Når forskningsuniversitetet UiO skal vurdere seg selv

Både i tilfellet med Dinamo ved ledersamlingen i 2008 og McKinsey i år ligger det premisser som ligner mer på selvplagende myter enn virkelighetsoppfatningene i forskersamfunnet. Kanskje dette er forklaringen på at egne ansatte ikke blir valgt som ekspertise.

UPPSALA: Museum Gustavanium ved Uppsala universitetet holder til i den aller eldste universitetsbygningen.

UPPSALA: Museum Gustavanium ved Uppsala universitetet holder til i den aller eldste universitetsbygningen.

Foto: Martin Toft

 

 

UiO holdt 3. februar en ledersamling med fokus på ledelse av et topp forskningsuniversitet, slik ambisjonene er. Et hovedinnslag var presentasjonen av et oppdrag som var satt bort til konsulentfirmaet McKinsey, der en rekke kjennetegn ved et ledende forskningsuniversitet ble identifisert, og der UiO ble sammenlignet med andre utvalgte universiteter. At valgene hadde falt på universitetene i København, Helsinki, Uppsala og Edinburg syntes godt begrunnet i selve hovedrapporteringen.

Grunn til uro

Hovedinntrykket var at UiO framstår som noe tafatt i utnyttingen av sin kapasitet til å hevde seg i Europatoppen. Eller at det foreligger et visst forbedringspotensial i bruk av virkemidler, styring og ledelse. Uten at vi vil gå i dybden på det som ble lagt fram, er det grunn til uro over hva denne rapporten kan bli brukt til, og over bakgrunnen for bestillingen. Vi vil begrunne dette nærmere.

Selvplagende myter

For det første mener vi at universitetet selv har bedre ekspertise enn det private konsulentmarkedet, både til å stille gode spørsmål og finne pålitelige svar. Både i tilfellet med Dinamo ved ledersamlingen i 2008 og McKinsey i år ligger det premisser som ligner mer på selvplagende myter enn virkelighetsoppfatningene i forskersamfunnet. Kanskje dette er forklaringen på at egne ansatte ikke blir valgt som ekspertise.

17 UiO-forskere evaluerte Uppsala

I årets oppdrag til McKinsey fantes det et godt alternativ. Da legger vi til grunn at Uppsala universitet var valgt ut som ett av de universiteter UiO burde sammenligne seg med. Uppsala gjennomførte i 2007 en gigantisk evaluering av seg selv som (ledende) forskningsuniversitet. Absolutt alle enheter gjennomgikk en grundig og krevende egenevaluering, som så ble utsatt for eksterne vurderinger av 24 internasjonale paneler i størrelsen 8–10 kolleger.

Vi deltok i (ulike) slike paneler, og det var til sammen 17 UiO-forskere som var med på denne prosessen. UiO kunne – og kan – altså gått til samtlige 17, eller et utvalg på 5–6 av oss, for å bruke disse Uppsala-erfaringene til å sammenligne de sterke og svake sidene ved disse to nordiske universitetene som forskningsuniversiteter.

Først og fremst en undervisningsmaskin

Vårt andre poeng er at Uppsala universitet og UiO ikke er særlig sammenlignbare som forskningsuniversiteter, i motsetning til hva McKinsey forutsetter. Vi vurderte de samfunns- og utdanningsvitenskapelige enhetene i Uppsala, og våre inntrykk ble bekreftet av flere kolleger som deltok i paneler på andre fagområder. Universitetet i Uppsala er først og fremst en undervisningsmaskin, der hovedtyngden av undervisningen bæres av universitetslektorer (ofte med doktorgrad) uten forskningstid i stillingen.

Ordinær forskningstid (50 %) finnes bare i faste professorater, som utgjør svært små andeler av ansatte sammenlignet med våre institutter – 5–6 professorer der vi kan ha 20–30, mens opprykksprofessorer bare har 20 % forskningstid. En middels norsk høgskole har betydelig større forskningspotensial i sin stab enn Uppsala universitet.

Kan møte brutale problemer

Forskningen ”reddes” ved at det finnes noen prioriterte toppmiljøer, og av en ekstern finansiering som er mer generøs enn i Norge. Sverige og Uppsala har kommet relativt sent med i nyere former for internasjonalisering, og kan etter hvert møte noen brutale problemer. Internasjonale standarder for hva som menes med ”forskningsbasert undervisning”, gjør Uppsalas akkreditering som universitet utsatt.

Evnen til å nå fram i EU-søknader kan også bli dårlig fordi så få ansatte kan legge inn egenandeler gjennom egen forskningstid. Det store omfanget av ekstern finansiering var et problem ved mange av instituttene i Uppsala, fordi det ga liten forutsigbarhet, mange kortsiktige prosjekter og mye tid brukt til søknadsskriving og rapportering. Her kan Norge fort komme i skade for å gjenta Sveriges feil. Det må være en gjennomtenkt balanse mellom intern og ekstern forskningsfinansiering.

Heldig stilt

McKinsey hadde registrert at Uppsala hadde gjennomført denne evalueringen, men kan neppe ha satt seg inn i hva rapporten fortalte. I etterkant var det overraskende at universitetsledelsen brukte evalueringen til ytterligere å spisse noen få toppmiljøer, og ikke til å løse sitt store og langsiktige problem i bredden. Når McKinsey har oversett slike grunnleggende utfordringer for et forskningsuniversitet, blir det vanskelig å fatte tillit til sammenligningen.

Det var selvsagt varierende problemer ved ulike deler av Uppsalas organisasjon. Mange fra UiO som deltok i evalueringen og snakket sammen, var likevel enige om at UiO i sammenligning er en heldig stilt forskningsorganisasjon, som kan arbeide med sine utviklingsproblemer med et bedre utgangspunkt.

Våre to poenger forsterker hverandre. Det er ofte unødvendig å gå over bekken etter vann. I tillegg har private konsulentfirmaer sjelden blikk for et tredje sentralt poeng som kom fram på ledersamlingen. Ledelse av kunnskapsinstitusjoner er noe helt annet enn å lede produksjonsbedrifter, administrative etater og toppidrettssentra. Det var det en av våre egne dekaner, ved Det juridiske fakultet, som fikk godt fram.


 

 

Emneord: Universitetspolitikk, Eva Av professor og instituttleder Øyvind Østerud ved Institutt for statsvitenskap, professor og instituttleder Ola Stafseng ved Pedagogisk forskningsinstitutt
Publisert 10. mars 2009 12:49 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01

Bare en faktaopplysning: Omdømmeundersøkelsen som ble presentert på storsamlingen for ledere i 2008 ble utført av Burson Marsteller, ikke Dinamo.

snordrum@uio.no - 11. mars 2009 07:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere