Et møte med cubansk salsa

Vi lærer grunntrinn forover, bakover og til siden. Med og uten armer, hofter og skuldre. Først i tredje timen lærer han oss å danse med en partner. Det hele blir satt i system.

SALSA: Salsadanser Walter Aleman (t.h.) danser med sønnen sin.

SALSA: Salsadanser Walter Aleman (t.h.) danser med sønnen sin.

Foto: Martin Toft

Etter en traurig treningshøst går jeg inn til min kollega, Hanne, og spør: Hva skal jeg finne på nå? I høst har jeg brukt bare tre ganger av den ukentlige halvannen timen til fysisk aktivitet. Jeg har trent på apparatene i Idrettsbygningen- alene - og har ikke vært inspirert. Hanne forteller at hun har meldt seg på salsakurs for nybegynnere.Hver fredag skal hun delta på dette tilbudet i Domus Athletica. Jeg slår til, og vi er fire kolleger fra Informasjonsavdelingen som begynner på kurset.

Juan Carlos Ortega er instruktør. Han er fra Cuba. Ifølge en brosjyre erha "utdannet danser og koreograf på høyt profesjonelt nivå". Det skal snart vise seg at hans pedagogiske evner er på tilsvarende høyt profesjonelt nivå. Juan Carlos starter med å si at vi er sikkert gode skiløpere. Det er ikke han. Når vi går på ski, bruker vi andre muskler enn når vi danser salsa.

Timene bygger han systematisk opp, slik at når det stokker seg for oss,når det blir for mange nye bevegelser, så stopper han opp og terper på de nye bevegelsene, til kroppen vår forstår hva han har ment. Rytmene er unorske, men forfriskende for en frossen, norsk vinterkropp. Vi lærer grunntrinn forover, bakover og til siden. Med og uten armer, hofter og skuldre. Først i tredje timen lærer han oss å danse med en partner. Det hele blir satt i system.

På kurset er det deltakere fra flere fakulteter og avdelinger på Universitetet i Oslo. Og det er faktisk ikke flere enn tre kvinner som er overtallige. Juan Carlos sier at når vi ikke danser med en partner, så skal vi jentene øve på trinnene for oss selv. Vi bytter partner hele tiden - i en sirkel.

Det er da det skjer. Juan Carlos kommer bort til meg og tar dansegrepet. Dagen er reddet. Jeg får danse med salsaeksperten som, ifølge brosjyren "er kjent for sin karisma". Javisst hadde jeg sansen for salsa, men dette var ekstra gøy. Og salsadansing vil jeg fortsette med - midt i arbeidstiden.

 

 

Emneord: Kultur Av Margareth Bentsen
Publisert 6. feb. 2009 14:17 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere