Nettsider med emneord «undervisning»

Om UiO hadde oppfylt regelverket om universell utforming av læremiddel, ville rekninga ha kome på 100 millionar kroner. Det seier Tomm Eriksen og Ida Meland  i  USIT som arbeider med universell utforming av digitale tenester på UiO.

Beregningsvitenskap og kinesisk hadde kanskje blitt mitt studievalg om jeg kunne startet på nytt, men hver enkelt student må selvsagt finne sin egen vei.

Regjeringa gir 48 millionar kroner ekstra til å opprette 1 000 nye studieplassar ved universiteta og høgskulane. Plassane blir oppretta med tanke på ukrainske flyktningar som vil ta høgare utdanning. 

- Livslang læring er helt vesentlig for å henge med på den fjerde industrielle revolusjonen. Uten det blir fremtiden en fest for de spesielt interesserte, mener Silvija Seres.

Studentenes rettsikkerhet er viktig, men den kan sikres på mange ulike måter som legger mindre begrensinger på den faglige autonomien og arbeidet med å utvikle utdanningskvalitet generelt.

Regjeringen foreslår å utsette en ordning med to sensorer under eksamen. – En utsettelse gir oss mulighet til å gjøre en helhetlig gjennomgang av alle reglene om eksamen, sensur, klage på eksamen og klage på formelle feil ved eksamen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. 

Matematisk-Naturvitenskapelig Studentutvalg (MNSU) har kåret professor Marianne Fyhn fra Institutt for biovitenskap til Årets foreleser 2021.

Det skal bli mogleg å få inn studietilbod i miljø på ulike disiplinprogram.  På Utdanningskonferansen 2021 vil førsteamanuensis Ursula Münster forklara korleis. – Det gler eg meg til, seier viserektor for utdanning, Bjørn Stensaker.

Svenske elever er gode på læringsstrategier, danske lærere er flinke til å få i gang klassediskusjoner og finske lærere skårer høyt på presentasjon av fagstoff. Men det er ett område hvor alle de nordiske landene utmerker seg, ifølge UiO-professor Kirsti Klette. 

I formiddag opnar kunnskapsminister Guri Melby Senter for spesialpedagogikk og inkludering på UiO.

No har partane i arbeidslivet, dei frivillige organisasjonane, Universitets- og høgskulerådet og Kunnskapsdepartementet  underskrive ein avtale om arbeidslivsrelevvans.  Målet er å få til betre samanheng mellom det studentane lærer og det som skjer i arbeidslivet. 

Målet er en god kombinasjon av fysisk og digital undervisning.  Ferdighetsbasert læring, yrkesrelevans, korte videosnutter og «drop-in poliklinikk» er noen av stikkordene.

Måndag 23. august møtte HF-studentar opp til den første fysiske førelesinga i det engelskspråklege kurset «Introduction to audiovisual aesthetics» på Institutt for media og kommunikasjon. Det var første gong det heller ikkje var noko krav om at studentane måtte halda seg 1 meter frå kvarandre. 

No kan studentane sitja nær kvarandre igjen både i auditoria og på grupperomma på universiteta og høgskulane. Det har regjeringa bestemt i dag. – Det er eg veldig glad for, seier Bjørn Stensaker som er ny viserektor for utdanning på Universitetet i Oslo. 

Studenter trenger ikke lenger holde en meter avstand til hverandre på grunn av smittevern. Det har regjeringen bestemt i dag. 

Jussprofessor Malcolm Langford er en av de seks nye meritterte underviserne ved Universitetet i Oslo. Les hvem de andre er.  

– Det er for lite debatt om undervisning, mener prodekan på Det humanstiske fakultet Gunn Enli. Undervisning post-korona er hovedtemaet i vårens sesong av podkasten «Undervisningsplikten». 

Regjeringen ønsker å åpne opp for at statlige høyskoler og universiteter kan gjenbruke innhold fra ordinære utdanninger når de utvikler tilbudene til arbeidslivet.

Under koronapandemien har undervisningstid gått ned for alle studenter, mens tid til egenstudier har gått opp. De faglig ansatte har brukt mer tid på undervisning og mindre på forskning. Det viser funn fra en ny NIFU-undersøkelse. 

Først i slutten av mai kan det bli økt fysisk undervisning på universiteter og høyskoler. Det går fram av gjenåpningsplanen som statsminister Erna Solberg presenterte i Stortinget i formiddag.

Praksis i flere studier, flere delte stillinger mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet og mer aktive læringsformer som minner om arbeidslivet. Dette er blant regjeringens forslag for å skape bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv.

Med to postdoktorar i Etiopia og 43 på heimekontor i Noreg er dei digitaliserte fagfellebaserte mentorgruppene på medisin grenseoverskridande. Målet er at deltakarane ein dag skal bli professorar.