Hva slags kulturhistorisk museum ønsker vi?

En foreløpig dom er falt i vikingskipssaken, og godt er det. Det er å håpe at debatten omkring Kulturhistorisk museum (KHM) nå kan komme over i et nytt spor.

En debatt om hvor, men ikke om hva

Debatten har i mange år dreid seg om hvorvidt vikingskipene kan eller bør flyttes og om middelaldertomten i Bjørvika kan eller bør bebygges. De to temaene er viktige nok. Men vi har knapt sett spor av en debatt om hva et nytt KHM for det 21. århundre skal være.

Få nye tanker om profil og innhold har sivet ut. Vi aner konturene av et oppdatert, men tradisjonelt, arkeologisk museum – men ikke av et moderne kulturhistorisk museum. Vi aner et nytt museum som sementerer gamle strukturer. Min påstand er at både forskning og formidling vil lide under en slik museumsstruktur.

Nasjonalmuseum eller global kulturhistorie?

Nasjonalmuseum eller global kulturhistorie? Slik lød spørsmålet fra professor em. i sosialantropologi Arne Martin Klausen (Aftenposten 28.2.04). Han pekte på hvordan det arkeologiske nasjonalhistoriske perspektivet var dominerende i planleggingen og etterlyste antropologenes røst i debatten. Dessverre har det vært temmelig taust fra den leiren.
KHM er et universitetsmuseum, og som sådan definert ut fra institusjonstilhørighet, ikke fagområder. Internasjonalt er universitetsmuseer svært uensartede; de favner blant annet naturhistorie, kunst, teknikk og vitenskap, arkeologi, historie og kulturhistorie. KHM har tre ansvarsområder, i tillegg til en mindre samling klassisk kunst: norsk historie frem til reformasjonen (arkeologi og historie), ikke-europeiske kulturer (antropologi), og numismatikk eller mynthistorie. Som for andre universitetsmuseer gjenspeiler denne vilkårlige porteføljen historiske tilfeldigheter, ikke en faglig strategi.

Gamle skiller og revirer

Dagens norske museumslandskap er preget av flere skiller. Internasjonalt har det vært heftig debatt om hvorvidt fremmede og eldre kulturers hverdagsting bør formidles i deres brukssammenheng eller om det estetiske bør stå sterkere. Det har vært en økende, om enn omstridt, tendens ved flere store antropologiske museer til å vektlegge gjenstandene som kunst. Slik vikingskipene nå er utstilt i Arnebergs bygning, står de frem i all sin formfullendte prakt, godt tilpasset det arkitektoniske rommet. Utstillingsforholdene er sikkert langt fra optimale. Men paradoksalt nok er dette utstillingskonseptet fra 1930-tallet langt mer moderne i sitt uttrykk enn dagens vikingtidsutstilling på Tullinløkka (KHM) – som er fra 1990-tallet!

Skiller i tid og rom

En annen grense i vårt museumslandskap går mellom eldre og nyere tids kulturhistorie, en tredje mellom norsk kultur og fremmede kulturer. Slike museale grenser i tid og i rom er ikke universelle.

Museer er forankret i sine lands historiske, sosiale og politiske tradisjoner. Norske museer bærer ennå preg av 1800- og 1900-tallets nasjonsbygging og gamle, faglige strukturer. Det gir seg hardnakkede utslag i museenes vilkårlige avgrensing i tid og rom. Våre historisk-arkeologiske museer fokuserer på tiden før reformasjonen, mens folkemuseene er mest opptatt av senere perioder. Satt på spissen: vikingen og den frie bonden var ikonene som sto sentralt i oppbyggingen av norsk identitet og selvstendighet. Beklageligvis har hver periode og hver figur fortsatt hvert sitt museum.

Overlappinger

Likevel tråkker KHM og Norsk Folkemuseum (NF) i hverandres bed. KHMs arkeologer stenger ikke lenger døren for nyere tid, mens NFs kulturhistorikere beveger seg et godt stykke bakover i middelalderen, enten det gjelder byggeskikk eller folkekunst, kirkekunst eller folketro. Og de arbeider med fremmede kulturer i Norge og med innvandrernes og samenes kulturhistorie – noe også antropologene gjør. Det er slutt på den tiden da forslag om en moské plassert på NF satte sinnene i kok.

Utforskning og formidling av norsk kulturhistorie er vår plikt. Men det vilkårlige skillet ved reformasjonen er gått ut på dato. Det samme gjelder skillet mellom studier av egne og fremmede kulturer. Den kulturhistorien vi i dag forsker og underviser i ved universitetet, er definert verken geografisk eller tidsmessig. Faget er grunnleggende komparativt; dagens universitetsforskere er opptatt av konstruksjon av nasjonale og andre kulturelle identiteter, av kulturmøter og transnasjonale prosesser, av globaliseringens konsekvenser.

Dagens museumsstruktur

Dagens museumsstruktur virker lite befordrende på slik flerfaglig forskning. Som kulturhistoriker står jeg stadig i spagat mellom KHM og NF. Strukturen vanskeliggjør en historieforståelse og en formidling som trekker linjer og ser på tvers. Vår sene nasjonsstiftelse har påvirket formidlingen i skole og lærebøker. Denne kritikken rammer i like høy grad museene. Bruken av historien i nyere tid, og like mye misbruken, er et uhyre sentralt tema i dag. Et godt eksempel er bruk og misbruk av vikingtiden. Verden er full av parallelle eksempler.

Museene er barn av sin tid. De er forankret i sine lands historiske og politiske tradisjoner. De kan oppfattes som symboler for nasjonalstaten og som formidlere av nasjonal identitet. Det nye KHM synes å ville videreføre denne tradisjonen. Om man ønsker at så skal skje, bør vi først ha en bred debatt.

Bedre enn å isolere vikingtiden i ett museum, ispedd noen saler for fremmede kulturer og mynter, måtte det være å gi KHM og NF muligheten til et tettere samarbeid om kulturhistorien. En samlokalisering (også uten en formell fusjon) vil kunne skape et sterkt, ressurs- og perspektivrikt musealt miljø for vårt århundre, som en møteplass mellom hjemlige og fremmede kulturer, mellom fortid og nåtid. Slik er de beste kulturhistoriske museene i en del andre land.

UiO bør komme med visjoner for et museum som overskrider de eldre museale skillene i tid og rom, i takt med et samfunn og en verden i endring. KHMs uttalte visjon er «hele verden og alle tider i ett hus». La det bli en realitet, i form av et bredt, musealt miljø som er i takt med internasjonal museumsutvikling og dagens kulturhistoriske tenkning.
KHM trenger NF, like mye som NF trenger KHM.

Bjarne Rogan, professor i kulturhistorie

 

Emneord: Vikingskipshuset Av Bjarne Rogan
Publisert 5. nov. 2009 11:11 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere