Nettsider med emneord «Universitetsstyrevalget 2021»

Faste vitenskapelige ansatte på HF kastet seg over eValg, mens andre fakulteter og grupper hadde en god del flere hjemmesittere. Se hele oversikten!

For fire år siden slo advokatfirmaet Kluge fast at UiOs praksis i styrevalg ikke er i tråd med eget valgreglement. Det har universitetet foreløpig ikke gjort noe med.

UiOs valgstyre har nå kunngjort resultatet av universitetsstyrevalget. Se hvem som ble valgt inn og hvor mange som stemte!

Styrevalet ved Universitetet i Oslo blei forlengja fram til klokka tolv i dag. Grunnen var  problem med det elektroniske valsystemet. 

I de fleste sammenhenger hvor kompetanse- og karriereutvikling er på agendaen og tiltak og handlingsplaner utformes, er vitenskapelig ansatte målgruppen.

Valgmøtet som universitetet arrangerte 2. juni, ligger nå på UiOs nettside. – At møtet ble arrangert under og ikke etter valget, er i  tråd med mine anbefalinger, sier kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné. 

Hvem sitt ansvar er det om byråkratisering stikker kjepper i hjulene for den faglige virksomheten? Dette svarte de teknisk-administrative styrekandidatene.

Viktor Balch Barth vil ha færre eksterne universitetsstyremedlemmer. Linda Joelsson brenner for  bærekraft. Elisabet García González vil ha flere  internasjonale vitenskapelige representanter i styrende organer. Men samtlige støtter Stian Koglers forslag til hvordan arbeidsvilkårene for de midlertidig vitenskapelig ansatte kan bli bedre.

– Mange forskarar kjem frå andre kulturar og er vande til å hoppa når professorane seier hopp. Ei slik intellektuell trakassering må me taka på like stort alvor som seksuell trakassering. Det sa styrekandidat Jan Helge Solbakk under valdebatten på UiO i dag.

UiO må sette faglig frihet og god personalbehandling foran «byråkratiske verdier».

Jeg mener todelt ledelse er å foretrekke på fakultets- og instituttnivå, men er åpen for at lokale forhold kan gjøre enhetlig ledelse til en god løsning enkelte steder.

Valstyret og UiO sentralt bør læra til neste styreval, og ikkje leggja debattmøtet til ein dag midt under valet. Då vil det bli lettare tidleg å setja seg inn i kva dei ulike kandidatane står for.

Forsikringen om at dette lar seg ordne på udillematisk vis – altså at det lar seg gjøre uten at det faktisk eller opplevd går ut over noen menn – er naivt å tro.

Jeg har større tro på målrettede grep enn generelle tiltak. Jeg kan derfor ikke svare Solbakk med hvilke strukturelle grep jeg ønsker å gjennomføre.

Den viktigste støtten jeg fikk på veien til kvalifisering kom fra kolleger utenfor organiserte programmer. I mitt nettverk eksisterer det en kultur for å støtte andre.

Faglig dyktighet er en forutsetning for god akademisk ledelse ved UiO på alle nivå, men det er ikke nok.

Jeg er skeptisk til todelt ledelse ved vårt universitet, men her er viktige nyanser avhengig av nivå.

I spørsmålet om å rekruttere flere kvinner til faste vitenskapelige stillinger, professorstillinger og akademiske lederstillinger ved UiO er det ingenting å lure på.

I motsetning til Jordheim er det ett «dilemma», for å bruke hans uttrykk, jeg ikke har glemt i min valgplattform; gapet mellom kvinner og menn i faste akademiske stillinger.

Jeg ser ingen grunn til at debattene om sentrale temaer i universitetspolitikken skal føres som om vi befant oss i henholdsvis herre- og damegarderoben.

Mitt ønske om å beholde valgt rektor trumfer mitt eget syn på todelt ledelse på toppen.

Johansen begrunner ikke hvorfor todelt ledelse på lavere nivå er «en dårlig ide», mens han tilsynelatende ikke har problemer med en todelt ledelsesstruktur høyere opp i systemet.

– Det har blitt ein inflasjon i mellombels vitskaplege stillingar som stipendiatar og postdoktorar, seier stipendiat Viktor Balch Barth. Det vil han gjera noko med. Men først må han bli vald som representant for dei mellombels vitskaplege i Universitetsstyret.

Gjelsvik er motstander av de sentrale satsingene, mens jeg mener at det ikke er satsingene i seg selv som er problemet. 

– Det er viktig å kjempa for ein tillitskultur ved UiO som organisasjon før det er for seint, slik me har sett i andre etatar. Det meiner Helene Amundsen Nissen-Lie som er ein av dei seks som konkurrerer om å få representera dei faste vitskaplege i Universitetsstyret.