Ikke krav om stemplingsur

Riksrevisjonen har pålagt universiteter og høyskoler å dokumentere ansattes overtidsarbeid for å kunne utbetale statlige midler. Det skal ikke innføres andre eller strengere regler i universitets- eller høyskolesektoren enn i resten av staten. Det er så enkelt som at heller ikke ansatte i universitets- og høyskolesektoren kan få utbetalt overtidsgodtgjøring uten at det formelle grunnlaget for dette er tilstede, skriver statsråd Tora Aasland.

Det krever Riksrevisjonen, og KD har en forpliktelse til å bidra til at universitetene og høyskolene følger dette. Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å blande seg opp i hvordan dette gjøres i praksis – og det fysiske stemplingsuret har ingenting å gjøre på en moderne kunnskapsarbeidsplass.

For å forstå kravet om registrering av overtid må man gå litt tilbake i tid. Fram til 1. august 2007 kunne ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved statlige universiteter og høyskoler få utbetalt ordinær timelønn for avtalte ekstratimer til undervisning, også utover 100%-stilling. Det var ikke stilt krav om registrering av arbeidstiden for utbetaling av såkalte ”mertimer”. Dette var hjemlet i en særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene.

Hvis vilkårene for utbetaling av overtid var tilstede, skulle det utbetales overtidsgodtgjøring. For å få utbetalt overtidsgodtgjøring var det krav om at den ordinære arbeidstiden var registrert.

Særavtalen falt bort 1. august 2007 og etter det tidspunktet var det ikke lenger mulig å utbetale ordinær timelønn for avtalte ”mertimer” utover fulltidsstilling. Det ordinære regelverket for ansatte i staten vedrørende utbetaling av overtid og beregning av arbeidstid ble gjort fullt ut gjeldende også for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høyskolene.

Kunnskapsdepartementet har aldri krevd at alle ansatte ved universiteter og høyskole må begynne med stemplingsur. Imidlertid er det slik at når det foretas utbetalinger av statlige midler, må grunnlaget for utbetalingen kunne dokumenteres. Dette gjelder også for utbetaling av overtidsgodtgjøring. Det må kunne dokumenteres at det er utført overtidsarbeid, og at vilkårene for utbetaling er til stede.

Det er ikke urimelig at reglene i arbeidslivet ellers også skal gjelde for universiteter og høyskoler. Gjennom hovedavtale, arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og UH-loven finnes det en rik verktøykasse for å skape et godt forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

 

 

Emneord: Arbeidsforhold, Forskningspolitikk, Universitetspolitikk Av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland
Publisert 21. jan. 2010 13:39 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere