Sterk og positiv rektorrøst!

Kampen om å bli ny rektor ved UiO er inne i siste fase. Ansatte og studenter avgir nå elektroniske stemmer så intranettet gløder. Kandidatene har avsluttet valgkampen, men medisinprofessor Jon Storm-Mathisen, som støtter Ole Petter Ottersens kandidatur, fortsetter sin forvrengning av virkeligheten på Uniforums debattsider på nettet.  

Hvor sterk røst kandidatene har synes å oppta professor Storm-Mathisen langt mer enn både formen og innholdet i kandidatenes budskap. Det er synd, fordi begge kandidatene har gjort det klart at de vil være sterke forkjempere for økte bevilgninger til UiO. Mange synes å tro at fordi Ottersen leder et SFF så må han ha særskilte egenskaper som pengesanker. Flere innlegg på UiOs nettsider i valgkampen har sådd betydelig tvil om denne sammenhengen.

Det som er en reell forskjell på kandidatene er at Ottersen vil gi mer penger til forskningseliten, hvordan han enn nå skal definere denne, mens Wyller vil legge mer penger i bredden og noe mer spesielt til undervisningstiltak. Ottersens strategi overfor bevilgende myndigheter er å hevde at norsk forskning er i krise. Wyller har forsøkt å få fram at dette er en sannhet med store modifikasjoner. Det er neppe en taktisk genistrek å fremstille seg selv som udugelig når man ber staten om mer penger.

Storm-Mathisen angriper Wyller fordi han som rektor vil foreta prioriteringer. Det er det en leder skal gjøre. Ottersen sa imidlertid i NRK den 8. mars at hans team ikke vil prioritere ledelse. Det er mildt sagt et oppsiktsvekkende utsagn fra en som vil bli rektor ved UiO.

Hovedforskjellen på kandidatene er imidlertid langt viktigere enn disse spørsmålene. Dette rektorvalget står om hva slags universitet UiO skal være. Når Ottersen snakker om kvalitet har han en ensidig definisjon av dette: Kvalitet defineres av de kriteriene Det europeiske forskningsrådet legger til grunn for sin vurdering av søknader om forskningsmidler. Dette betyr i klartekst blant annet at hvor dyktige vi er til å undervise, dvs. hva våre studenter kan av både fag og dannelse når de går ut i arbeidslivet etter studier ved UiO, er mindre viktig for Ottersen.

Ottersen står for en prioritering av den forskningsmessige eliten på bekostning av den forskningsmessige bredden. Denne holdningen kom til uttrykk i et støtteinnlegg for Ottersen i Aftenposten den 28. mars. Her sammenligner fire fremstående professorer ved UiO forskning med idrett. De hevder blant annet følgende: ”Idrettsutøveren jubler over å bli nummer to, for forskeren er det bare førsteplassene som teller.” Deretter påpeker de toppidrettens betydning for rekruttering til breddeidretten uten å nevne det for alle oss andre helt åpenbare poeng, at kvalitet i breddeidretten selvsagt er en helt nødvendig forutsetning for toppidretten.

Slik er det også med forskning. Særlig innenfor de naturvitenskapelige fag virker det fullstendig meningsløst å se forskning som et individuelt sololøp fra start til mål. Antallet forfattere bak de enkelte publikasjonene burde avdekket det kollektive preget på dagens forskning for de fire avisskrivende professorer. Selv i samfunnsvitenskap og humaniora hvor vi oftere publiserer alene, er våre arbeider selvsagt preget av andre forskeres arbeider.

Norges største universitet verken kan eller bør hengi seg til Ottersens elitisme. Professor Trygve Wyller representerer en samlende helhetstenkning som favner forskning, undervisning og formidling ved UiO. Trygve Wyller vil samle alle som arbeider ved UiO, forskere, forelesere, administrativt og teknisk ansatte, og ikke minst studenter, i et kollektivt løft for å profilere bredden og mangfoldet i den virksomheten som foregår ved UiO.

Vi har all grunn til å være stolte av UiO, vi har all grunn til å vise oss fram for resten av samfunnet. Dette er også den beste strategi for å vinne gehør hos bevilgende myndigheter: Vi utfører allerede mange viktige samfunnsnyttige oppgaver, vi vil gjerne gjøre mer! Bedre finansiering vil gi ytterligere gevinster tilbake til alle deler av det norske samfunnet.

Trygve Wyller som rektor vil gi et samlende positivt løft for UiO. For omverdenen vil UiO fremstå som den ruvende kultur- og samfunnsinstitusjonen vi faktisk er, hvor forskning, undervisning og formidling ses i sammenheng. UiO fortjener intet mindre.

 

Emneord: Rektorvalget 2009 Av professor Dag Harald Claes ved Institutt for statsvitenskap
Publisert 1. apr. 2009 20:04 - Sist endret 2. sep. 2014 14:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere