”Saksen” lukker seg – etterslepshypotesen er ikke falsifisert

Rektoratet skriver i Uniforum 11. mars om universitetets likestillingsarbeid. Dessverre ser det ut til at det har sneket seg inn et par utsagn i kronikken som det er vanskelig å finne grunnlag for i det tilgjengelige datamaterialet. Skal man nå målene for likestilling er det vesentlig at grunnlaget for tiltakene er riktig, skriver postdoktor Øystein Prytz.

Rektoratet skriver i Uniforum 11. mars om universitetets likestillingsarbeid. Dessverre ser det ut til at det har sneket seg inn et par utsagn i kronikken som det er vanskelig å finne grunnlag for i det tilgjengelige datamaterialet. Skal man nå målene for likestilling er det vesentlig at grunnlaget for tiltakene er riktig.

Rektoratet forklarer at forholdet mellom kvinner og menn i akademia kan beskrives som en saks ”der antall kvinnelige begynnerstudenter nå ligger langt over menn, mens det på doktorgradsnivå er ca. like mange (saksens midte), og deretter går antallet motsatt vei”. Videre forteller de at saksen spriker like mye som før, og at dette gjelder både Norge og de fleste land i Europa. De sier videre at den såkalte ”etterslepshypotesen” derfor må avlives.

Jeg kommer tilbake til etterslepshypotesen senere, men la oss først se nærmere på saksen. Figur 1 viser andelen kvinner og menn på de forskjellige akademiske nivåene i EU i perioden 1999 til 2006 [1,2]. Utviklingen er entydig: andelen kvinner øker på alle nivåer, ”saksen” er altså i ferd med å lukke seg. For eksempel har kvinneandelen på det høyeste nivået (Grade A / professor) økt fra 13 % i 1999 til 18 % i 2006, dette er en økning på 38 %. Hvorfor sier rektoratet at ubalansen mellom kvinner og menn er like stor som før? Tallene i figur 1 gjelder for EU, og sier ikke direkte noe om våre hjemlige norske forhold eller hvordan situasjonen er ved UiO. Kan det tenkes at tilstanden ved UiO er dårligere? I så fall kan rektoratets utsagn kanskje rettferdiggjøres. Et raskt søk i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) [3] viser imidlertid at så ikke er tilfelle. Fra 2005 til 2009 økte andelen kvinnelige førsteamanuenser ved UiO fra 37,0 % til 39,9 %. Tilsvarende var det en økning i andelen kvinnelige professorer fra 21,7 % til 24,4 %. Statistikk fra NIFU-STEP viser at denne utviklingen også gjelder for resten av sektoren [4]. ”Saksen” er altså i ferd med å lukke seg både internasjonalt, nasjonalt og lokalt ved UiO, og rektoratets utsagn kan dermed ikke sies å medføre riktighet.  

 

Figur 1: Andelen kvinner og menn i forskjellige stadier av et akademisk karriereløp. Nivået ”ISCED 6” tilsvarer PhD, mens ”Grade” C, B, og A tilsvarer postdoktor, førsteamanuensis, og professor. Kilder: referanse [1] og [2].

Det er mulig at noen vil innvende at utviklingen synes å gå sakte, men forklaringen på dette ligger nok i etterslepshypotesen. Hvis vi begrenser oss til kjønnsfordelingen blant de fast vitenskapelige ansatte, så kan vi formulere denne hypotesen slik: Kvinneandelen blant de fast ansatte vil følge kvinneandelen i rekrutteringsgrunnlaget, men med en betydelig forsinkelse. Denne forsinkelsen skyldes i hovedsak at flesteparten av de faste ansatte ble rekruttert for 10, 20, kanskje 30 år siden, og kvinneandelen blant dem gjenspeiler kjønnsfordeling og ansettelsespraksis i faget flere tiår tilbake. Vi vil derfor observere et etterslep i andelen kvinner blant de fast ansatte, og hvor raskt saksen lukker seg er et uttrykk for dette etterslepet. Figur 2 viser kvinneandelen ved universitetene i Norge i perioden 1981-2003 [5], og illustrerer også et slikt etterslep.

Sett under ett gir figur 1 og 2 en kvalitativ bekreftelse av etterslepshypotesen, den kan i alle fall ikke på dette grunnlaget avvises slik rektoratet gjør i sin kronikk. Imidlertid burde vi også stille krav til den kvantitative utviklingen over tid. Øker kvinneandelen ”raskt nok”?   Er etterslepet vi ser i figur 2 en rimelig forsinkelse, eller går utviklingen raskere eller saktere enn hypotesen tilsier?

Figur 2: Kvinneandelen i prosent ved norske universiteter i perioden 1981-2003 etter stillingsgruppe. Figuren er hentet fra referanse [5] (figur 2.1 side 16).

For å svare på disse spørsmålene må man også besvare en rekke tilleggsspørsmål: Hva skal man regne som rekrutteringsgrunnlag? Hvordan endres kjønnsfordelingen i dette rekrutteringsgrunnlaget over tid? Hvordan er fordelingen blant de som er ansatt nå, og hvordan endres fordelingen som følge av at eldre (hovedsakelig mannlige) ansatte går av med pensjon? Det er ikke en uoverkommelig oppgave å lage en modell for dette, men uten en slik modell er det ikke umiddelbart klart om etterslepet vi observerer i figur 2 er rimelig.

Vi kan imidlertid gjøre det litt enklere for oss selv, og kanskje slippe unna uten å lage en fullstendig modell. Etterslepshypotesen forutsetter at kvinneandelen blant de som tilsettes til enhver tid reflekterer rekrutteringsgrunnlagt. Hvis vi betrakter ferdige (disputerte) doktorander som rekrutteringsgrunnlaget så kan vi sammenligne kvinneandelen her med de som faktisk ansettes noen år senere. Dersom kvinneandelen blant de som ansettes er signifikant lavere enn blant de som disputerte noen år tidligere, så vil det være et brudd med forutsetningene for etterslepshypotesen.

Figur 3 viser en slik sammenligning. Her ser vi kvinneandelen blant nye ansatte i UoH-sektoren i årene 2001, 2003 og 2005 fordelt på fagområde. Figuren er hentet fra Gunnes og Hovdhaugen [6] (side 27, figur 15). I tillegg har jeg markert kvinneandelen blant disputerte doktorgradskandidater i perioden 1999-2005 med grønne bokser (data hentet fra ref [6] figur 2-6).
 

Figur 3: Kvinneandelen blant nye tilsatte i UoH-sektoren i 2001, 2003, og 2005. Figuren er hentet fra referanse [6] (figur 15, side 27). De grønne boksene angir kvinneandelen blant disputerte doktorgradskandidater i perioden 1999-2005, og er tegnet inn basert på data fra referanse [6] (figur 2-6). 

Vi ser at andelen kvinner blant de nye tilsatte i alle fag ligger på omtrent det nivået en skulle forvente ut fra rekrutteringsgrunnlaget, med unntak av medisin og helsefag hvor kvinner er overrepresentert. Denne sammenligningen kan raffineres noe. For eksempel vet vi at gjennomsnittlig tid fra disputas til fast ansettelse er ca. 4 år, at kvinner ansettes noe raskere enn menn, og at denne ”ventetiden” er noe lenger i matermatisk-naturvitenskapelige fag enn i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag [7]. Justeringer basert på dette er selvfølgelig mulig, og ville ført til at kvinneandelen i rekrutteringsgrunnlaget måtte vurderes til lavere enn det som er angitt i figur 3. Det kunne tenkes at de lokale forholdene ved UiO er dårligere enn i resten av UoH-sektoren, men vi vet i alle fall at UiO kommer best ut av universitetene i Norge når det gjelder den totale kvinneandel blant professorer og førsteamanuenser [4].

En skal selvfølgelig være klar over at utviklingen kan være svært forskjellig i de forskjellige fag innenfor de grove kategoriene i figur 3. I så fall må man ta tak i dette i de enkelte fag. Likevel er den overordnede konklusjonen klar: Det synes ikke å være noen lavere tilsetting av kvinner enn det rekrutteringsgrunnlaget tilsier. Dette styrker etterslepshypotesen, og tilsier at kvinneandelen blant de faste ansatte over tid vil følge andelen i rekrutteringsgrunnlaget. Hvordan rektoratet har kommet til motsatt konklusjon er for meg en gåte. Dersom man ønsker å nå målene for likestilling bør det være av sentral betydning å identifisere de reelle problemene og sette inn tiltak rettet mot dem. Rektoratets analyse ser ikke ut til å være et bidrag til dette.

 

Referanser

[1] She Figures 2009: Women and Science – Statistics and Indicators. Figur 3.1 side 73. http://ec.europa.eu/research/science-society/document_library/pdf_06/she_figures_2009_en.pdf

[2] She Figures 2006: Women and Science – Statistics and Indicators. Figur 3.1 side 55.
http://ec.europa.eu/research/science-society/pdf/she_figures_2006_en.pdf

[3] http://dbh.nsd.uib.no/

[4] Statistikk om kvinner i forskning, NIFU-STEP februar 2010. http://www.nifustep.no/index.php/norsk/innhold/statistikk/fou_statistikk/statistikk_om_kvinner_i_forskning

[5] Elisabeth Hovdhaugen, Svein Kyvik og Terje Bruen Olsen. Kvinner og menn – like muligheter? Om kvinners og menns karriereveier i akademia. NIFU STEP Skriftserie 25 (2004). http://www.nifustep.no/index.php/norsk/publikasjoner/kvinner_og_menn_like_muligheter

[6] Hebe Gunnes, Elisabeth Hovdhaugen. Karriereløp i akademia. NIFU STEP Rapport 19 (2008).
http://www.nifustep.no/index.php/norsk/publikasjoner/karriereloep_i_akademia

[7] Terje Bruen Olsen. Tid fra doktorgrad til fast ansettelse. NIFU STEP Arbeidsnotat, 9 (2004).
http://www.nifustep.no/index.php/norsk/publikasjoner/tid_fra_doktorgrad_til_fast_ansettelse

 

 

 

 

Emneord: Likestilling Av Øystein Prytz - postdoktor ved Fysisk institutt
Publisert 15. apr. 2010 11:12 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03

Gode observasjoner, Øystein Prytz! 'Etterslepshypotesen' kan ikke forkastes ut fra de funnene som refereres. En tilleggsforklaring er at det har vært relativt få ansettelser de siste årene, slik at selv om det er flere yngre velkvalifiserte kvinner - og menn - er det fremdeles mange litt eldre - av dem en større andel menn - som også søker på samme stillinger. Mange av de litt eldre vil også være bedre kvalifisert - og da får de, og bør vel få, forrang.. 

At etterslepshypotesen kan ha mer for seg enn enkelte beslutningstakere tror, betyr selvsagt ikke at vi bør prøve å få et universitet med en bedre balanse mellom dyktige menn og kvinner. Men en mer edruelig analyse av symptomer og diagnoser gjør det lettere å vurdere hvilke grep som skal til. Det er svært viktig, ikke minst når noen av de tiltakene som blir vurdert, nok vil fremme yngre kvinners situasjon, men klart vil gå på bekostning av yngre menn. Om slike tiltak skal brukes, må det i alle fall være ut fra en solid situasjonsanalyse, og etter at mindre drastiske midler har vist seg utilstrekkelig.  Det krever etterrettelig forståelse av mekanismene og virkemidlenes fortrinn og ulemper...

Vennlig hilsen Andreas Føllesdal

Andreas Føllesdal - 16. apr. 2010 13:22

Hei, takk for kommentar! Jeg er veldig enig i det du skriver. Forhåpentligvis bidrar innlegget mitt til å gi debatten et saklig grunnlag. Jeg mener nemlig bestemt at vi har visse likestillingsproblemer i akademia, men for meg ser det ut til at de ligger andre steder enn der man vanligvis har fokusert.

Hilsen Øystein Prytz

Øystein Prytz - 19. apr. 2010 11:47

For ordens skyld vil jeg opplyse om følgende: Jeg er blitt gjort oppmerksom på en feil i den originale versjonen av innlegget. Jeg hevdet at figur 2 viser et etterslep på ca 10 år, og spurte om dette var rimelig utfra etterslepshypotesen. Tallet er feil, og innlegget er nå endret slik at denne uriktige påstanden er tatt vekk.

Hilsen Øystein Prytz

Øystein Prytz - 21. apr. 2010 20:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere