Musealt vanstyre ved Naturhistorisk museum

Jeg fratrådde stillingen som konservator i mykologi ved NHM i desember 2006 etter 40 års virke med det uforbeholdne løftet at det skulle tilsettes en vikar og at stillingen skulle besettes innen ett år. Ganske umiddelbart ble det tilsatt en vikar (uten utlysning) i en 80 % teknisk stilling (uten forskningsandel), kort tid etter redusert til 50 % stilling og per i dag lønnet over eksterne midler og med andre plikter i tillegg.

Utlyst etter ett år

Først etter vel ett år ble konservatorstillingen i mykologi utlyst, og da med søknadsfrist 4. mai 2008. I mellomtiden var tre andre konservatorstillinger ved museet blitt ledige, og da man var kommet så langt som til 11. desember 2008, manglet fremdeles innstillingen fra den sakkyndige komitéen for mykologistillingen. Styret ved NHM ble da stilt overfor det fait accompli at hvis man skulle ha tilstrekkelig med midler til å dekke andre behov, fantes det ikke nok penger til å besette mer enn tre av stillingene.

Etter en høyst kritikkverdig saksforberedelse til møte 22. januar 2009, mer enn to år etter min fratredelse, valgte man å se bort fra stillingen i mykologi, mens man besatte konservatorstillingene i mineralogi (geologi), karplanter (botanikk) og i parasittologi (zoologi). Museets ’ledergruppe’ (dels tilsatte og dels valgte seksjonsledere) hadde da på et tidligere tidspunkt satt botanikkonservatoren og geologikonservatoren høyest på prioriteringslista, og for parasittologistillingen forelå fyldig, skriftlig fremstilling til direktøren om behovet for stillingen.

Forsømt sitt ansvar

På dette tidspunktet hadde museet ikke lenger en eneste vitenskapelig røst til å tale mykologiens sak. Styret ble ikke forelagt noen dokumentasjon for behovene for de enkelte stillingene, og det forelå heller ingen skriftlig prioritering mellom fagområdene. Da styret endelig skulle fatte sitt vedtak, 22. januar 2009, var det allerede forutsatt at stillingene i geologi og botanikk skulle besettes, mens man skulle prioritere mellom zoologistillingen og mykologistillingen.

Det skal nevnes at både karplanter og parasittologi fra før har konservatorer for sine samlinger (som for parasittologiens vedkommende er ørliten sammenlignet med soppsamlingen), og at karplanter dessuten har konservatorer for sine samlinger ved samtlige naturhistoriske museer i Norge. Her har ledelsen ved NHM totalt forsømt sitt ansvar for å holde alle samlingene ved museet i hevd.

Jeg skal ved denne anledningen bare nevne at verdens flercellede organismer grovt sett hører hjemme enten i planteriket, dyreriket eller soppriket, med de tilsvarende fagområdene botanikk, zoologi og mykologi. Og soppriket er ikke det minste av disse rikene. Som en tommelfingerregel gjelder at hver plante har en rekke forskjellige sopparasitter, og blant soppene fins det minst like mange saprofytter og symbionter i tillegg.

I Norge vet vi for tiden at det fins tre ganger så mange sopparter som plantearter og at det dessuten fins store mørketall, idet soppriket er det minst utforskede riket. Artsdatabanken, som i disse dager har startet opp ’Det norske artsprosjektet’, med stortingsbevilgning på millioner i mange år fremover, fokuserer nettopp på å utrede de minst utforskede organismegruppene i landet (insekter og sopp), og kan ikke utføre dette uten en fungerende mykologisk samling og et dertil hørende vitenskapelig miljø.

En gedigen bank

Naturhistoriske museer er en del av et globalt museumsnettverk som har ansvar for å stille forskningsmateriale til rådighet for forskere verden over og de er underkastet en rekke internasjonale avtaler. Ved museene er bl.a. alle verdens arter dokumentert med en prototyp eller en ’type’, som sikrer at samme vitenskapelige navn benyttes for samme art verden over.

Med dette har forskerne en sikkerhet for å arbeide med samme art når organismer er identifisert med samme navn. De fleste av klodens arter er mangelfullt dokumenterte, idet de er beskrevet i tider da mikroskop ikke ble anvendt og DNA ikke ble sekvensert. De nevnte typene, og museenes samlinger for øvrig, står til rådighet for ny utforsking med anvendelse av stadig nye metoder, og er en gedigen bank for all nåtidig og fremtidig undersøkelse av biomangfold. Men en samling uten vitenskapelig ledelse fungerer rett og slett ikke.

En nasjonal skandale

Saken er også et eksempel på hvor galt det kan gå når styrer for universitetsenheter ledes og bemannes av eksterne styremedlemmer uten tilstrekkelig kjennskap til fagene og oppgavene. Ved NHM er det to plasser i et styret på ni personer som står til rådighet for museets vitenskapelige ansatte og stipendiater; to andre plasser er reservert for studenter som oppnevnes av Studentparlamentet og som i de siste tre årene ikke har vært museets studenter.

Det skal sies at de to medlemmene fra vitenskapelig internt hold stemte imot avgjørelsen, men samlet har forståelsen i styret for hva som er et universitetsmuseums grunnleggende oppgave, vist seg å være pinlig mangelfull. Saksbehandlingen ved NHM har vært skandaløs og resultatet – bortfall av landets eneste konservatorstilling i mykologi - er en nasjonal skandale. Heller ikke UiO, som NHM er en del av, kan fri seg fra ansvaret.

Fått jobb i Nederland

Nylig fikk jeg vite at kandidaten som var innstilt på førsteplass til mykologistillingen har fått jobb i Nederland. Enda (så vidt jeg vet) er de to neste innstilte tilgjengelig og også de hører med i førstedivisjon på verdensbasis. Hvis styret besinner seg og tar saken opp på nytt møte snarest med sikte på å bemanne mykologistillingen kan det være mulighet for at alt arbeidet som allerede er nedlagt (utlysning, komiteoppnevnelse, innstilling av kandidater - som har tatt mer enn 3/4 år) kan nytttiggjøres.

Derfor haster denne saken svært for oss. Vi er - i utgangspunktet - ikke ute etter å henge ut noen for fadesen, men å få ansatt en mykologikonservator på Tøyen.