Strategiplan uten arv og allmennhet

Strategiplanen preges så langt av en instrumentell tenkning hvor eksellent forskning settes i sammenheng med innovasjon. Det er grunn til å ønske seg et bredere bilde, en dypere forståelse og en større stolthet over universitetets mangfoldige formidling, skriver Ulla Uberg, Anne Vaalund og Bjørn Vidar Johansen.

LANG HISTORIE: UiOs lange historie kommer i hverdagen fysisk til uttrykk gjennom en viktig bygningsmasse, interessante gjenstander og en mangfoldig kunstsamling, skriver forfatterne av dette leserbrevet.

LANG HISTORIE: UiOs lange historie kommer i hverdagen fysisk til uttrykk gjennom en viktig bygningsmasse, interessante gjenstander og en mangfoldig kunstsamling, skriver forfatterne av dette leserbrevet.

UiO skal være en synlig institusjon som skal oppnå bred samfunnskreditt. Dette fastslås flere ganger i høringsdokumentet til UiOs strategiske plan for perioden 2010-2020.

Johannes W. Løvhaug peker i Uniforum 18. januar på høringsutkastets manglende refleksjon rundt formidlingens vesen og betydning. Løvhaug er kritisk til å bytte ut det tradisjonelle formidlingsbegrepet med et utvidet innovasjonsbegrep, slik universitetsledelsen nå gjør i utkastet til strategisk plan. Vi deler bekymringen.

Løvhaugs hovedfokus er på forskningsformidling, men han viser samtidig til universitetets ansvar for og forpliktelse til å henvende seg til allmennheten.

En allmenn forståelse og økt interesse for universitetets virksomhet er av grunnleggende betydning for fremtidens samspill mellom institusjon og samfunn.

Strategiplanen preges så langt av en instrumentell tenkning hvor eksellent forskning settes i sammenheng med innovasjon. Det er grunn til å ønske seg et bredere bilde, en dypere forståelse og en større stolthet over universitetets mangfoldige formidling.

Som landets eldste, største og mest sammensatte kunnskapsinstitusjon har Universitetet i Oslo spilt en nasjonal rolle i snart to hundre år. UiOs lange historie kommer i hverdagen fysisk til uttrykk gjennom en viktig bygningsmasse, interessante gjenstander og en mangfoldig kunstsamling. Denne materielle arven har egenverdi både for universitetet og byen, men er også en sentral ressurs for styrking av omdømme og identitet. Det gjelder også kunnskapen rundt den.

Vyer om en allmenn kunnskapsformidling av universitetets kultur- og vitenskapshistoriske arv er fraværende i høringsutkastet. UiO kan ikke oppnå bred samfunnskreditt ved ensidig å fokusere på forskningseksellens eller forskningsformidling med næringsliv og det offentlige Norge som hovedmålgrupper.

Nylig har McKinsey-rapporten pekt på fraværet av en felles identitet blant studenter og ansatte. Oslos befolkning opplever universitetet som fjernt og adskilt fra byen. For å styrke interessen og forståelsen for UiOs egenart og virksomhet, må det oppmuntres til bredere populærvitenskapelig formidling mot flere målgrupper enn det strategiplanen så langt skisserer.

Populærvitenskapelig formidling er et sentralt virkemiddel for å skape interesse og engasjement. Kultur- og institusjonsforståelse bør anerkjennes som egenverdier, men også som basis for identitet og trivsel, nysgjerrighet, kritisk tenkning, omdømmebygging og rekruttering. Sammen kan de bli sentrale virkemidler i langsiktige strategier for å få universitetet inn i bevisstheten til allmennheten.

Vi etterlyser synliggjøring av en formidlingspolitikk med klare mål og en bedre utnyttelse og tilrettelegging av UiOs formidlingsressurser. Her må også vår felles universitetsarv få sin naturlige plass.
 

Emneord: Strategisk plan, Forskningsformidling Av Ulla Uberg; kunstforvalter ved UiO, Anne Vaalund og Bjørn Vidar Johansen ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV)
Publisert 26. jan. 2010 10:04 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere