Den besværlige likestillingen

Dersom instituttleder Per Barth Lilje er riktig sitert i Uniforum så forstår han ikke helt hvordan likestillingshensyn kan og skal trekkes inn i tilsettingsprosessen ved UiO.

BEST I LANDET: Nina Holden fra Oslo vant Niels Henrik Abels matematikkonkurranse for 2005. Hun var den første jenten som vant den konkurransen. (Arkivfoto)

BEST I LANDET: Nina Holden fra Oslo vant Niels Henrik Abels matematikkonkurranse for 2005. Hun var den første jenten som vant den konkurransen. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Forsker Margrethe Wold har tre ganger søkt ledige stillinger som førsteamanuensis Institutt for teoretisk astrofysikk. Hun er en av flere kvinnelige søkere som både er funnet kompetent og blitt rangert av den sakkyndige komiteen. Men instituttlederen beklager seg litt halvhjertet over at instituttet ikke kan gå til det historiske skritt å ansette en kvinne, for første gang i instituttets 75-årige historie. Han viser til at Hovedavtalen i staten og ”Regler for tilsetting i professorater og førsteamanuensisstillinger ved Universitetet i Oslo” ikke tillater radikal kjønnskvotering. Mens hun på sin side finner det udemokratisk, uetisk og urettferdig at instituttet ikke kjenner sin besøkelsestid.

Det foregår en generasjonsoverføring på instituttet, og kommer det ikke kvinner inn nå i denne runden, kan det gå en hel generasjon til neste anledning. Per Barth Lilje håper, men mener tydeligvis at det er lite han som leder kan gjøre.
Det er feil. Likestillingspolitikken ved UiO er et lederansvar. Og moderat kjønnskvotering er bare ett virkemiddel. UiO har en tydelig ambisjon om at hensynet til likestilling skal trekkes inn i alle ledd og vektlegges på ulike måter gjennom hele prosessen fra utlysning til tilsetting.

Neste gang må lederen for Institutt for teoretisk astrofysikk opprette er søkekomite, og sørge for at stillingens faglig innhold blir spesifisert slik at den omfatter og gjerne fremhever fagprofilen hos de potensielle kvinnelige søkerne. Aktivt rekrutteringsarbeid er en forutsetning, og rekrutteringssituasjonen skal inngå i begrunnelsen for at stillingen lyses ut som den gjør. Dette vil være helt legitimt på et institutt som nå har sjansen til å få tilsatt en – eller kanskje to – kvalifiserte kvinner.

Den sakkyndige komiteen skal gjøre sin del av jobben, og når de rangerer søkere er det ikke nok at de sier at forskjellen er ”klar”. Det har vært likestillingsarbeidet svøpe at sakkyndige komiteer nesten alltid peker på at forskjellen mellom en mannlig og en kvinnelig søker er ”klar”. De foregriper på denne måten bestemmelsen om at kvinner skal foretrekkes når de har ”tilnærmet likeverdige kvalifikasjoner”. Det skjer aldri.

Men nå er tilsettingsreglementet ved UiO nettopp endret. Søkerne kan i første omgang inviteres til å sende inn en kort søknad med CV og publikasjonsliste, og så velger søkekomiteen ut og begrunner hvilke søkere som er aktuelle og bør gå videre i prosessen. Både søk og utvelgelse skal være rettet mot UiOs målsetning om å rekruttere flere kvinner til vitenskapelige stillinger. Neste steg i prosessen er å innhente vurderinger fra den sakkyndige komiteen. Men selve innstillingen lages ikke av dem. Det påhviler innstillingsmyndigheten å foreta helhetlige vurderinger av både faglige og samfunnsmessige behov – noe som også omfatter kjønnssammensetningen i fagmiljøet. De søkerne som de sakkyndige på vitenskapelig/faglig grunnlag har rangert som de beste, skal vurderes ytterligere med tanke på deres personlige kvalifikasjoner for stillingen.

På Institutt for teoretisk astrofysikk er det særlig viktig å løfte fram de kvinnelige søkeres kvalifikasjoner som medarbeider, miljøskaper og i forhold til samarbeid. Det er i tråd med likestillingsbestrebelsene å få en tokjønnet lærerstab – ikke minst av hensyn til studentene. Som hovedregel skal det innkalles til intervju. Dette intervjuet skal ikke ”slutte seg til de sakkyndiges innstilling”, men nettopp få fram ytterligere opplysninger om og vurderinger av hver søker, slik at det blir mulig å trekke inn andre hensyn.

Endelig skal tilsettingsmyndigheten har ansvar for å vurdere likestillingsaspektet ved tilsettingen. Hvert institutt må passe på at de over tid ikke favoriserer mannlige rekrutter, men i stedet øker antall kvinner i faste vitenskapelige stillinger. For UiOs mål er at kjønnsfordelingen skal bli omtrent slik som den er blant dem som avlegger doktorgraden i fagkretsen.

Alle er for likestilling mellom kvinner og menn, men det krever et visst mot å gjennomføre det. Med det nye tilsettingsreglementet behøver det ikke være så besværlig – verken på Institutt for teoretisk astrofysikk eller andre steder.
 

 

Emneord: Likestilling Av psykologiprofessor Hanne Haavind
Publisert 31. mars 2009 10:13 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere