Finansiering av forskning ved UiO

Det er ingen tvil om at det er store skjevheter i finansieringen av forskningen ved UiO. Vårt team har som høyeste prioritet å få rettet opp disse skjevhetene. Skillet går ikke minst mellom de gruppene som har ekstern finansiering og de som ikke har det.

SKJEVHETER: Rektorkandidat Ole Petter Ottersen og prorektorkandidat Inga Bostad lover at deres team har som høyeste prioritet å rette opp de store skjevhetene i finansieringen av forskningen ved UiO.

SKJEVHETER: Rektorkandidat Ole Petter Ottersen og prorektorkandidat Inga Bostad lover at deres team har som høyeste prioritet å rette opp de store skjevhetene i finansieringen av forskningen ved UiO.

Foto: Ola Sæther

Siden det har blitt stadig vanskeligere å få ekstern finansiering fra Forskningsrådet og andre kilder betyr dette at mange aktive forskere har få eller ingen ressurser å forske for. Det er mange grunner til at vi har havnet i denne ulykksalige situasjonen.

• Forskningsrådets budsjett for frie forskerinitierte prosjekter er altfor lite. Selv prosjekter som får toppkarakter ved fagfellevurdering blir avslått.

• Det lave budsjettet for frie forskningsinitierte prosjekter skyldes at myndighetene ikke har fulgt opp med den satsingen i bredden som de lovet i forskningsmeldingene. Etter Forskningsmeldingen etablerte myndighetene SFF-ordningen og lignende ordninger men ”glemte” satsingen som skulle komme det store flertall av forskere til gode. Dette har ført til en ubalanse som alle rammes av og som skaper friksjoner innad i institusjonen.

• Problemene aksentueres ved at eksternt finansierte stipendiater ikke er fullfinansiert slik at de ”spiser” av UiOs basisbudsjett.

• UiOs budsjettramme er ikke økt i takt med UiOs økende utgifter de siste årene. Eksempelvis har ikke økningen tatt full høyde for lønns- og prisveksten. UiO har ikke hatt en sterk nok røst overfor myndighetene for betydningen av en sterkere satsing på forskning og høyere utdanning. UiO har ikke nådd fram som premissleverandør for finansiering av norsk forskning.

Hva må gjøres?

Vi vil få myndighetene til å innse at vi har et like stort etterslep i investeringene i vår intellektuelle infrastruktur som i vår fysiske infrastruktur og at transportplanen og satsingen på fysisk infrastruktur må følges opp med en innfrielse av løftene i Forskningsmeldingen. Økt investering i vår intellektuelle infrastruktur og en sterk økning i satsingen på fri grunnforskning er en forutsetning for å kunne takle fremtidens utfordringer. Nødvendige strakstiltak er fullfinansiering av eksternt finansierte stipendiater og en fleksibel modell for resultatbasert finansiering.

Ressursfordelingen innad må ta utgangspunkt i at UiO skal være et breddeuniversitet av høy kvalitet. Det må satses offensivt på langsiktig humanistisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig forskning. Bred kompetanse innen disse feltene har verdi i seg selv og er nødvendig for at vi skal bli i stand til å takle den økte kulturelle kompleksiteten til å understøtte demokrati og frihet, og til å erstatte en oljedrevet økonomi med en økonomi basert på nye teknologier og innovasjon.

Det må også finnes et solid kunnskapsgrunnlag for å møte de betydelige utfordringene vi står overfor når det gjelder klima, økologi og helse. Bare hvis vi har kvalitet i bredden kan vi respondere på fremtidens komplekse utfordringer. Det må være en god balanse i ressurstilgangen til de forskjellige fagområdene ved vårt universitet. Ressurser må fordeles slik at alle aktive forskere får midler å forske for. Uten forskningsmidler blir forskningsfrihet en illusjon. Småforskordningen må således opprettholdes og styrkes slik at den enkelte forsker får muligheter til å utnytte sitt potensial.

Det er viktig å ta i betraktning universitetets heterogenitet når det gjelder både organiseringen og ressurstilgangen. Flere organiserings- og finansieringsinstrumenter slik som SFF-ordningen passer bedre for de naturvitenskapelige fagene enn for humaniora og samfunnsvitenskap hvor forskningsmiljøene er organisert på en annen måte.Vi vil aktivt arbeide for å øke ressurstilgangen til disse forskningsmiljøene gjennom etableringen av egnede finansielle instrumenter.
I sum: Ressursene ved UiO må fordeles på en måte som sikrer god balanse mellom utdanning og forskning, god balanse mellom universitetets mange fagområder, og driftsmidler til alle aktive forskere.
Intern omfordeling

Det viktigste er å få gjennomslag for en styrking i UiOs budsjettramme. Men samtidig må det skje en intern omfordeling av ressurser til forskning.

Vi vil gå gjennom all intern aktivitet sammen med Teknisk avdeling og Økonomi- og planavdelingen for se hvordan vi kan sikre kvalitet på driften og likevel kunne frigjøre midler til forskningsstøtte. Vi har foreslått at UiO skal bli et ”grønt universitetet” ved at vi satser enda sterkere enn i dag på å spare strøm, papir og reiseutgifter (det siste ved å benytte det utstyret som allerede er innkjøpt for videokonferanser). Dessuten er det klarlagt at det er et meget betydelig innsparingspotensial ved å forbedre innkjøpsordningen. Vi vil forsere dette arbeidet, i samarbeid med den administrative staben.

Omfordeling må ikke skje ved å legge allerede vedtatte tverrfakultære satsinger på is. Det har vært foreslått å legge inn en tenkepause for Kjemi-Life-Science-bygget. Dette bygget er en viktig del av den tverrfakultære satsingen innen Molecular Life Sciences. Vi vil ikke stoppe framdriften av denne eller andre tverrfakultære satsinger. En omkamp om disse satsingene vil skape splittelse i UiO og vil svekke det tverrfaglige samarbeidet som UiO er så avhengig av.

Omfordeling kan ikke skje ved å hente ressurser fra de som har fått eksterne bevilgninger. Det blir vanskelig å motivere forskerne til å søke om ekstern finansiering dersom de møtes med krav om omfordeling når søknaden er innvilget. Det må være lov å ha ambisjoner om å få eksterne bevilgninger og institusjonen bør ønske slike bevilgninger velkommen. Men UiO kan ikke tillate at ekstern finansiering spiser av basisbudsjettet pga manglende fullfinansiering. Fullfinansiering av stipendiater fra Forskningsrådet må sikres og dette må være en hovedprioritet for det kommende rektorat.

I sum: Ved en gjennomgang av driften sammen med den administrative staben vil det identifiseres betydelige midler som kan omfordeles til forskning og undervisning uten å true kvaliteten på driften. Omfordeling må skje på en slik måte at det ikke skaper splittelse innad i UiO, ikke underminerer fagfellevurderinger, og ikke truer allerede vedtatte tverrfakultære satsinger. Kun ved å stå samlet innad kan vi stå sterkt utad.

 

 

Emneord: Rektorvalget 2009 Av prorektorkandidat Inga Bostad og viserektorkandidater Doris Jorde og Ragnhild Hennum, rektorkandidat Ole Petter Ottersen
Publisert 24. mars 2009 09:14 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01

Til alle stemmeberettigede ved Rektorvalget! Ole Petter Ottersen beskriver hva som må gjøres for at forskningen ved UiO bedre kan ivaretas av et bredt utsnitt av de vitenskaplige ansatte. Det hevdes at man ikke kan omfordele midler som tilkommer forskere fra eksterne kilder, man må kreve fullfinansiering og man må ikke ta fra etablerte tverrfaglige satsninger. Man kan være enig eller uenig i dette, det avhenger vel av om man har fått eller ikke fått tildelt rikelig med midler. Det som underslås er at tidligere dekanus Stein Evensen tok midler fra grunnbevilgningene til hver forsker og ga dem til Temagruppene uten å bry seg med hvordan flest mulig kunne integrerers i slike Temagrupper. Dermed falt til dels mange forskere utenfor og klarte ikke å publisere nok til å få det som nå kalles Småforsk-midler. Videre vet Ole Petter Ottersen at det ikke er enighet hva gjelder bruk av objektive kriterier for kvalitet i biomedisinsk forskning. Han nyter godt av store midler til sine etablerte forskningsprosjekter, men mange andre grupper har oppvist bedre kvalitet og kvantitet med basis i et utvidet begrep for "excellence" og betydning for de internasjonale forskermiljøer (se eks. artikkel av Lars Walløe i forskning.no). Jeg har stilt spørsmål til Ottersen om hva han som rektor vil gjøre med uenigheten hva gjelder vurdering av kriteriene for kvalitet innen forskning, jeg har beskrevet hvordan man (med egen erfaring fra Frankrike) kan fordele eksterne midler mellom forskere, jeg har stilt spørsmål om ikke de som vil undervise mer bør få kanskje bør få egne undervisningsbudsjetter all den tid undervisning skal være forkningsbasert, og jeg har etterlyst tanker om endring av medisinerstudiets undervisning (som er ekstremt ressurskrevende pga innføring av ny studieplan, Oslo-96) slik at kvaliteten heves ved hjelp av en omlegging av pedagogikken. Alle disse spørsmålene har blit møtt med taushet, og det forteller meg at det ideer kommer lett, man vil KREVE fulfinansiering, man vil KREVE at flere forskergrupper får eksterne midler, man vil BESKYTTE den såkalte eliten som får store tildelinger pga. politikernes manglende forståelse av hva som skaper spissforskning. Alt dette uten å overbevise noen om at han klarer å få til noe med de midlene som UiO får hvert år. Dette betyr for meg at empatien for grasrota, som består av mange ekstremt dyktige folk, som skal bære UiO's kultur videre, egentlig ikke er til stede i Ole Petter Ottersens rektor-team. Wyller/Valen har ved alle anledninger presisert at de vil arbeide for en omfordeling av midler til forskning, for således å vise politikerne at det er mulig å avhjelpe det gapet som er skapt (med god hjelp av UiO's egne, overambisiøse fagpersoner) mellom forskerne, slik ar flere kan komme tilbake og skape bredde. Jeg oppfordrer derfor alle mine kolleger ved MedFak og andre ved UiO å stemme Wyller/Valen også. Godt valg! Jan Oxholm Gordeladze, Professor, Ph.D.

jango@uio.no - 29. mars 2009 22:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere