Selvmotsigende strategi

Universitetsledelsens utkast til strategisk plan inneholder oppsiktsvekkende selvmotsigelser på svært viktige områder i universitetspolitikken, skriver leder Sten Morten Henningsmoen og styremedlem Benjanmin Endré Larsen i NTL-UiO.

Det heter for eksempel at akademisk frihet er ”umistelig”, men hvordan man i praksis skal unngå å miste den, står det fint lite om. Derimot står det at faglige prioriteringer skal være en ledelsesoppgave. I og med at faglige prioriteringer handler om valg av problemstillinger på overordnet nivå, og valg av problemstilling og metode er lovverkets eksplisitte definisjon av akademisk frihet, kan det se ut til at man er uenig med seg selv: Det må jo innebære at vitenskapelig tilsatte under institutt- eller gruppeledernivå ikke vil få formell rett til å være med på å ta beslutninger om hvilke problemstillinger som skal prioriteres.

Det hevdes videre at UiO mangler en kvalitetskultur, og at ekstern finansiering har en sterk, kvalitetsfremmende effekt. Eksterne midler fordeles imidlertid gjennom programmer eller avtaler som legger politiske bindinger på problemstillingsvalg. Dersom man ønsker å stå fritt fra slike bindinger, driver man visstnok med ”Blue Sky Research”, et felt som med all tydelighet forbeholdes de få.

Universitetsledelsen sier at det er for liten bevissthet om hva kvalitet er og at kvaliteten gjennomgående er for lav, men forsøker ikke selv å definere hva som skal ligge i begrepet. Den ønsker også å styrke fokuset på de internasjonale rangeringene av universiteter, til tross for at selv de mest prestisjetunge rangeringene er verdiløse etter vitenskapelige standarder. Gjennom plassering på slike rangeringer og ”økt mobilitet” skal universitetet overskride sine nasjonale bånd og knytte seg vesentlig tettere til det internasjonale, akademiske miljøet. Man vil innskrenke rekrutteringen av studenter og forskere fra Norge.

En slik strategi reiser imidlertid viktige prinsipielle spørsmål som ikke er drøftet i forslaget. Har Norge behov for denne typen universitet? Universitetet har ubrytelige nasjonale bånd på finansieringssiden. Vil et slikt ”brudd” med nasjonale interesser og forpliktelser undergrave UiOs legimitet i befolkningen?

Det legges liten vekt på demokrati i høringsnotatet. I avsnittet ”Det gode universitet” står det at UiOs ansatte skal ha ”høy grad av institusjonsforståelse” og at ledelse skal være ”basert på medvirkning og demokrati”. Andre steder kan man lese at de ansatte må være mer lojale overfor UiO. Samtidig opplever ofte dyktige tillitsvalgte med langsiktige perspektiver og gode sakskunnskaper stadig å ikke bli hørt i universitetets styrer og råd.

Formell representasjon, for ikke å snakke om dagsordenmakt, i beslutningsorganer blir også sjeldnere. I lys av dette er det påfallende at arbeidet med den nye strategiske planen er delegert til administrasjonen og ikke til et bredt sammensatt utvalg. Er institusjonsforståelse det samme som å være enig med ledelsen?

Det ville vært en glede å rose universitetsledelsen for gode forslag til tiltak for å sikre at UiOs ansatte og studenter fikk de ressursene de trenger for å vie seg til sitt arbeid, eller for deres konkrete engasjement for å revitalisere universitetsdemokratiet. Det ville vært et glansnummer for landets fremste universitet å legge fram en plan som sikret den enkelte universitetsborgers akademiske frihet på en håndfast måte.

Når utkastet til strategisk plan ikke gjør noe av dette, blir det lett å spekulere i at de mange selvmotsigelsene skjuler en annen agenda. Slike spekulasjoner vil være til stor skade for det videre arbeidet med den strategiske planen.

Universitetsledelsen bør derfor så raskt som mulig komme på banen og forklare hva de egentlig mener.

 

Emneord: Strategisk plan, Universitetspolitikk Av leder Sten Morten Henningsmoen og styremedlem Benjamin Endré Larsen i NTL-UiO.
Publisert 22. jan. 2010 14:20 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere