Hagtvet på feil klode

Professor Bernt Hagtvet blir intervjuet i forrige nummer av Uniforum. Det føyer seg til hans lange artikkel om det samme temaet i Morgenbladet i mai i år. Begge steder fremmer han sine ideer og drømmer om norske universiteter som dannelsesinstitusjoner, der humaniora og klassiske tekster står i sentrum for både professorers og studenters interesser.

MÅ INNORDNE SEG: Leserbrevskribenten Leif Osvold mener professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet (bildet) må innordne seg et helt annet system enn det han beundrer i USA og Storbritannia.

MÅ INNORDNE SEG: Leserbrevskribenten Leif Osvold mener professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet (bildet) må innordne seg et helt annet system enn det han beundrer i USA og Storbritannia.

Foto: Ola Sæther

Hagtvet fremhever i Morgenbladet professor Kronman ved Yale-universitetet som et ideal; han som lager egne seminarer i klassisk litteratur og filosofi for studentene. For øvrig er det uforståelig at Kronman ikke inkluderer klassisk bildende kunst og arkitektur i sitt dannelsesseminar ved Yale. For studentenes skyld er det å håpe at de får en miniutgave av The Grand tour til Europa.

Hagtvet glemmer at Yale – som mange andre universiteter i USA og England – er private institusjoner, finansiert av donorer/sponsorer, fonds og studentavgift. I realiteten kan disse universitetene gjøre hva de vil med undervisningsopplegg og forskning, og staten bryr seg ikke. Dette må være en drømmetilværelse for idealister som Hagtvet. Men han arbeider ikke ved et privat universitet. Han er ansatt av den norske stat, og er på statlig lønnsregulativ. Det krever at han innordner seg et helt annet system enn det han beundrer i USA og Storbritannia.

Hagtvet skriver foraktfullt om den ”overfladiske nytte-og profesjonstenkning, som kveler mye av den intellektuelle temperatur og radikale frihet som må være collegets nerve”. Men Staten har rett til å kreve nytte og praktisk utbytte av det som foregår ved de universiteter den selv finansierer. Denne rett innebærer at de som studerer der, primært utdannes til profesjoner i arbeidslivet. Hagtvet ønsker å gjøre som han vil, og bruke verdifull tid til å lære studentene de klassiske ideer, formspråk og erfaringer. Men dette har ikke et statsfinansiert universitet hverken tid eller råd til. Den som sitter på pengesekken, bestemmer, men det vil Hagtvet ikke erkjenne.

Den (klassiske) dannelse som Hagtvedt så gjerne vil at studentene ved UiO skal få med seg, den er det ikke universitetet som skal gi dem. Det er en privatsak for den det gjelder; før, under og etter utdannelsen. De fleste med akademisk utdannelse klarer faktisk å ordne dette dannelsesprosjektet selv. Universitetet skal på sin side kunne forsikre borgerne som har betalt utdannelsen som gis der, om at det som foregår er både nytte- og profesjonsrelatert. Folket har krav på å få vite hva skattepengene deres går til. Og da faller ”klassisk dannelse” ut av pensumlisten.

Hagtvets drømmer om det autonome universitet med fri forskning og klassisk dannelse kan sikkert innpasses i de private institusjoner som ønsker det. I statsfinansierte universiteter må disse idealer naturlig vike plass for markedsstyring, gjennomstrømning og nyttetenkning.

Heller enn å drive med et introvert dannelsesprogram bør de statsdrevne universitetene åpne seg mot det norske samfunnet og invitere allmennheten inn. Det er de som finansierer driften.

 

 

Emneord: Studentforhold, Undervisning Av cand.philol. Leif Osvold
Publisert 3. sep. 2009 10:25 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01

Dette er jeg faktisk enig i. Bernt Hagtvet fortjener all ære for sitt engasjement for bedre og mer dannede studenter. Men hvem vil gå og la seg danne i sju år, og hvem vil betale for det? Bernt blander kanskje sammen et universitsstudium og et på en folkehøyskole. Hans frokostserie er for øvrig glimrende.

Hilsen Jørgen 

Jørgen Herman Vogt Stenersen - 7. nov. 2011 22:32

En del av denne kritikken er skivebom: det finnes førsterangs offentlige  universiteter i USA som deler mye av Hagtvets målsetting. De er blant annet enige i at også 'nyttefagene' og fremtidens profesjonsutøvere trenger en viss akademisk dannelse og bredde. Men de hevder ikke at det skal ta 7 år - og det mener vel heller ikke Hagtvet? Se for eksempel på breddekrav som stilles til undergraduates innen Liberal Arts and Science på Berkeley, et flaggskip blant offentlige universiteter: studenter må ha fag som dekker 7 områder: Kunst/literatur, biologi, historie, internasjonale studier, filosofi og verdier, naturvitenskap (Physical sciences), og samfunnsvitenskap

http://ls-advise.berkeley.edu/requirement/7breadth.html

 

Andreas Føllesdal - 15. des. 2011 11:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere