme og rekrutteringen av unge forskere.

Jeg har håp om at et uavhengig forskerombud kan bidra vesentlig til dette. Forutsatt at man lykkes med det vanskeligste: Å etablere en slik instans tilstrekkelig isolert fra maktpersoner og nettverk som må kontrolleres.

For noen år siden foreslo jeg derfor for noen kolleger å etablere et slikt forskerombud (blant annet var jeg inspirert av en kronikk av Unni Wikan som beskrev problemer ved UiO, og hun og andre støttet ideen), og nå er dette igjen aktualisert.

Selv om vi har Sivilombudsmannen, og Det medisinske fakultet har etablert et eget forskningsombud for saker om uredelighet, mener jeg det er sterkt behov for et uavhengig forskerombud med bredere mandat for hele universitetssektoren, og med spesiell innsikt i denne sektorens særegenheter og problemer.

Et slikt ombud vil kunne bety mye for å snu en farlig utvikling.

 

 

 

 

 

Emneord: Medisin, Arbeidsforhold, Forskning Av professorJohan F. Storm ved Institutt for medisinske basalfag
Publisert 20. juni 2013 13:52 - Sist endret 2. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere