Herskapelig på jordet

Det er en fornærmelse mot de 1500 administrativt ansatte ved UiO å ta for gitt at de fullt ut identifiserer seg med universitetsdirektøren og den enøyde mål- og resultatstyringen av akademia.

Av Det var opplysende å lese universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboes raske reaksjon ("Herskap og tjenere?", Aftenposten 17.08.10) på professor Kristian Gundersens kronikk, "Umyndiggjør forskeren", dagen før. Gundersen bringer til torgs en lett gjenkjennelig og velberettiget kritikk av det mål- og resultatstyringsregimet som tres ned over hodene på høyere utdanning og forskning.

Bjørneboe identifiserer seg så til de grader med denne autoritære styringsfilosofien at hun oppfatter Gundersens systemkritikk som en personlig fornærmelse og kaller hele kronikken en "æresskjelling av 1500 administrativt ansatte ved sin egen arbeidsplass". Systemkritikk oppfattes altså som illojalt av den administrative ledelsen ved UiO. Vi kan ikke la dette gå upåaktet hen. Hva slags virksomhet innbiller Bjørneboe seg at hun administrerer?

Vi må forstå og beskrive den konkurranseorienterte og markedsorienterte mål-og resultatstyringen av åndslivet i sammenheng med den tilsvarende mål- og resultatstyringen av infrastrukturvirksomhetene og av velferdsstaten. Metoden genererer de samme problemene over hele linjen, slik at kritikk på ett område i stor grad er gjenkjennelig og gyldig på de andre områdene.

Den internasjonalt anerkjente tallknuseren, økonomen og vitenskapsfilosofen, prof. Philip Mirowski, har dokumentert hvordan mål- og resultatstyringen av akademia i USA og Europa ganske riktig leder til noen flere publiseringer på kort sikt, men dårligere kvalitet, færre vitenskapelige resultater og mindre innovasjon og teknologiutvikling på lang sikt. Slik går det når akademikerne også adferdsreguleres til å beskytte seg selv i konkurransen fremfor å samarbeide og dele med hverandre i kunnskapsutviklingsprosessene.

Det er en fornærmelse mot de 1500 administrativt ansatte ved UiO å ta for gitt at de fullt ut identifiserer seg med direktøren og den enøyde mål- og resultatstyringen av akademia som de selv ser åpenbare idiotiske og til dels absurde utslag av hver eneste dag. Når universitetsdirektøren ikke har oppfattet omfanget og alvoret i denne systemkritikken, skyldes nok det at mål- og resultatstyringsmetoden generelt produserer for dårlig kvalitet på informasjonsgrunnlaget for ledelsens beslutninger.

Problemet er selvforsterkende. Alle mål- og resultatstyringsskjemaene kan rett og slett ikke oppfatte og beskrive de logistiske, faglige og psykososiale problemene som metoden selv er årsak til. Resultatet er at ledelsen, medarbeiderne og brukerne får vidt forskjellige virkelighetsoppfattelser. Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboes reaksjon på professor Kristan Gundersens kritikk bekrefter bare denne kritikken.

 

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk, Administrasjon Av Johan Nygaard
Publisert 25. aug. 2010 10:31 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere