Nettsider med emneord «Språkpolitikk»

For første gong har Universitetsstyret nytta seg av simultantolking for ein utanlandskspråkleg representant. – Det viser at UiO meiner alvor med inkludering, seier Elisabet García González.

Vi som driver med vitenskap skal både være presise og uttrykke usikkerhet. Vi behøver ikke så mange «såkalte» språklige mellom-ord. Jeg er for at man lærer seg å snakke folkelig og forståelig, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby. 

Vårt syn er at vitskapleg publisering bør skje på dei språka som er relevante for forskingsresultata og forskarfellesskapen, skriv direktør Åse Wetås i Språkrådet. 

Valg av språk kan ikke bestemmes av finansieringsmuligheter, det må bestemmes av hvilke lesere en monografi eller artikkel sikter mot, skriver Arnved Nedkvitne. 

Regjeringen viderefører satsingen på åpen tilgang til norskspråklige forskningstidsskrifter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

Det er ikke slik at de fleste vi slipper inn er for dårlige i engelsk. Det er nærmere slik at de er mye flinkere enn de fleste middelmådige norske byråkrater. Jeg synes faktisk dette urimelige språktestkravet er både flaut og unødvendig, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby. 

Jeg ønsker at integreringspolitikken skal få flere i utdanning og jobb, og at flere deltar i små og store fellesskap. Da er språk nøkkel, skriver kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Språkrådet ber Det medisinske fakultetet om å behandla på nytt kravet om at disputas og prøveførelesing alltid skal vera på det same språket som doktoravhandlinga.

Det medisinske fakultetet i Oslo sier med sine forskrifter at kommunikasjon med andre forskere er viktigere enn kommunikasjon til brukerne. Og de gjør norsk språk til noe mindreverdig, skriver medisinprofessor Johanne Sundby.

Det medisinske fakultetet har nyleg stramma inn på reglane for å gi dispensasjon for talemål under disputasar. Både nykreert doktor Guro Haugen Fossum og avdelingsleiar Jørund Straand ved Avdeling for allmennmedisin reagerer sterkt.

Talemålet under disputasen skal alltid vera på det same språket som avhandlinga er skriven på. Det går fram av dei oppdaterte reglane for doktorgradsprøvven ved Det medisinske fakultetet som dekan Ivar Prydz Gladhaug godkjente 29. mai.

Medisin gir no dispensasjon for at ei prøveførelesing kan haldast på norsk før ein disputas, sjølv om avhandlinga er på engelsk. Biologiprofessor Kristian Gundersen synest praksisen likevel er for streng.

Guro Haugen Fossum ville gjerne forsvara avhandlinga si på norsk under disputasen på Universitetet i Oslo. Derfor bad ho den sakkunnige komiteen om å senda inn ein søknad om dispensasjon frå kravet om engelsk. Svaret var eit kontant nei frå Det medisinske fakultetet.

Engelsk kan bli undervisningsspråk på master i lingvistikk ved UiO frå 2020. Språkrådets direktør Åse Wetås meiner dette er svært uheldig.

Det hjelper ikkje å prate om det – bruk av norsk språk må premierast på lik linje med engelsk, meiner jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen.

Knapt ti prosent skriv doktorgradsavhandlinga på norsk, og under ein prosent skriv ho på nynorsk

Universitetet i Bergen vil ikke innføre engelsk som undervisningsspråk på masternivå, slik NTNU gjør. – Det er å gå veldig langt, sier rektor Dag Rune Olsen.

Universitet og høgskular bør jobbe meir aktivt og gjennomtenkt med å legge til rette for norsk og engelsk som parallelle språk, meiner Iselin Nybø.

– Diskusjonen i Uniforum viser at også andre fag kan tape på at norsk ikke ansees som forskningsspråk, og at tidligere forskning kan bli ukjent. Dette er altså store og viktige spørsmål for Norge og ikke minst for vitenskapen, skriver professor Janne Bondi Johannessen ved MultiLing og Tekstlaboratoriet ved UiO i denne kronikken. Nå lanserer hun sju språkråd.

Er CEES kompetent til å produsere nyskapende norsk historieforskning? Det spør Arnved Nedkvitne i et svar til forskerne Sanne Boosenkool og Bastiaan Star.

Er «cyclostyle» og «abbeddøme» ord du ofte brukar? Ikkje det, nei. No forsvinn dei truleg frå ordbøkene.

For å sikre at norsk held fram å vere det dominerande språket i Noreg, er det viktig å styrke stillinga til norsk språk på mange område. Eit av dei viktigaste områda å hindre dette domenetapet på er akademia., skriv leiar i Noregs Mållag, Magne Aasbrenn.

- Vi ønsker økt internasjonalisering og da vil det bli mer engelsk, sa rektor Gunnar Bovim da Språkrådet inviterte til debatt om bruken av engelsk i undervisning, forskning og formidling.

Det fins verken faglige eller samfunnsmessige grunner for å avvikle portugisisk ved UiO, skriver professor Diana Santos om det hun mener er nedbyggingen av portugisisk på UiO.

– Heile internasjonaliseringsdebatten er oppkonstruert og ei avsporing. Det meiner biologiprofessor Nils Chr. Stenseth. – Kritikken er eit nesten pinleg bomskot, synest professor i statsvitskap, Øyvind Østerud.