Forskningsrådet og utstyr — ingen julaften

I siste nummer refererer Uniforum en pressemelding fra Forskningsrådet der direktør Arvid Hallen skryter av Forskningsrådets nye politikk for å støtte opp om utstyrsinnkjøp ved universitetene. I virkeligheten er dette nok et eksempel på Forskningsrådets favorittøvelse — ansvarsfraskrivelse.

ANSVARSFRASKRIVELSE: Forskningsrådets nye politikk for å støtte opp om utstyrsinnkjøp er et eksempel på ansvarsfraskrivelse, skriver MN-dekan Knut Fægri.

Foto: Ola Sæther

Inntil 2008 fordelte Forskningsrådet midler til utstyr gjennom AVIT-programmet, et program som hadde som formål å styrke vitenskapelig utstyr ved universiteter og høyskoler. Programmet ble i sin tid opprettet for å gi universitetene mulighet til å gjøre investeringer i kostbart utstyr som de normalt ikke kunne prioritere over eget budsjett.

Rammene for AVIT-programmet varierte opp gjennom årene, men det er ingen tvil om at det bidro betydelig til norsk forskning innen utstyrstunge fag.

I sin nye vri, har Forskningsrådet nedlagt AVIT, med den begrunnelse at saksbehandlingen i rådet ga lite merverdi, og at dette var midler som burde gå direkte til institusjonene. Det var en vakker tanke, dessverre hadde man ikke klarert dette med de ansvarlige departementer som ikke så noen grunn til å bevilge mer penger til institusjonene.

Forskningsrådet har på sin side beholdt alle utstyrsmidlene selv og innført en ny policy der bevilgningene skal konsentreres om utstyr av ”nasjonal karakter”. I dette regimet er bevilgninger til utstyr under 2 Mkr institusjonenes eget ansvar.

Universitetene har på sin side behov for dyrt (over 2 Mkr) og tungt utstyr for sin undervisning, utstyr som ikke nødvendigvis er av nasjonal karakter. (Slike enheter blir ofte omtalt som ”arbeidshester”). Dermed er det oppstått et bevilgningsgap mellom lokalt behov, og det som kan finansieres som nasjonal infrastruktur.

Det er dette bevilgningsgapet Forskningsrådet forsøker å lage seg et alibi for med den pressemeldingen Uniforum refererer. Investeringer i og vedlikehold av utstyr skal nå kunne nedskrives over Forskningsrådets prosjektbevilgninger. Haken ved dette er bare at for å kunne nyte godt av dette, må man få innvilget en prosjektsøknad.

Disse er som kjent i dag hovedsakelig kanalisert til forskjellige programsatsinger, som i hvert fall ikke tar hensyn til hvor institusjonene trenger sine ”arbeidshester”. (Vi kan som kjent se bort fra frie prosjekter, et annet tragisk eksempel på Forskningsrådets ansvarsfraskrivelse).

Resultatet av Forskningsrådets nye vri er altså todelt: Institusjonene må bære en større del av utstyrsinvesteringene over allerede sterkt pressete basisbevilgninger, og forskningsinnsatsen må dreies ytterligere i retning av rådets øremerkete programsatsinger dersom en skal ha håp om å utnytte avskrivingsmekanismene. Personlig ser jeg liten grunn til å glede meg over denne utviklingen.


 

Emneord: Økonomi, Forskningspolitikk Av dekan Knut Fægri; Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet
Publisert 27. mars 2010 17:13 - Sist endret 27. mars 2010 17:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere