Bevar Småforsk!

Færre frie midler til grunnforskning vil ramme alle de forskere som publiserer mye, jevnt og godt, men ikke hører til i noen av de få, store spissmiljøene, mener professor Hanne Gram Simonsen, kandidat for de vitenskapelige tilsatte ved valget til Universitetstyret 25-28 mai.  

Forskningsmeldingen er skuffende lesning for universitetsforskere. Spesielt for forskere innen HUMSAM-feltet er det få lyspunkter å spore – meldingen kunngjør flere store satsinger, men humaniora og samfunnsfag er ikke blant dem. Og over hele linjen er det de store satsingene som poengteres, mens forskningen i en mindre skala ikke tilgodeses. Det betyr enda færre frie midler til grunnforskning, og det vil ramme alle de forskere som publiserer mye, jevnt og godt, men ikke hører til i noen av de få, store spissmiljøene.

Jeg hører ikke til blant dem som klager mest over at vi forskere må bruke altfor mye av vår tid til ørkesløse søknadsprosesser. Mange gode prosjekter ser dagens lys gjennom planleggingen av slike søknader, og det fører til mer og bedre forskning. Selv om søknadene vi sender inn, ikke får uttelling i konkurransen om forskningsrådsmidler, er den eksterne evalueringen vi får, nyttig for å gjøre prosjektene enda bedre. Men enda viktigere: noe av det som har gjort at man ikke helt har gitt opp når man år etter år ser at man ikke har vunnet i NFRs lottotrekning, er at vi har hatt en ordning som heter Småforsk. Denne ordningen har sikret at aktive, jevnt publiserende forskere allikevel får noen midler til for eksempel å holde kontakt med kolleger internasjonalt, til forskningsassistanse, til hjelp til datainnsamling, og den har vært et sentralt virkemiddel for å opprettholde den viktige bredden i forskningen, som er et av UiOs varemerker og kvalitetsstempler i internasjonale rankinger.

Nå signaliserer NFR at de ikke vil fortsette denne ordningen ut over 2010. Det er ikke sikkert vi klarer å overbevise NFR om at det er en dårlig idé. Men da må vi sørge for at universitetet på andre måter klarer å opprettholde en tilsvarende ordning. Fra idretten vet vi at uten bredde får vi ikke frem spissene. I tillegg er det dårlig politikk å ikke gi alle aktive forskere et minimum av midler til å utføre jobben sin, den delen av jobben som skal utgjøre halvparten av arbeidstiden. Når vi nå skal slåss for bedre forskningsfinansiering generelt ved universitetene, er noe av det viktigste å sørge for forutsigbarhet for den enkelte forsker ved å bevare Småforsk.

 

Av Hanne Gram Simonsen
Publisert 18. mai 2009 15:28 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere