Dannelsesutvalget: Som man roper i skogen får man svar?

Med brask og bram har Dannelsesutvalget for høyere utdanning presentert sitt sluttdokument. Utvalget, som for det meste har bestått av kjente samfunnsvitere og humanister, har levert hva man kunne forvente: en rapport som fullstendig ser bort fra naturvitenskapenes rolle i allmenndannelsen.

HARVARD SOM EKSEMPEL: Både Dannelsesutvalget og Per B. Lilje viser til Harvard College som et godt eksempel på hvordan studentene kan få felles kurs i allmenndannelse.

HARVARD SOM EKSEMPEL: Både Dannelsesutvalget og Per B. Lilje viser til Harvard College som et godt eksempel på hvordan studentene kan få felles kurs i allmenndannelse.

Foto: Trine Nickelsen

Utvalget har forelsket seg i den amerikanske ”liberal arts college”-modellen, men har samtidig stukket under en stol at stort sett samtlige amerikanske ”liberal arts colleges” forlanger at studenter som først og fremst studerer humaniora og/eller samfunnsvitenskap må ta kurs i naturvitenskap (akkurat som de forlanger at naturvitenskap-studenter må ta minst kurs fra humaniora/samfunnsvitenskap), nettopp av hensyn til allmenndannelsen!

Spesielt de lærestedene som Dannelsesutvalget fremhever som rollemodeller, har funnet at naturvitenskapenes rolle for vårt livssyn og vårt samfunn er så viktig at enhver samfunnsborger, inklusive humanister og samfunnsvitere, må bli eksponert for naturvitenskap i sitt studium, som del av sin dannelse. ”Scientific literacy” for alle er et uttalt mål.

Det nye ”Program in General Education” ved Harvard College blir nevnt som et godt eksempel av Dannelsesutvalget. Men det blir ikke videre kommentert at i dette programmet er det et krav at alle studentene må ta minst ett ”half-course” innen hvert av åtte områder, hvorav tre er fra matematikk og naturvitenskap (”Science of the Physical Universe”, ”Science of Living Systems” og ”Empirical and Mathematical Reasoning”).

Utvalget ser ut til å omfavne flere av de fem andre obligatoriske områdene (”Aestetic and Interpretive Resoning”, ”Culture and Belief”, ”Ethical Reasoning”, ”Societies of the World” og ”United States in the World”) som allmenndannelse, men de naturvitenskapelige områdene ser vi ikke mye til.

De norske humanistenes og samfunnsviternes monopolisering av allmenndannelsesbegrepet har deres amerikanske kolleger ikke gjennomført. Også i Norge anså man en gang naturvitenskap for å være en vesentlig del av allmenndannelsen (som skulle omfatte natur og kultur). Zoologiprofessoren Georg Ossian Sars foreleste i 1870-årene om Darwins utviklingslære under biologiforelesningene som den gangen var obligatorisk del av ”Anneneksamen”, forgjengeren til ex. phil. Men det var den gang, det, og ikke nå.



 

Emneord: Universitetspolitikk, Undervisning Av professor Per B. Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk
Publisert 24. aug. 2009 14:52 - Sist endret 2. sep. 2014 14:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere