Herskap og tjenere ved UiO

I forlengelsen av enhetlig ledelse er vi best tjent med også å forstå selve organisasjonen som enhetlig, og ikke som hierarkisk eller to-spors. Dette betyr for det første at universitetets daglige virksomhet driftes av de såkalt ”administrative”, som består av mange høykompetente personer – ved UiO også noen med doktorgrad.

I Aftenposten-innlegg uke 33 har både Kristian Gundersen og universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe, på ulike måter, bidrag til et forkjært og antikvert organisasjonsbilde av UiO.

Enten blir forholdet mellom vitenskapelig og administrativt tilsatte hierarkisk, der de administrative er lydige og lojale servicefolk for de eneste med innsikt og autoritet, eller de administrative blir til et mektig byråkrati som gjør de vitenskapelige til lakeier for allverdens påfunn. Alternativt kan vi ha sideordnede og parallelle organisasjonsspor som drives fram som hund og katt, som hverandres bremseklosser, eller i den vakreste visen, med administrasjonen som den velvillige service for den kjernevirksomheten vi har ved universitetet (les: innholdet i det de vitenskapelige står for).

Selv om vi kan finne all slags episoder og fortellinger som kan gi eksempler til alle disse bildene, blir de alle villspor for en bedre forståelse av universitetet som organisasjon i dag. Inntil begynnelsen av 2000-tallet var det riktignok betydningsfullt å forstå dybden og virkningene av en to-spors parallell organisering av det administrative og vitenskapelige universitet. Siden har vi fått ”enhetlig ledelse” som i alle fall virker i grunnenhetene, selv om historiens senvirkninger kan ligge i vegger og skap høyere i organisasjonen. Dette betyr at hvis Gundersen vil klage på eller over administrasjon og byråkrati, må han rette klagene til sin egen valgte eller tilsatte (vitenskapelige) ledelse, som enten har gjort en ukritisk og slapp jobb, eller glemt å fortelle Gundersen hva som gjelds.

I forlengelsen av enhetlig ledelse er vi best tjent med også å forstå selve organisasjonen som enhetlig, og ikke som hierarkisk eller to-spors. Dette betyr for det første at universitetets daglige virksomhet driftes av de såkalt ”administrative”, som består av mange høykompetente personer – ved UiO også noen med doktorgrad, som møter studenter og en omverden på en profesjonell måte. De skal også sørge for at alle berørte kan være trygge på at UiO ivaretar de retter og plikter som hører til innen (den øvrige) statsforvaltningen, noe UiO ikke har en gloriøs forhistorie på, og som de fleste vitenskapelige føler seg fritatt fra å forstå noe av. Her oppstår så symbiosen og den komplementære arbeidsdelingen mellom de vitenskapelige og administrative – når det fungerer,som det vanligvis gjør. Dersom det finnes problemer her, ligger makten og ansvaret hos vitenskapelig basert ledelse, som har fått sine mandater voldsomt utvidet i tid, rom og lønn de siste 10 årene. Her synes jeg Gundersen heller skulle gå til sine egnes forsamlinger og de interne oppgjør, og droppe ”administrasjonen” som klassisk skyteskive.

Hvis vi kunne enes om et grunnleggende og etterstrebet organisasjonskart, har vi selvsagt også problemer på dette universitetet. Vi kan ha lokale historier der administrasjonen bruker for mye tid på å være opptatte av udugelighet eller upålitlighet blant vitenskapelige, eller det er vitenskapelige som forklarer egen tilkortkommenhet med administrative bremseklosser, men dette er marginal lokalhistorie.

Derimot kan det stadig skapes betydelige problemer i forholdet mellom sentrale og lokale nivåer, og her er de vitenskapeliges skjebne at de fleste befinner seg lokalt, mens de administrative eser ut jo nærmere vi kommer toppen. Her kan selvsagt lokale ledere fortelle sine vitenskapelige at problemer er byråkratiets ”skyld”, ofte med rette, men verken Gundersen, Bjørneboe eller organisasjonen og det enhetlige lederskapet kommer videre ved å feste blikket på dette bildet av UiO, som en motsetning eller spenning mellom vitenskapelige og administrative funksjoner.
 

Emneord: Universitetspolitikk, Administrasjon Av Ola Stafseng - professor og instituttleder ved Pedagogisk forskningsinstitutt
Publisert 1. sep. 2010 13:42 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere